I løpet av et langt arbeidsliv, og mange lederroller har jeg opplevd, observert og erkjent at «kvinne er kvinne verst»!
Vi opplever alle hersketeknikker, umyndiggjøring og manglende respekt for vanlige helserelaterte forhold som kvinner har i løpet av et yrkesliv.
Dessverre forekommer det fortsatt i stort monn, men som kvinne vil jeg påstå at dette problemet er vel opplyst, og at vi som kvinner er betydelig bedre på å håndtere og stoppe det, sette grenser.
Det som ikke er like kjent eller snakkes om er at kvinner i maktposisjoner ofte har en mer strategisk og dominerende utøvelse av sin rolle, og er alt for lite bevisste på å løfte frem andre og yngre kvinner.
Dersom delingskultur, inkludering og myndiggjøring er et gjennomgående tema, og arbeidsmetodikk fra kvinner i posisjoner til andre og yngre kvinner «på vei opp» har fokus, ville kvinners arbeidshelse generelt få betydelig bedre rammevilkår.
Ved å høre unge kvinners beretninger, og også selvopplevde erfaringer kan jeg påstå at en kvinnelig leder i maktposisjon ofte gjør betydelig mer skade enn menn i samme roller som bruker hersketeknikker.
Eksempelvis bør en kvinnelig leder «løfte frem» problematikk rundt en yngre kvinnes mange roller, stress situasjoner, graviditetsplager etc. og legge til rette for større muligheter for suksess og innfrielse av jobbkrav, slik at nye gode kvinnelige ledere vokser frem.
Kvinnelige ledere har et ansvar for å løfte frem kvinnelige egenskaper, helserelaterte arbeidslivsplager og dermed skape trygghet, utvikling og bedre arbeidsvilkår for hele organisasjonen.