Kvinnearbeidshelseutvalget
Norsk kvinnesaksforening takker for invitasjonen fra Kvinnearbeidshelseutvalget i brev av 8. november 2024 hvor vi bes om å komme med innspill.
Vi regner med at dere har brukt mye tid på å analysere situasjonen og gjort opp status på feltet så det prioriterer ikke vi. Vi har valgt å konsentrere oss om forslag til tiltak som bidrar til å arbeide med utfordringer knyttet til psykososiale og emosjonelle utfordringer på kvinnerike arbeidsplasser, typisk i velferdstjenestene.
Våre forslag til tiltak kan sees enkeltvis, men for å virke vil den samfunnsmessige og virksomhetsvise aktiviteten på området representere behov for en helhetlig forståelse og innsats og et omfattende samarbeid for å løse utfordringene. Hvis psykososiale og emosjonelle utfordringer gjøres til et individuelt arbeidstaker- eller arbeidsgiverspørsmål alene vil vi aldri lykkes med dette arbeidet. For å lykkes kreves en helhetlig forståelse og at vi finner løsninger sammen. Det handler om å ta et felles samfunnsmessig ansvar for å virkeliggjøre formålene i Likestillingsloven, Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven. Og forutsetningen er eventuelt nye bestemmelser der vi trenger det og ikke minst gode forskrifter og veiledninger for gjeldende lovverk.
Vi har forslag til tiltak som gir økte kostnader det er problematisk i en presset økonomisk situasjon for velferdstjenestene. På en annen side har vi i dag betydelig kostander knyttet til høyt sykefravær, turnover, frafall, uførhet, vikarer, innleie, rekruttering og rekrutteringsutfordringer samt kontinuerlige nyansettelser. Vi ser derfor våre tiltak som en investering i tjenester og arbeidstakere, og en mer bærekraftig måte å benytte ressursene på.
Norsk kvinnesaksforening ser også at de ulike tiltakene må prioriteres og forutsetter at noen tiltak må implementeres først. Tiltakene er gjensidige avhengige av hverandre og for full effekt kreves en helthetlig innsats. Vårt forslag er å begynne med tiltakene som er rettet dirkete mot ansatte og arbeidssteder. Dette er de tre første tiltakene. Deretter kommer nødvendige støttetiltak.
Våre forslag til tiltak i prioritert rekkefølge:
1. Introduksjonsopplæring, mentorordning for nyansatte og systematisk faglig veiledning
2. Språkopplæring for å sikre trygg kommunikasjon
3. Lederskap – lederstruktur, mindre lederspenn, ledelse tett på oppgavene og lederutvikling
4. Bedriftshelsetjenesten og støttefunksjoner innen HR gjøres mer tverrfaglige slik at de bidrar til helhetlig forståelse og støtte både for arbeidstaker og arbeidsgiver
5. Arbeidsmiljøutvalgenes arbeid må utvikles og bidra som del av 3-partssamarbeid for å finne felles bærekraftige løsninger
6. 2., 3. og 4 skiftet for kvinner og konsekvenser for yrkesaktivitet må i ulike livsfaser hensyntas på arbeidsplassen
7. Yrkesskadeerstatningen må tilpasses også kvinners yrkesskader og -yrkessykdommer
Introduksjonsopplæring, mentorordning og veiledning
Til enhver tid preges de kvinnerike arbeidsplassene av mangel på folk, mangel på kompetanse, rekrutteringsvansker, deltidsstillinger og vikarer. Mange ansatte opplever at de «blir kastet inn» i et arbeid som de ikke makter å fylle både pga mangel på kompetanse og mangel på tid. Et systematisk arbeid bygd opp som en ordning som stiller krav om introduksjonsopplæring, en kollegial mentorordning og rettigheter til systematisk veiledning vil bidra til at nødvendig kompetanse til å løse oppgavene og ikke minst makte å stå i daglig arbeid. Slik blir det ikke kun den enkeltes ansvar, men samfunnets og den enkelte tjenestes og arbeidsgivers ansvar. Dette mener vi vil kunne lette trykket hva gjelder psykososiale og emosjonelle vansker. Det handler svært ofte om ensomhet i å stå i uløselige oppgaver samtidig som en i tillegg tar med seg bekymringer hjem og/eller at alt en ikke får gjort kommer til uttrykk som muskel- og skjelettplager.
Språkopplæring
Når vi snakker om arbeidsplasser hvor det oppleves utforinger psykososialt og emosjonelt er dette arbeidsplasser preget av mye kommunikasjon. Det gir språklige utfordringer og misforståelser. Det forsterkes ved at flere ikke har norsk som første språk, både når det gjelder brukere og ansatte. Denne utfordringen bør jobbes med. Tiltak bør utvikles, i form av arbeidsrettet norskopplæring, utnyttelse av flerspråklighet og godt og tilgjengelig tolketilbud.
Lederskap
Mange av de kvinnerike arbeidsplassene har et ledelsesmessig underskudd som skyldes manglende prioritering av ledelse, lite bevisst lederstruktur, et stort lederspenn med ansvar for mange ansatte og komplekse oppgaver, administrative oppgaver som gjør at en blir stående langt fra de oppgaver som skal løses og langt fra medarbeiderne med «skoa på». Som leder vil en da ikke strekke til, og den enkelte ansatte og ansattgruppa må klare seg som best en kan selv. Som medarbeidere må også ledere bistås med systematisk bistand og utvikling i form av lederutviklingsprogrammer. Å sikre tilstedeværende ledelse med kapasitet og støtte er et tiltak som vil kunne bidra vesentlig i arbeidet med psykososiale og emosjonelle utfordringer.
Bedriftshelsetjenesten
Vår erfaring er at bedriftshelsetjenestene ikke har hatt fokus, prioritet og kompetanse knyttet til psykososiale og emosjonelle utfordringer i arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Dette er sammensatte utfordringer som for å treffe på tiltakssiden krever sammensatt kompetanse. Det vil være hensiktsmessig å styrke bedriftshelsetjenestene og sikre en mer tverrfaglig kompetanse. Det vil gjøre bedriftshelsetjenestene til bedre støtte for arbeidstakere, arbeidsgivere og lokale arbeidsmiljøutvalg.
Arbeidsmiljøutvalget
Skal en lykkes i arbeidet med psykososiale og emosjonelle vansker er eneste veien å gå inn i det som et felles ansvar hvor vernetjeneste og ledelse jobber sammen om problemstillingene og løsningene i arbeidsmiljøutvalgene.
Velferdstjenestene er også et politisk ansvar og tradisjonelt 3-partsarbeid mellom politikk, ledelse og fagforeninger må sikres både nasjonalt og lokalt for å skape felles forståelse og løsninger. De politiske synspunkter og løsninger må ikke ligge for langt fra virkeligheten i tjenestene, og den strenge grensedragningen mellom politikk og tjenester gir ikke mulighet for reell forståelse, samarbeid og da heller ikke gode bærekraftige løsninger. Vanskelige utfordringer kan kun løses i fellesskap.
Kvinners mangedoble arbeidsbyrde
I Norge er kvinners arbeidsdeltakelse stor og yrkesaktive kvinner har i mange år vært mer normalen enn unntaket. På tross av dette ser vi at kvinner i større omfang enn menn tar ansvar for omsorg for barn og gamle foreldre og mer administrative familieoppgaver som planlegging for høytider, bursdager, fritidsaktiviteter med mer. Vi omtaler det som kvinners ansvar for ikke bare et skift, men for det andre, tredje og fjerde skiftet i tillegg.
Forventninger til pårørendebistand innen pleie- og omsorg og en aldrende befolkning vil forsterke dette. Pårørendebistand må ikke bare bli stående som en forventing til kvinner. Det kan ikke være andre forventninger til kvinnelig ektefeller og døtre enn til ektemenn og sønner. Det er dokumentert at det er lettere å få avslag på helse og omsorgstjenester hvis du har en datter som kan bistå i motsetning til en sønn.
Omsorgsoppgavene for pårørende med eldre foreldre forventes at blir flere i årene som kommer. Det vil kunne påvirke kvinners arbeidsdeltakelse, og gi økte psykososiale og emosjonelle utfordringer. Dette blir sammen med jobb til tider for mye å bære. Det kan være enkelt å si – det må settes grenser på hjemmebane. Hva skal være arbeidslivets ansvar her? Det vil i hvert fall være nødvendig at dette innlemmes når en skal tilrettelegge for yrkesaktivitet for kvinner i ulike livsfaser. Det bør iverksettes et utviklingsarbeid på hvilke tiltak som kan være hensiktsmessig utover de muligheter som i dag er for omsorgslønn og permisjon med/uten lønn.
Yrkesskadeerstatning
Dere er sikkert oppmerksom på at dagens yrkeskadeordning i større grad er innrettet mot yrkesskade og -sykdom som har sin historiske forklaring i industrien og i håndtverksfagene. Et viktig tiltak er å se hvordan Folketrygden og kravet om yrkesskadedekning i obligatoriske arbeidsgiverforsikringer kan treffe bedre på kvinners sykdom og skader i arbeid. Eksempelvis ulike belastningsskader og konsekvenser av vold, trusler og trakassering som har et stort omfang i velferdstjenestene.
Norsk kvinnesaksforening sender med dette våre innspill. Vi har forsøkt å konkretisere aktuelle tiltak knyttet til psykososiale og emosjonelle belastninger. De kan forstås enkeltvis, men vil sannsynligvis kun virke hvis de gis nødvendige rammebetingelser, iverksettes samlet og ivaretas i fellesskap og ikke lagt kun på enkeltpersoners ansvar.
Vi kan gjerne hvis dere ønsker det bidra til ytterligere drøftinger og ønsker utvalget lykke til med innspurten i sitt arbeid. Vi ser fram til at den endelige rapporten foreligger og håper Regjeringen vil sende den ut på høring.