Helsepersonell, arbeidspress og minimalt med tilrettelegging.
Jeg har jobbet som helsepersonell siden jeg var 18 år, nå er jeg straks 35 år. Jeg er jordmor, men er sykepleier I bunn. Og nå vurderer jeg å gjøre noe annet, ikke være helsepersonell mer. Dette for å ikke ofre mi helse mer.
Det som jeg opplever er at arbeidspresset stadig øker, på alle arbeidsplasser innenfor helsesektoren. Det blir mer å gjøre, stadig flere pasienter, vi må utføre flere arbeidsoppgaver med mindre tid. Samtidig så kuttes det ned på årsverk og stillinger. Man skal helst ikke leie inn ekstra personell ved sykdom og da øker arbeidspresset ytterligere.
Det er lite velvilje til å tilrettelegge for langtidssykemeldte, dermed vanskeligere å komme seg tilbake i jobb.
Dårlige turnusordninger, men lite hviletid mellom vakter. Og lite tid til å omstille seg etter nattvaktsperioder.
Arbeidsgiver (f.eks helseforetaket) skjønner alt for lite hva vi gjør. De fratar oss goder og rettigheter over en lav sko. Settes ikke pris på i det heletatt. Vanlig tankegang et at alle kan erstattes. Men fortsetter dette er det ingen å erstatte med.
Man må se på turnusordninger, mindre timer i tredelt turnus (for å klare å hente seg inn).
Øke grunnbemanning! Gi rom for at vi kan utføre våre arbeidsoppgaver, med kvalitet.
Arbeidsgiver må vise at man verdsetter sine ansatte og hva de ofrer, vise respekt.
Bedre tilrettelegging ved tilbakeføring i jobb.
Lønn, også viktig for å føle seg verdsatt med de kunnskapene og erfaringene man har. Og det bør gjenspeiles i det ansvaret man faktisk har, ofte gjelder det liv og død. Det bør gjenspeiles i den utdanningen vi har.