Skriftlig innspill til kvinnearbeidshelseutvalget fra Kvinnehelsealliansen
Kvinnehelsealliansen består av:
Endometrioseforeningen
Landsforeningen for kvinnelig bekkenleddhelse
PMDD Norge – Premenstrual dysphoric disorder
Stoffskifteforbundet
Vulvaforeningen
PCOS Norge – Foreningen for polycystisk ovariesyndrom
Norsk lymfødem- og lipødemforbund
Landsforeningen for kvinner med fødselsskade
Osteoporoseforbundet, nå del av Revmatikerforbundet
Ønskebarn
Hodepine Norge
Brystkreftforeningen
Gynkreftforeningen
Og Norske menopause
Kjønn har betydning for helse. NOU 2023:5 la vekt på at kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv og rammes ulikt av sykdom. Dette er et perspektiv som må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, og er relevant for også kvinners arbeidshelse. Arbeidshelse og folkehelse er nært forbundet. Helse- og omsorgsdepartementet har nå sendt på høring forslag til endringer i folkehelseloven. Forslaget inngår som et ledd i oppfølgingen av Meld St 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga, Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar revisjon av folkehelseloven. I Folkehelsemeldingen varslet regjeringen at den vil vurdere å presisere krav til det nasjonale folkehelsearbeidet, men ambisjonen er ikke nærmere konkretisert. En klargjøring av det statlige folkehelsearbeidet må begrunnes ut fra samfunnsøkonomisk nytte og velferdsstatens bærekraft. En befolkning med god helse vil kunne avhjelpe en framtidig økt belastning på helse- og omsorgstjenesten og fremme sosial og økonomisk bærekraft gjennom økt yrkesdeltakelse. Departementet vurderer altså at det er i statens egeninteresse å fremme en befolkning med god helse.
Endringene i Folkehelseloven inneholder ikke kjønnsdimensjonen til tross for at vi vet også at kjønn har betydning for helse. NOU 2023:5 la vekt på at kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv og rammes ulikt av sykdom. Dette er et perspektiv som må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, og MÅ inn i Folkehelseloven også. Når vi overser denne store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse og omsorgstjenester av god kvalitet for alle. NOU 2023:5 la vekt på at Kvinners helse har lav status, Mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester. En sviktende kunnskapsbro er et hinder for at kunnskap når frem til tjenestene og kvinners stemmer får for lite gjennomslag.
Det er foreslått at «Barnas beste» vurdering foreslås som en føring i både det statlige, fylkeskommunale og kommunale folkehelsearbeidet. Kvinnehelsealliansen mener også at hensynet til eldre bør med. Et viktig perspektiv. Verdien av at flere seniorer holder ut lenger i arbeidslivet strekker seg langt utover det vi kan lese ut av statistikken. Særlig i et kunnskapssamfunn som Norge er erfaringen, breddesynet og tryggheten seniorer tar med seg uunnværlig. Antallet i yrkesaktiv alder vil gå ned fra 2030 for første gang i moderne historie. Da vil det også være flere eldre i Norge enn ban og unge. Sintef har i en rapport undersøkt Virksomheter beholder seniorer med fleksibilitet i selve arbeidet – Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
Norge er i dag blant landene i verden med både høyest forventet levealder og flest forventede friske leveår. Samtidig er det vedvarende sosiale forskjeller i levealder og helse i befolkningen. Forventet levealder er et viktig mål for folkehelsen, men også her mangler kjønnsdimensjonen i forslaget til Folkehelsemeldingen. Når vi overser denne store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse og omsorgstjenester av god kvalitet for alle.
Kvinnehelse har ofte lav status, lider under manglende samordning og en sviktende kunnskapsbro, kombinert med at kvinners stemmer får for lite gjennomslag. Dette står i veien for målet om likeverdig helsetjeneste og får konsekvenser for kvinners helse. Det er store kjønnsforskjeller i hvordan sykdommer arter seg hos menn og kvinner. Vi mener derfor at kvinnehelse må få større plass og bevisstheten må økes om kjønnsforskjeller i sykdom og symptomer, utredning, forløp og risikofaktorer for alvorlig sykdom.
Likeverdige helse og omsorgstjenester står sterkt i Norge som prinsipp, rettighet og verdi. Samtidig opplever noen kvinner at de ikke blir godt nok ivaretatt i møte med helse og omsorgstjenesten. En del kvinner opplever det tar svært lang tid å få riktig diagnose, og noen erfarer at de må kjempe for å bli trodd og å få riktig helsehjelp og omsorg.
Norge har en kjønnsnøytral tilnærming til mye basert på argumentet at vi har kommet så langt på likestilling. Men kjønnsnøytralitet er til hinder for både kvinner og menn.
HMS arbeid og ansvar har ofte mannen som norm.
Men god internkontroll i dag, betyr å forebygge uønskede hendelser, oppnå et godt arbeidsmiljø, lavt sykefravær, høy sikkerhet, god lønnsomhet og minimale utslipp. Fafo gjorde i 2022 en rapport om Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor kjonnsperspektiv-i-arbeidsliv—rapport-fra-fafo-2022.pdf
Kvinner har høyere sykefravær enn menn, de blir oftere uføretrygdet og pensjonerer seg tidligere. Det er forsket mye på kvinners sykefravær, men vi mangler likevel kunnskap om det er forhold i arbeidslivet som bidrar til kvinners uhelse. Likevel vet vi fra Kvinnehelsealliansen sin side at mange av våre pasienter møter lange ventelister og forsinket eller manglende hjelp for symptomene de har. Dette bidrar til et høyt sykefravær blant flere av våre pasientgrupper. Dette perspektivet må med, og helse angår oss alle.
Vi har lite kunnskap om betydningen av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på arbeidsmiljø- og HMS-arbeidet. Det norske arbeidsmarkedet er tydelig kjønnsdelt. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, i omsorgs- og undervisningsyrker, mens menn i større grad arbeider i privat sektor, håndverkeryrker og tekniske yrker. Ulike arbeidsmiljøundersøkelser har dokumentert hvordan ansatte innen skolen og helse- og sosialsektor er særlig utsatt for HMS-utfordringer i møtet med brukere. Vi trenger en bredere debatt om arbeidsmiljøbelastninger og arbeidsmiljøutfordringer i kvinnedominerte sektorer og yrker. Arbeidsmiljøbetingelser og arbeidsmiljøutfordringer er ulike i kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer og yrker i kommunen. I rapporten spørres det om vi trenger en tydeligere erkjennelse av at relasjonelt arbeid er belastende i seg selv. Å stille dette spørsmålet betyr ikke at ressurser og organisering, som heltid, faste stillinger og kontinuerlig opplæring ikke er viktig, men at det kan være forhold ved arbeidet som ikke automatisk blir borte selv om bevilgningene øker.
Sterk vekt på brukerrettigheter og brukermedvirkning er kjennetegn ved dagens organisering av de kommunale velferdstjenestene. Det er vanskelig å beskytte ansatte mot belastingen det er å forholde seg til krevende brukere eller brukere i vanskelige livssituasjoner. Ingen ønsker en situasjon hvor vi betrakter brukere som arbeidsmiljøproblem, men det er grunn til å etterlyse en diskusjon om hvordan vi skal kunne beskytte ansatte med relasjonelt arbeid: hva skaper belastning, hvor legitim oppfattes belastningen å være, og hvilken tyngde har en slik belastning opp mot andre utfordringer som tjenestene står overfor. Arbeidsmiljø og helse – en forenklet kunnskapsoversikt
Tilleggsbelastninger for kvinner
Kvinnehelsealliansen er opptatt av at det legges vekt på totalbelastningen for kvinner midt i livet og hvordan dette påvirker arbeidshelse. Ta f.eks. muskel og skjelettlidelser Det ligger et stort potensiale i å forebygge og behandle muskel og skjelettlidelser blant kvinner midt i livet, og det trengs mer kunnskap om hvordan kroppslige endringer i forbindelse med overgangsalder samspiller med arbeidsmiljø, familieforhold, pårørende ansvar og sosioøkonomisk status. Det trengs mer oppmerksomhet i kvinners midt i livet fase da de reproduktive funksjoner avtar. Denne fasen har ikke fått nok oppmerksomhet til tross for at middelaldrende kvinner utgjør en vesentlig del av arbeidsstokken mener Kvinnehelsealliansen. Kvinner kan ha sykdommer og lidelser som ligger langt nede i sykdoms hierarkiet som f.eks fibromyalgi. Det kan også være mange kvinner med tilstander som medfører kronisk lidelse og nedsatt funksjonsevne som f.eks endometriose som er en kronisk sykdom du har hele livet. I tillegg kommer alle uforklarte sykdommer og lidelser som kvinner sliter med- Det kan også være lidelser som ikke er en del av WHO sitt klassifikasjonssystem. Til eksempel PMDD og Lipødem og hvor kvinnelige pasienter bruker private midler til behandling og utstyr. Først i dag begynner vi å bryte taushet knyttet til naturlige livshendelser for kvinner som menstruasjon, overgangsalder og østrogenmangel. Det er nødvendig å vise til dette i arbeidshelsen som utfordringer for kvinner og da med ulike behov til arbeidsmiljøet for kvinner.
Det trengs mer kunnskap om og samordning av tjenester for kvinner som oppsøker helsetjenesten med langvarige, kroniske smerter. Dette er en byrde som øker og det trengs et styrket samarbeide for best mulig å imøtekomme denne gruppen. Helsedirektoratet har arbeidet i de senere år med et helhetlig pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander. Arbeidet har belyst at det for pasienter med langvarig og sammensatte smertetilstander er noen fellestrekk i utfordringsbildet:
• Pasientene har en tendens til å bli «kasteballer» i et komplekst system der samhandling mellom aktørene ikke er god nok.
• Det er uønsket variasjon i utrednings- og behandlingstilbudet til pasientgruppen
• Det tar i gjennomsnitt 8-9 år før pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander kommer til en tverrfaglig utredning i smerteklinikk
Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er i mange tilfeller for dårlig, og tverrfaglige vurderinger og tiltak er ikke er benyttet i stor nok grad for denne pasientgruppen. Det helhetlige pasientforløpet forsøker derfor å gripe fatt i dette.
Pårørendeansvar og omsorg
Kvinner påtar seg mest pårørendeomsorg. Denne omsorgen er en forutsetning for velferdsstatens bæreevne som både samfunnet og helsetjenesten må anerkjenne betydningen av. Kvinnene opplever det som mer belastende og oppgir oftere sykdom som følge av pårørenderollen. Men de opplever også i større grad enn menn å være til nytte for den de er pårørende til. Men det er også stress og bekymringer og dårlig samvittighet knyttet til pårørenderollen for kvinner, som får konsekvenser for kvinners egen helse. Flere eldre kvinner opplever å måtte ta et omsorgsansvar for en aldrende partner i eget hjem. ofte i kombinasjon med egen helse. Men pårørendeomsorg kan deles i fire livsfaser. Omsorgsansvaret som kvinner påta seg i familien omtales gjerne som det tredje skiftet og vedvarer gjennom hele kvinnens livsløp. Den demografiske utvikling medfører at pårørendeomsorgen må opprettholdes og fler voksne personer vil måtte kombinere lønnet arbeid med omsorgsoppgaver. Pårørende arbeid må sees i sammenheng med strukturer i norsk arbeidsliv. Flere kvinner i deltid og lønnsforskjeller mellom vinner og menn- Kvinnehelseutvalget la vekt på at å opprettholde høy grad av velferd i fremtiden forutsetter nok arbeidskraft. Dersom kvinners omsorgsoppgaver som pårørende hindrer deltakelse i arbeidslivet må vi vite hvilke konsekvenser dette får for samfunnet. Kjønn har betydning for pårørendes møte med tjenestene og tildeling av tjenester. Det er kjønnsforskjeller i tildeling av tjenester fra det offentlige der kvinner får mindre hjelp enn menn mht pårørendearbeid. Man bør se på kompensasjonsordninger og permisjonsordninger og muligheten til å kombinere omsorgsoppgaver og lønnet arbeid.