Chris Jensen

Vedr. pkt 1: Innspill til styringssystemet for kompetansetjenester:
– Kompetanseutvikling innen vårt felt er i kontinuerlig utvikling. Det kan derfor være utfordrende å evaluere om målet for kompetanseoppbygging er nådd. Det vil heller gi mening å sette opp konkrete delmål, som er enklere å evaluere. Særlig for kompetansetjenester med lengere tidshorisonter vil det gi mening å dokumentere på delmål innenfor kortere tidsintervaller.
– Ett enkelt altomfattende resultatmål for tjenesten sikrer ikke like tilbud for hele landet hvis en nasjonal tjeneste nedlegges. Det vil fortsatt være behov for et nasjonalt senter som sikrer kompetanseutveksling og forskningssamarbeid på tvers av regioner.
– Skjema for årlig rapportering bør justeres. Den tar utgangspunkt i et statisk tjenestebilde, hvor et sterkt senter skal drive kursvirksomhet for kompetansesvake enheter innenfor et avgrenset behandlingsregime. Tjenestebildet er ofte mer dynamisk med utskifting av aktører og tjenester, og innføring av nye metoder for kompetansespredning. F.eks. kunne de forhåndsdefinerte kategoriene for videreutdanning/kurs erstattes med en mer fri besvarelse av spørsmål om kurs og andre kompetansespredende aktiviteter. Krav om å beskrive antall mottakere, geografisk spredning og så videre bør bevares. Her er det også viktig å få med nødvendig kompetansespredning uten for spesialisthelsetjenesten, som er nødvendig for at tilbudet i spesialisthelsetjenesten kan fungere optimalt.
– Tjenesteinnovasjon og forskning kan også inngå i kompetansespredningsaktiviteter. En besvarelse basert på fritekst vil legge til rette for at tjenestene dokumenterer relevant regional kompetanseoppbygging.