Brigt Erland Nersveen på vegne av klinikkleder Medisinsk klinikk Morten Mowe

På vegne av klinikkleder Medisinsk klinikk Morten Mowe:

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse nevnes som en tjeneste som omfatter et bredt fagområde og som ikke er direkte relatert til et faglig avgrenset spesialisert behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten, og som derfor bør ivaretas på andre måter enn gjennom modellen for nasjonale kompetansetjenester. Oslo universitetssykehus støtter en slik vurdering.

Historikk
I forbindelse med St. melding nr. 50 (1993-94) foreslo Sosialkomiteen at det skulle opprettes et Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Stortinget vedtok forslaget, og Regjeringen ble bedt om å ta et initiativ til å opprette kompetansesenteret. Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i 1996 en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet om et Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. I august 1997 startet kompetansesenteret som et samarbeid mellom Vestfold sentralsykehus, Granli senter, og Ullevål sykehus, geriatrisk avdeling. Det skjedde på bakgrunn av arbeidet som tidligere var gjort i utviklingsprogrammet om aldersdemens (1990 – 1996) og utviklingsprogrammet om alderspsykiatri (1992 – 1995). Til tross for positive resultater fra utviklingsprogrammet om alderspsykiatri, var ikke fagområdet alderspsykiatri en del av mandatet for senteret ved oppstart. Senteret skulle ha fire hovedoppgaver: Initiere og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid, tilby rådgivning og veiledning til kommune- og spesialisthelsetjenesten, utvikle læremateriell og tilby undervisning. Senere har virksomheten blitt utvidet med områdene funksjonshemning og aldring (2002), utviklingshemning og aldring (2008) og til igjen å omfatte alderspsykiatri (2012). Senteret ble organisert innenfor modellen for nasjonale kompetansetjenester da denne ordningen trådte i kraft.

Helhetlig tilnærming
Aldring og helse er opptatt av å arbeide på tvers av sine fagområder, med en tverrfaglig tilnærming som også krysser linjene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Det betyr at geriatri bør ha en naturlig plass i deres arbeid. Til tross for at de ikke er en nasjonal tjeneste i geriatri i dag, har Aldring og helse allikevel arbeidet noe innen dette feltet ved gjennomføring av enkelte kurs samt påbygningspermen «ABC geriatri» til «Demensomsorgens- og Eldreomsorgens ABC». Aldring og helse søker alltid en helhetlig forståelse av fagfeltet, hvor kompleksiteten og overlappingen mellom ulike fagområder ivaretas, uavhengig av silotenkning om ulike spesialiteter og fagområder. I tråd med sentrale prioriteringer og ny kunnskap, har Aldring og helse stadig mer arbeid knyttet til forebygging og folkehelse.
Brukermedvirkning er en naturlig del av den helhetlige tilnærmingen i Aldring og helse. De har utstrakt samarbeid med brukerorganisasjoner og har ansatt en egen erfaringskonsulent som er en integrert del av organisasjonen. Aldring og helse har også etablert et brukerråd.
Andelen eldre i befolkning vil øke i mange år fremover, så behov for kunnskap og kompetanse om aldring og helse vil være stort i uoverskuelig framtid. De demografiske endringene i befolkningen vil også kreve utvikling av nye modeller for helse og omsorg blant de eldre, samtidig som det arbeides med å tilby helhetlige og likeverdige tjenester til eldre med ulike helseutfordringer. Både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er det mange ulike tjenestetilbydere og aktører innenfor alle deres fagområder, både private og offentlige. Oslo universitetssykehus mener derfor det er viktig med en nasjonal overbygging og koordinering av faglig aktivitet. Deres kompetanse og fagnettverk gjør Aldring og helse til den naturlige nasjonale koordinerende overbyggingen for dette.

Oslo universitetssykehus sitt forslag til fremtidig modell for Aldring og helse
Aldring og helse blir (igjen) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, med fortsatt organisatorisk tilhørighet og administrasjon hos Sykehuset i Vestfold og en styringsgruppe med representanter fra både Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus. Den faglige referansegruppa opprettholdes som i dag.
Aldring og helse får et bredt mandat innenfor sine fagområder, som i tillegg til dagens definerte områder, også innbefatter geriatri og folkehelse for en aldrende befolkning. Målet må være å bryte opp unaturlige avgrensninger, for i enda større grad å arbeide med en bred tilnærming til tematikken aldring og helse. Problemstillinger for aldringsfeltet kjennetegnes nettopp ved at det er komplekst og sammensatt, og at det krever stor grad av tverrfaglig kompetanse. Aldring og helse opplever også i dag synergieffekter ved å ha fire ulike fagområder (demens, alderspsykiatri, utviklingshemning og aldring samt funksjonshemning og aldring). Samtidig kan oppdelingen i de fire områdene oppleves som unaturlige avgrensninger, hvor det kan være vanskelig og heller ikke ønskelig å se tydelige grenseoppganger. Aldring og helse vil kunne utnytte eget potensiale enda bedre ved å ha et bredere og mer helhetlig mandat, til beste for de eldre i Norge og tjenestene til dem.

Aldring og helses oppgaver i dag, som Oslo universitetssykehus mener bør videreføres
Aldring og helses hovedoppgaver er kompetansespredning, utvikling og forskning.
Kunnskapen som skapes av utvikling og forskning, videreformidles raskt og på en forståelig måte for dem som bruker Aldring og helses opplæringsressurser og deres nettsider. Kombinasjonen av forskning, utvikling og kompetansespredning gjør at Aldring og helse har en unik mulighet til å implementere ny kunnskap direkte i kliniske fagmiljøer og ut mot allmenheten.
På flere områder bidrar Aldring og helse gjennom forskning og utvikling med viktig grunnlagsinformasjon for beslutningstakere.
Aldring og helse har ansvar for to nasjonale registre; norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) og Kvalitetsregister i alderspsykiatri (Kvalap). NorKog har status som nasjonalt kvalitetsregister. Det avventes tilbakemelding på tilsvarende søknad for Kvalap, men man har fått positive signaler.
Aldring og helses opplæringsprogrammer benyttes i så godt som alle norske kommuner og ABC-modellen er bærebjelken i tverrfaglig kompetansebygging i norsk eldreomsorg.
Aldring og helse har bidratt i utviklingen av begge Norges demensplaner, både i planfasen, gjennomføring/implementering og evaluering. De har også kompetanse og infrastruktur som kan bidra inn i kvalitetsreformen Leve hele livet.
Innenfor alle Aldring og helses fagområder drives omfattende veiledning og rådgivning mot helsetjenesten og tverrsektorielt tjenesteapparat. Tjenestene er tilgjengelige for spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste, planleggere av helsetjenester, frivillige og brukere (pasienter og pårørende).
Aldring og helse formidler også ny kunnskap gjennom sin nettside, Facebook, Twitter og Instagram. Nettsiden hadde nærmere 1,3 millioner sidevisninger i 2018 og Aldring og helse har mer enn 20 000 følgere på Facebook. Sosiale medier benyttes bevisst i formidling og kompetansespredning.

Oppsummering
HODs innspill om at Aldring og helse bør ut av styringsmodellen for nasjonale kompetansetjenester er i tråd med synet til Oslo universitetssykehus. Som det fremgår her, gjør Aldring og helse allerede i dag mange oppgaver som nok går utover rammene for en nasjonal kompetansetjeneste, nettopp fordi de ikke arbeider innenfor et faglig avgrenset spesialisert behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten med tidsavgrenset horisont.
Vi ønsker at Aldring og helse igjen skal bli et nasjonalt kompetansesenter, med samme organisatoriske tilhørighet som nå, på permanent basis. Kompetansesenteret kan da fortsette arbeidet med kompetansespredning, utvikling og forskning, inkludert drift av nasjonale registre. På denne måten vil Aldring og helse bidra til å forberede Norge på utfordringene som følger med den økende andelen eldre. Med den medisinske og helsefaglige utviklingen vi ser nå, vil flere eldre kunne leve stadig lengre med ulike typer helseutfordringer og sykdommer. Det vil kreve forskning, kompetanse og kompetansespredning for å utvikle samfunnet i en mer aldersvennlig retning for funksjonsfriske eldre, eldre med nedsatt funksjonsevne samt eldre med alvorlige sykdommer, som demens. Den stadig raskere teknologiske utviklingen må også utnyttes til beste for eldre og tjenester til eldre med ulike behov. Aldring og helse vil, med sin unike kompetanse og særegne posisjon i Norge, kunne være en viktig aktør for å forberede Norge på et aldrende samfunn.