Bjørn Bjorvatn

Med styringssystem oppfatter vi at det blant annet handler om hvordan kompetansetjenesten evalueres. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ble etablert i 2004, og siden den gang har kompetansetjenestene blitt evaluert årlig via et nettbasert spørreskjema. Det har vært noen små endringer i evalueringsskjemaet fra oppstarten, men grunnelementene i evalueringen har vært: 1) Vitenskapelige publikasjoner; 2) Andre publikasjoner (ikke i Pubmed); 3) Doktorgrader; 4) Pågående forskningsprosjekter; 5) Etablerte kvalitetsverktøy; 6) Undervisnings- og informasjonsvirksomhet, bl.a. medieoppslag, foredrag, kurs; og 7) Generell beskrivelse av tjenesten, inkludert: a) en vurdering av aktiviteten opp mot oppgavespekteret, b) vurdering av aktiviteten opp mot krav om kompetansespredning, og c) tjenestens resultatmål og aktiviteten opp mot målene.
Vi har opplevd denne evalueringen som en meningsfull måte å styre virksomheten på. Vi har oppfattet det slik at kompetansetjenestenes oppgave er å levere innenfor disse punktene, og vi har fokusert virksomheten rundt det. De siste årene har det vært en viss dreining mot at kompetansetjenestene skal dokumentere resultatoppnåelse for de oppgaver som er tillagt tjenesten. Direktoratet ønsker f.eks. at vi skal dokumentere at kompetansespredningen medfører økt kompetanse blant helsepersonell. Direktoratet har bl.a. foreslått å bruke spørreskjema-undersøkelser blant brukerne. Vi har prøvd å tilrettelegge for denne type undersøkelser i år, men validiteten av denne type dokumentasjon kan diskuteres. Vi mener at slik evalueringen har vært til nå gjennom å oppgi bl.a. publikasjoner, undervisningstimer, forskningsprosjekter og medieoppslag på mange måter er den beste måten å styre på.
Referansegruppen fungerer også som styringsorgan. Det er bra at det ligger føringer på at medlemmene skal representere ulike helseregioner og fagområder for de nasjonale kompetansetjenestene. Vi synes derfor det fungerer godt å ha en slik referansegruppe.
Et forbedringsforslag vil være at vi etablerer tettere kontakt med representanter fra Helsedirektoratet. Vi har til nå hatt et felles årlig møte med direktoratet i Oslo, men utover det ingen direkte kontakt. Vi vil foreslå at direktoratet besøker alle kompetansetjenestene en gang årlig, hvor det settes av f.eks. en halv dag til dialog om tjenesten, og innspill til endringer og forbedringer. Et slikt dialog-møte vil være nyttig både for direktoratet og ikke minst for kompetansetjenesten.