Guri Spilhaug

Innspill fra NK TSB til styringssystemet for kompetansetjenester
De nasjonale kompetansetjenestenes oppdrag er beskrevet i forskrift, og mandatet er altså likelydende på tross av at de retter seg mot ulike fagfelt i spesialisthelsetjenesten. Noen kompetansetjenester retter seg mot behandling av enkelttilstander, mens andre retter seg mot tilstander for en demografisk avgrenset målgruppe eller et symptombilde. Fagfeltene som de nasjonale kompetansetjenestene dekker, har også svært ulik kunnskapsbase, og de opererer innenfor ulike faglige rammer knyttet til organisering, ledelse, bemanning, finansiering m.v.
Det er utfordrende å etablere ett overordnet, generelt styringssystem når oppgavene til de nasjonale kompetansetjenestene er så ulike. Et nytt/endret styringssystem må etter vårt syn legge til grunn både systemrevisjon og faglig revisjon, og forholde seg til det enkelte fagfelts organisering og struktur.
Regional kompetanseoppbygging er viktig. I et fagområde som i forhold til annen spesialisthelsetjeneste har kommet relativt kort med kompetanseoppbygging er det nødvendig å satse langsiktig på kompetanseoppbygging på tvers av regionene Nasjonalkompetanstjeneste TSB har i alle våre prosjekter fokus på regional kompetanseoppbygging. Erfaringen viser at det er ulike utfordringer i de ulike regionene avhengig av hvilket tema det er snakk om.
Et styringssystem må dekke alle deler av kompetansetjenestens aktivitet. NK TSB har valgt å organisere store deler av aktiviteten i en prosjektportefølje som gir god oversikt over all virksomhet og åpner for videre utvikling/nødvendig justering for å nå målsettingen om tjenesteutvikling og realisering av gevinster. Denne organiseringen gjør at vi regelmessig kan måle og styre våre aktiviteter slik at de når alle helseregioner. Prosjektorganisering gir også gode rammer for tett samarbeid med det kliniske fagfeltet og andre aktører ved at ressurser fra TSB-aktører hentes inn i prosjektene i styringsgrupper, referansegrupper, prosjektgrupper m.v.
Slik organisering understøtter Veilederens beskrivelse av styringssystem:
«For å skape mer dynamisk styringssystem, samt bedre dokumentasjon som grunnlag for styring av dette området, skal det etableres resultatmål og et system for dokumentasjon av resultatoppnåelse av de oppgavene som er tilrettelagt de ulike nasjonale kompetansetjenestene. Etablering av interne dokumentasjonssystemer for monitorering av aktivitet, resultatmål og måloppnåelse vil kunne vise bruk og effekt av nasjonale kompetansetjenester. (s.17)»

NK TSB retter sin virksomhet mot et helt helsefaglig område i spesialisthelsetjenesten: Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Dette fagområdet er ett av tre som helseforetakene skal romme, likestilt med somatikk og psykisk helsevern. Fagområdet skal levere lovpålagte tjenester til pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblematikk. Oppdraget om kompetanseheving og bedre pasientbehandling i TSB retter seg dermed ikke mot én spisset enkelttilstand, men mot alle pasientkategorier i TSB.
Det er mange ulike kompetansemiljøer, nasjonale og regionale, med oppgaver å ivareta fagutvikling innenfor rusfeltet. Mange av disse ivaretar først og fremst kompetanseoppbygging i kommunene (NAPHA, KoRus m.fl), mens andre har mer tilstandsspesifikke oppdrag. Oppdragene til de ulike kompetansemiljøene bør være tydelig innrettet mot målgruppene og fagområdene de skal dekke. Samtidig ser vi at overlappende virksomhet kan være en utfordring, og det er derfor viktig å samarbeide for at tjenestene skal utfylle hverandre.
Alle kompetansemiljøer (også innenfor fagområdene somatisk og psykisk helsevern) bør beskrive sin virksomhet/sitt oppdrag i form av en egen plan. Disse bør inngå i en overordnet, nasjonal kompetansespredningsplan som beskriver oppgavedelingen mellom alle nasjonale/ regionale kompetansemiljøer som rettes mot spesialisthelsetjenesten og kompetansesentre/miljøer som rettes mot kommunene.
Styringssystemet må sees i sammenheng med kompetansetjenestenes oppdrag, strategi, planer og konkrete virksomhet.

Oppsummert:
• Styringssystemet må forankres både i systemrevisjon og i faglig revisjon.
• Styringssystemet må tilpasses den enkelte kompetansetjenestens oppdrag, som for eksempel ved kategorisering.
• Styringssystemet må ta høyde for at kompetansetjenestens virksomhet forholder seg til fagfeltets eksisterende organisering og struktur.
• Styringssystemet kan bli mer konkret og tydeligere dersom kompetansetjenestens oppdrag organiseres i prosjekter, som samlet dekker oppdraget og svarer ut behovet for kompetanseheving på lokalt og regionalt nivå.
• Styringssystemet innrettes mot kompetansetjenestenes strategiske plan og virksomhetsplan som inngår i en overordnet nasjonal kompetansespredningsplan for det aktuelle fagfeltet/oppdraget.
• Styringsstrukturen bør inneholde et element av dialog mellom eier og tjeneste.