Guido Alves

Det skisseres et forslag med to kategorier, hhv «funksjon opplæring» og «funksjon kompetansebygging» med driftsrammer på hhv 5 og 10 år. Et mer varig perspektiv for drift er det ideelle for vår tjeneste, og mer i tråd med virkeligheten i fagfeltet. Det åpnes for mulig forlengelse innenfor regelverket, noe som kan bidra til et lengre tidsperspektiv på tjenestene selv om dette er basert på evaluering. Det kan ikke underslås at nasjonale kompetansetjenester ofte drives og utvikles av ildsjeler i fagmiljøene med relativt små ressurser. En for kort tidshorisont kan virke demotiverende, og usikkerhet rundt fremtiden og videre status kan frarøve tjenestene kompetente fagfolk med stor gjennomføringsevne. Et annet poeng er at man kan stå i fare for å underminere statusen til tjenestene. Ved for korte tidshorisonter risikerer man også å tape gjennomslagskraft ut mot målgruppen(e). Vi mener derfor at det er svært viktig å sikre en formell status for en tjeneste videre, også utenfor styringssystemet. I tråd med synspunktet til Helse- og omsorgsdepartementet mener vi det er behov for å ivareta flere funksjoner tillagt kompetansetjenestene. Dersom regionale fagmiljøer skal overta nasjonale oppgaver, kan man risikere konkurranse om retning i fagutvikling og nasjonal konsensus kan stå i fare. Regional kompetansebygging vil fra vårt ståsted ikke være tilstrekkelig for at brukerne i alle deler av landet sikres et likeverdig tilbud. Et nasjonalt koordineringspunkt kan være nødvendig for å sikre en helhetlig nasjonal tanke. I forlengelsen av dette er det vanskelig å se for seg regionale enheter som finansierer og driver forskning på et tilstrekkelig høyt nivå, samt utarbeider undervisningsmateriell, informasjonsmateriell, veiledere, tidsskrift, drifter nettverk og nettsider med nasjonalt nedslagsfelt. Dette bør sikres med en videreføring av en nasjonal enhet også utenfor styringssystemet.