Frederik Kragerud Goplen

Styringssystemet bør prioritere tydelighet og forutsigbarhet for tjenestene. Dersom en tidsavgrensning til 5 eller 10 år ønskes, bør dette kommuniseres ved å definere tjenestene eksplisitt som prosjekter, og finansieringen bør være begrenset til prosjektperioden.

En slik tidsavgrensning bør likevel ikke benyttes på eksisterende tjenester siden disse er opprettet under andre forutsetninger og i mange tilfeller allerede har eksistert i mer enn 10 år. Det er uklart hvilken betydning en slik kategorisering vil ha for de sistnevnte tjenestene. Her bør det i stedet gjøres en konkret vurdering av hver enkelt tjeneste med tanke på videreføring eller avvikling i henhold til forskriftens §4-1, dvs basert på enten at vilkårene som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller at det ikke lenger er behov for å opprettholde tjenesten.

I tillegg til prosjekter på 5 eller 10 år, bør det finnes tjenester innenfor områder der det antas å være et varig og langsiktig behov for kompetansespredning, f.eks. innenfor små fagmiljøer. I et lite fagmiljø vil det være urealistisk at helsepersonell over hele landet skal bygge opp og ikke minst vedlikeholde kompetanse innen sykdommer de sjelden ser selv. Det vil dessuten være stor fare for at opparbeidet kompetanse går tapt som følge av stadig utskifting av helsepersonell. Dette kan i sin tur føre til store forskjeller i helsetilbudet i ulike deler av landet.

Det bør derfor fortsatt finnes kompetansetjenester som er langsiktige og uten noen forhåndsdefinert tidsavgrensning. Slike tjenester kan likevel besluttes avviklet dersom behovet for tjenesten ikke lenger er til stede eller dersom nytteverdien av aktiviteten vurderes som lav.