Audun Stubhaug

Nasjonal kompetansetjeneste for nevropatisk smerte.
Vi mener definitivt å tilhøre kategori 2, en tjeneste der det er behov både for oppbygging av kompetanse, nettverksbygging og kompetansespredning over flere år, minimum 10 år. Tjenesten dekker et relativt bredt område og en stor målgruppe. Eksempler på nye problemstillinger som har kommet bare siden opprettelsen for 3 år siden som tjenesten må ta stilling til å videre-bringe nasjonalt er:
a) ICD-11. WHO har lansert ICD-11 hvor kronisk smerte har eget kapittel. Nevropatisk smerte med subklassifikasjon har blitt en egen diagnose, i motsetning til tidligere. Fra 2022 forventer WHO at Norge skal rapportere iht ICD-11. Det er videre ønsket at både primær- og sekundærhelsetjenesten skal bruke samme diagnosesystem, mens de nå bruker forskjellige system, og ikke har koder for nevropatisk smerte. Dette vil kreve betydelig opplæring og innsats, spesielt da innenfor et fag hvor det er opprettet helt nye diagnosekapitler. Dette er viktig arbeid fordi disse nye diagnoene er viktigste årsak «år levd med uførhet» (years lived with diasbility- WHO- global burden of disease). Tjenesten er ett av 5 sentre internasjonalt som har deltatt i pilot-testing av ICD-11 (Barke A, Korwisi B, Casser HR, Fors EA, Geber C, Schug SA, Stubhaug A, Ushida T, Wetterling T, Rief W, Treede RD. Pilot field testing of the chronic pain classification for ICD-11: the results of ecological coding. BMC Public Health. 2018 Nov 7;18(1):1239)

b) Nye metoder for nevrostimulering er lansert. Tjenesten er med på å kvalitetssikre resultater og utarbeide internasjonale retningslinjer som vil bli grunnlag for nasjonal implementering.

c) Nye dyre medikamenter- spesielt immunterapi- er nå straks på markedet. Hvem skal behandles med disse nye midlene? Registre som kan måle kostnadseffektivitet vil være av stor betydning. Her har Norge en stor oppgave internasjonalt.
Dette var tre eksempler som viser at det skjer så vidt mye på fagområdet, at en lengre periode (minst 10 år) er nødvendig før man vurderer avvikling.
Ved avvikling kan det være aktuelt at tjenesten fortsetter regionalt, evt som del av sammenslått større regional kompetansetjeneste som samarbeider med de øvrige regionale sentrene.