Espen Andreas Enoksen

Innspill til styringssystemet for kompetansetjenestene
Det er utfordrende å etablere ett overordnet, generelt styringssystem til de nasjonale kompetansetjenestene når tjenestene er så ulike. Dagens kompetansetjenester har ulike målgrupper, ulik kunnskapsbase og ulike faglige rammer. Et nytt styringssystem må både være en systemrevisjon og faglig revisjon og forholde seg til det enkelte fagfelts organisering og struktur.
Referansegruppen vil advare mot et ensidig fokus på tidshorisonten og at en nasjonal kompetansetjeneste skal ha oppfylt sine oppdrag på 5 eller 10 år. En konkret analyse av det enkelte fagfeltets oppdrag, fagfeltets kunnskapsbase, særlig status på nasjonale faglige retningslinjer, tilgang på spesialister, kvalitetsregister og klinisk rettet forskning, organisering og struktur bør være utgangspunktet når tidshorisonten for enkelte kompetansetjenestes oppdrag tidfestes. Styringsstrukturen bør også baseres på dialog mellom eier og tjeneste. Vi ønsker oss en mer aktiv eier. Kun skriftlig dialog i form av rapportering på fastsatte skjema er begrensende for forståelsen av det enkelte fagfelts utfordringer og den enkelte kompetansetjenestes oppdrag.

Innspill til kategorisering av nasjonale kompetansetjenester
Kategori 1. Nasjonale kompetansetjenester. Funksjon opplæring i metoder, bruk av utstyr mv, med en begrenset tidshorisont/prosjektperiode på ca. 5 år med en forutsetning om oppbygging og desentralisering av kompetansen.
Referansegruppen vurderer dette oppdraget som en vesentlig innskrenkning i forhold til oppgavespekteret til kompetansetjenester slik det er formulert i gjeldende forskrift, og vil ikke dekke kompetansebehovet innenfor vårt fagområde (TSB).
Kategori 2. nasjonale kompetansetjenester- funksjon faglig kompetanseoppbygging i helhetlig behandlingsforløp over en periode på ca. 10 år, på (høy) spesialiserte fagområder som krever oppbygging av faglige nettverk, kvalitetsregistre mv. for å bygge opp regional kompetanse på området.
Hvorvidt 10 år er en tilstrekkelig tidshorisont er avhengig av hvilken kunnskapsstatus, tilgang på spesialister og organisering av tjenestene som eksisterer innenfor fagområdet. Det er videre avhengig av at det etableres et «mottakersystem» for vedlikehold av kunnskapen som må være likeverdig i alle fire helseregioner. Bare på en slik måte kan fag og system samspille på en konstruktiv måte. Av de foreslåtte kategoriene passer kategori 2 best for Nasjonal kompetansetjeneste TSB, men referansegruppen mener likevel at det bør tas høyde for at NK-TSB er den eneste av dagens kompetansetjenester som retter sin virksomhet mot et helt helsefaglig område i spesialisthelsetjenesten. Slik denne kategorien nå er formulert er den ikke fullt ut egnet til å dekke de særskilte behovene vårt fagområdet står ovenfor.

Innspill til omorganisering av egen tjeneste
NK-TSB er den eneste av dagens kompetansetjenester som retter sin virksomhet mot et helt helsefaglig område i spesialisthelsetjenesten: Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Dette fagområdet er ett av tre som helseforetakene skal romme, og det er likestilt med somatikk og psykisk helsevern. Fagområdet skal levere lovpålagte tjenester til pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblematikk. Oppdraget om kompetanseheving og bedre pasientbehandling i TSB retter seg dermed ikke mot én spisset enkelttilstand, men mot alle pasientkategorier i TSB.
Da Helse- og omsorgsdepartementet opprettet nasjonal kompetansetjeneste TSB i 2013 ble det understreket at NK-TSB ikke kun skulle ha Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som målgruppe, slik det opprinnelig ble søkt om, men hele fagfeltet. TSB har behov for en fagutvikling som blir stadig mer omfattende og kompleks. Referansegruppen vil derfor påpeke at heller enn å vurdere å sammenslå NK-TSB med andre kompetansemiljøer som dekker andre fagområder, bør en vurdere om det er behov for flere kompetansetjenester innenfor fagområdet Tverrfaglig spesialisert rusbehandling – slik som for eksempel behandling av pasienter med anabole androgene steroider, pasienter med avhengighet av ikke pengespill/sosiale medier, tvang innenfor TSB.
Fagfeltet har vært spesialisthelsetjeneste siden 2004, likeverdig med somatikk og psykisk helsevern og ikke underlagt disse. Behandlingstilbudet innenfor somatiske og avdelinger innen psykisk helsevern er ikke innrettet mot og dekker ikke behovet for pasienter med rus og avhengighetsproblematikk med rett til TSB etter spesialisthelsetjenesteloven. Mange pasienter har imidlertid komorbide tilstander som krever aktivt samarbeid mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten og med kommunale helse- og sosialtjenester. Fagområdet bygger på tverrfaglighet (medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig) og det er særlig krav om at komplett kompetanse må være tilstede i rettighetsvurdering, utredning og behandling. Dette gjør helsefagområdet særskilt i forhold til annen spesialisthelsetjeneste.
Det er fortsatt store mangler og regionale forskjeller i behandlingstilbudene som tilbys ulike pasientkategorier innenfor TSB. Ikke alle helseforetak tilbyr alle basistjenester (akutt -avrusning- døgnbehandling – poliklinikk – ambulante tjeneste) i en samlet avdeling for rus- og avhengighetsbehandling. Det er et betydelig antall private aktører både som har avtale med regionale helseforetak og HELFO (Fritt behandlingsvalg). Fagfeltet har ikke en solid kunnskapsbase, noe som påpekes i de nasjonale faglige retningslinjene hvor de fleste anbefalingene er basert på konsensus og ikke forskning.
Fagfeltet er i positiv utvikling. Det foregår betydelig fagutviklingsaktivitet. Kvalitetsregisteret for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler, KVARUS, er nylig godkjent som register for hele fagfeltet og vil inkludere alle pasienter som mottar behandling innenfor TSB. Registeret tas i bruk fra 01.01.20. Det er første gang det etableres et register for et helt fagområdet, og det er knyttet betydelige forventninger til positive effekter av registeret. Det er etablert en egen spesialitet for leger i rus og avhengighetsmedisin, i tillegg til eksisterende spesialiteter for psykologer og sosionomer/sykepleiere. Det er imidlertid stor mangel på spesialister. Nasjonale statusoversikter viser at pasientene i realiteten ikke har lik tilgang på nødvendig og likeverdige tjenester.

I en slik situasjon har Nasjonal kompetansetjeneste TSB en viktig rolle som «nav» for å bidra til likeverdige tjenester i hele landet gjennom kompetanseformidling, erfaringsdeling, drifting av nettverk og ulike møteplasser bl.a i form av praksisnære arbeidsseminarer. NK-TSB er også en sentral aktør i implementeringen av kvalitetsregisteret KVARUS.
Etter referansegruppens vurdering vil TSB i overskuelig fremtid trenge NK-TSB som et slik «nav», hvor tjenesten nettopp samler og sprer kunnskap. Dette er særlig viktig når kompetansetjenestens målgruppe er hele helsefagområdet.
Referansegruppen opplever det som krevende at det kommuniseres manglende måloppnåelse fra Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet på verdien av nasjonale kompetansetjenester.
Referansegruppen registrerer og er overrasket over den negative tilbakemeldingen NK TSB fikk etter 5-års gjennomgangen. Vår erfaring er at Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidrar til å heve kvaliteten på tjenestene. NK-TSB formidler kompetanse gjennom ulike digitale plattformer, kurs, nettverk og i praksisnære arbeidsseminarer. Etter referansegruppens vurdering bidrar dette til å skape oversikt over utfordringsbildet innenfor vårt fagområde som er et viktig supplement til øvrige nasjonale styringsparametre. Aktiviteten bidrar til å styrke leder- og klinikerkompetansen i hele landet. Det er nødvendig for å heve kvaliteten på pasientbehandlingen.
For å styrke fagutvikling og tjenestetilbud til pasienter med alle typer rus og avhengighetsproblemer er det viktig å forstå og anerkjenne fagfeltets egenart. NK-TSB skal rette sin virksomhet mot spesialisthelsetjenestens enheter for rus- og avhengighetsbehandling, men ønsker samtidig å være en ressurs for miljøer som retter seg mot det kommunale tjenesteapparat for å bidra til helhetlige tjenester for pasientene.
Det er i dag flere regionale og nasjonale kompetansemiljøer som berører rusfeltet både nasjonalt mot spesialisthelsetjenesten (bl.a NK-ROP og SANKS) og regionalt mot kommunene (KORUS og NAPHA). Referansegruppen vil advare mot å organisere disse ulike tjenestene sammen under én ledelse. Det vil tildekke at oppdragene er ulike og at det er store forskjeller i behovene for kompetanseheving i kommunene og i spesialisthelsetjenestene i psykisk helsevern og TSB. Fastleger og kommunale rus- og psykiskhelsetjenester trenger tilgang på spesialiserte tjenester og kompetansetjenester som arbeider med å heve kvaliteten på slik spesialistkompetanse. Referansegruppen mener det er viktig å synliggjøre oppgavefordelingen mellom de ulike aktørene, og mener at det kan skje ved at det utvikles en nasjonal kompetansespredningsplan. Dette bør gjøres uavhengig av organisering av tjenestene.
For å tydeliggjøre oppgave og funksjonsfordelingen mellom de ulike kompetansemiljøene innenfor rus- og psykisk helsefeltet bør det igangsettes et arbeid med å utvikle en nasjonal kompetansespredningsplan hvor dette tydeliggjøres.
Det er fortsatt store utfordringer før pasienter med rus- og avhengighetstilstander har tilgang på likeverdige helsetjenester i hele landet. Referansegruppen er sammensatt av fagmiljøer fra hele landet og ser i praksis den betydning Nasjonal kompetansetjeneste TSB har som «nav» for hele fagområdet og at det er særlig viktig at dette kompetansemiljøet ikke fragmenteres.
Referansegruppen anbefaler at Nasjonal kompetansetjeneste TSB fortsetter sitt arbeid som nasjonal kompetansetjeneste for hele fagområdet Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Nærhet til og aktivt samarbeid med klinisk virksomhet i et universitetssykehus er viktig. Det anbefales derfor samme organisering og styringslinje som i dag.