Guri Spilhaug

Innspill fra NK TSB til omorganisering av egen tjeneste
Status:
Fagfeltet TSB har vært spesialisthelsetjeneste i 15 år og er tidlig i sin utviklingsfase. Fagfeltet ble ved opprettelsen beskrevet som et selvstendig helsefagområde, likeverdig med somatikk og psykisk helsevern og ikke underlagt disse. Behandlingstilbudet innenfor somatiske og avdelinger innen psykisk helsevern er ikke innrettet mot og dekker ikke behovet for pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk og rett til TSB etter spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Fagområdet bygger på tverrfaglighet (medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig) og det er særlig krav om at komplett kompetanse må være tilstede i rettighetsvurdering, utredning og behandling, noe som gjør helsefagområdet særskilt i forhold til annen spesialisthelsetjeneste. Det er stor mangel på spesialister.
Det tjenestetilbudet som fantes da spesialisthelsetjenesten i 2004 fikk ansvaret for TSB, utgjør fremdeles en stor andel av dagens kliniske tilbud, med en høy andel av plasser for langtidsbehandling i døgninstitusjon. Ikke alle helseforetak tilbyr alle basistjenester (akutt – avrusning – døgnbehandling – poliklinikk – ambulant tjeneste) i en samlet avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, og nasjonale oversikter viser at pasienter i realiteten ikke har lik tilgang på nødvendige og likeverdige tjenester.
Fagfeltet har ikke en solid kunnskapsbase, noe som påpekes i de nasjonale faglige retningslinjene hvor de fleste av anbefalingene er basert på konsensus og ikke forskning. Fagutviklingsaktiviteter er prioritert både lokalt og regionalt. Fagfeltet er i positiv utvikling og det er blant annet godkjent et eget medisinsk kvalitetsregister (KvaRus) som tas i bruk 1.1.2020. Det er fra 1.12.2014 etablert en egen spesialitet for leger i rus- og avhengighetsmedisin og pr nå er det 128 godkjente legespesialister. I tillegg er det eksisterende spesialiteter for psykologer og sosionomer/sykepleiere. Forskningsaktiviteten øker.
NK TSB skal dekke kompetanseoppbygging innenfor alle former for rus- og avhengighetsproblematikk og kvalitetssikre behandlingstilbudet til pasienter i meget ulike målgrupper. Tjenestetilbudet er sammensatt av tilbud i helseforetakene, hos mange private aktører som har avtale med RHF og fritt behandlingsvalgleverandører med tidsbegrenset godkjenning fra HELFO. Tjenestetilbudet kan fremstå som uoversiktlig for pasienter, pårørende og henvisere. Helseforetakene har kommet ulikt i oppbyggingen av egne tilbud og ikke alle basistjenester er tilgjengelige i alle sykehusområder.
Hvorvidt 10 år er en tilstrekkelig tidshorisont for Nasjonal kompetansetjeneste TSB, avhenger av utviklingen av tjenestetilbudet i årene som kommer. Det bør være tilgjengelige basistjenester i alle sykehusområder slik at alle pasientgrupper får sine behandlingsbehov dekket med kunnskapsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder. Det forutsetterøkt innsats på bredden av klinikk nær forskning, at resultat fra relevant forskning er tilgjengelig, at nasjonale faglige retningslinjer er tatt i bruk, at kvalitetsregisteret KvaRus er implementert i hele landet og at det er tilgjengelig spesialister i alle enheter. Det forutsetter også at det etableres en struktur for og finansiering av universitetssykehusenes oppgaver med å vedlikeholde kunnskapen for alle aktører i den aktuelle regionen.

Dersom nasjonale kompetansetjenester avvikles, må kompetanseoppbygging i TSB videreføres innenfor en annen organisering og med sikret finansiering.
For å styrke videre fagutvikling og tjenestetilbud til pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblemer er det viktig å forstå og anerkjenne fagområdets egenart. Et godt kommunalt tjenestetilbud til pasienter med rus- og avhengighetsproblemer er avhengig av en tilgjengelig spesialisthelsetjeneste som dekker alle basistjenester. NK TSB skal rette sin virksomhet mot spesialisthelsetjenestens enheter for rus- og avhengighetsbehandling og være en ressurs for kompetansesentre og miljøer som retter seg mot det kommunale tjenesteapparatet.
Det er utvilsomt av stor betydning at fagfeltet følges opp i overskuelig fremtid av en sentralt plassert ressurs som Nasjonal kompetansetjeneste TSB. NK-TSB bør derfor fortsatt være organisert som en del av landets største universitetssykehus, med organisatorisk nærhet både til klinikere og akademia. På den måten skaper vi synergier med avdeling rus og avhengighet (ARA) i Oslo Universitetssykehus og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) i Universitetet i Oslo.
Det er i dag flere regionale og nasjonale kompetansemiljøer som berører rusfeltet både nasjonalt mot spesialisthelsetjenesten (bl.a NK-ROP og SANKS), og regionalt mot kommunene (KoRus og NAPHA). NK TSB vil advare mot å organisere disse ulike tjenestene sammen under én ledelse. Det vil tildekke at oppdragene er ulike og at det er store forskjeller i behovene for kompetanseheving i kommune og spesialisthelsetjeneste og også innenfor de to fagområdene psykisk helsevern og TSB. Lederlinjen vil bli lang og toppleders ansvar må nødvendigvis bli meget overordnet.
Vi mener det er viktig å synliggjøre oppgavefordeling mellom de ulike aktørene, og det kan skje ved at det utvikles en nasjonal kompetansespredningsplan. Dette bør gjøres uavhengig av organisering av de enkelte tjenestene.
Fagområdet TSB har behov for bedre kunnskapsbase og å kunne støtte seg til anbefalinger i retningslinjer som er evidensbaserte og bygger på forskning. Fagområdet er unikt og behovet for kompetanseutvikling i spesialisthelsetjenesten dekkes ikke innenfor andre kompetansetjenester/sentre/miljøer. Pasientgruppen som skal sikres god behandling er uensartet, og samlet tjenestetilbud i mange sykehusområder dekker ikke alle basistjenester tilfredsstillende. Det store antallet tjenesteleverandører kan oppleves som lite oversiktlig og tjenestetilbudet som fragmentert.
Forslag til videre organisering dersom nasjonale kompetansetjenester avvikles i nåværende form:
• NK TSB hører til kategori 2, tidshorisonten er avhengig av flere faktorer.
• NKTSB får sitt oppdrag gjennom oppdragsdokumentet fra HOD.
• NK TSB er organisert i landets største avdeling for TSB, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling i OUS. Nærhet til og aktivt samarbeid med klinisk virksomhet i et universitetssykehus er viktig og med Universitetet i Oslo.
• NK TSB har tett dialog med alle regionale helseforetak, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet og rapporterer sin virksomhet gjennom styringsdialog og årsrapport som svarer ut oppdragsdokumentet.
• NK TSB organiserer i dag mye av sin virksomhet knyttet til gjennomføring av oppdraget i prosjekter. Dette er hensiktsmessig også i videre drift.
• NK TSB beskriver sin virksomhet i strategisk plan i samsvar med oppdragsdokument og denne planen er del av en nasjonal kompetansespredningsplan