Ditt navn: | Baard-Christian Schem |
Tittel/stilling: | Fagdirektør Helse Vest RHF |
Velg kategori: | Innspill til styringssystemet for kompetansetjenester |
Veilederen som beskriver dagens styringssystem, kan gjerne tydeliggjøres og kortes ned. Tjenestenes primære målgruppe må være mer fokusert enn i dag. Om dagens rapporteringssystem skal opprettholdes, dvs. med årlig tilbakemelding fra Helsedirektoratet om virksomheten tilfredsstiller oppgaveporteføljen, må dette være forutsigbart for tjenestene. I dag får de tilbakemelding på områder som ikke en gang er omtalt i veilederen og som det ikke er spurt direkte om ved årsrapporteringen, (eksempel kvalitetssystem).
Vedr. dokumentasjon av regional kompetansebygging: Det har etter hvert utviklet seg en tankegang om at kompetansetjenestenes målgrupper er både helsetjenesten (gjerne i alle nivå), pasienter, pårørende og allmennheten. I utgangspunktet er det lagt til referansegruppene å forsikre seg om at regional kompetansebygging faktisk finner sted, med utgangspunkt i de aktiviteter og verktøy som tjenestene har til rådighet for informasjon, veiledning og opplæring. Når dette ikke fungerer etter hensikten, er det vanskelig å se hvilke andre metoder tjenestene kan benytte for å dokumentere at regional kompetansebygging har funnet sted, i alle fall ikke uten at det blir svært arbeidskrevende. Det som kan dokumenteres, og som har blitt dokumentert over år, er hva tjenestene gjør for å bygge slik kompetanse, jf. kvalitetsverktøy, henvisningsrutiner, informasjonsvirksomhet (nettsider, kurs, konferanser, m.v.), og undervisning. Det anbefales derfor at dette opprettholdes på samme måte som i dag, men at det utformes konkrete krav om hvilke verktøy (og evt. virkemidler) som skal være etablert innen f.eks. fem eller ti år. Det må skilles mellom 1) verktøy rettet mot tjenestens målgruppe, og 2) verktøy som den enkelte tjeneste utvikler for å håndtere sine oppgaver (f.eks. kompetansespredningsplan). Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å måle tjenestene på om de har gode, interne rutiner for hvordan de løser oppgaven. Det kan være mer hensiktsmessig å måle hva som kommer ut av tjenesten. De konkrete kravene må være nedfelt i veilederen, og de bør erstatte de bredt utformede oppgavene som ligger i veilederen i dag. Referansegruppenes organisering og oppgavespekter bør vurderes i sammenheng med dette.