Norge i hardt vær
Ekspertutvalget om klimatilpasning overleverte sin rapport Norge i hardt vær til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen den 18. juni 2026.
Norge i hardt vær. Samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning
Sammendraget i rapporten er oversatt til nordsamisk. Rapporten har tre vedlegg:
Vedlegg 1: Modeller og metoder i samfunnsøkonomiske analyser av klimaendringer
Vedlegg 2: Anslag på sektorvise konsekvenser av klimaendringer
Vedlegg 3: Beregninger i utvalgets partielle analyser
Presentasjon fra overrekkelsen: Fremleggelse av utvalgets rapport
Pressemelding fra utvalget
Norge i hardt vær – bedre rustet for fremtidens klima
Ekspertutvalget om klimatilpasning overleverer i dag rapporten om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene og tiltak for tilpasning til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Klimaendringene merkes allerede i Norge. Næringsliv, myndigheter og befolkningen er allerede i gang med å tilpasse seg et klima med mer intense nedbørsepisoder, tørkeperioder, flom, skred og hetebølger. Utvalget kommer med en rekke anbefalinger til hva Norge kan gjøre for å stå bedre rustet for et klima i endring. Utvalget fremhever blant annet behovet for bedre systemer for innsamling og tilgjengeliggjøring av informasjon og data om klimarelaterte skader, værhendelser og tilpasningsløsninger.
– Vi merker allerede konsekvensene av klimaendringene. Tilpasning er derfor en nødvendig samfunnsoppgave her og nå. Spørsmålet er om vi legger til rette for gode beslutninger og gode løsninger, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.
Utvalget viser til at mye klimatilpasning vil skje fordi husholdninger, kommuner og næringsliv har egeninteresse av å beskytte verdier, redusere skader og utnytte muligheter. Samtidig kan manglende informasjon og kunnskap, uklare ansvarsforhold, svake insentiver og koordineringsproblemer føre til feiltilpasning eller manglende tilpasning.
Utvalget mener at statens viktigste oppgave er å legge til rette for klimatilpasning gjennom bedre kunnskapsgrunnlag, tydeligere ansvarsfordeling, bedre koordinering og rammeverk som gjør det enklere å ta gode beslutninger.
Utvalget har undersøkt klimaendringenes virkninger for norsk natur og samfunnsliv fram mot midten og slutten av århundret for ulike klimascenarioer. Konsekvenser på noen utvalgte samfunnsområder blir belyst, og oversikten over konsekvenser er ikke uttømmende. Kun et fåtall av de vurderte virkningene har vært mulig å prissette. Det skyldes manglende kunnskap om klimaendringenes påvirkning på samfunnet og naturen, manglende verdsettingsestimater, eller begge deler.
De prissatte virkningene tyder på at reiseliv, kraftforsyning, jordbruk og skogbruk kan få gevinster av klimaendringene, mens husholdninger, havbruk, fiskeri og samferdsel i hovedsak vil få kostnader.
De ikke-prissatte virkningene er i hovedsak negative og kan til dels bli betydelige. Et eksempel er tradisjonelle urfolksnæringer, der selve næringsgrunnlaget enkelte steder kan forsvinne. Et annet eksempel er vann- og avløpssektoren, der tørke i perioder kan redusere vannforsyningen mens kraftig nedbør og avrenning kan føre til overløp i avløpsnettet og utvasking av forurensede masser og miljøgifter.
– Klimaendringene vil føre til mange konsekvenser som vi ikke kan unngå med klimatilpasning. Da er globale utslippskutt den eneste måten å begrense skadene på, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.
Klimaendringene vil føre til varige endringer i naturen som vi i liten grad kan tilpasse oss bort fra. For økosystemene handler klimatilpasning derfor først og fremst om å redusere andre menneskeskapte belastninger.
– I økende grad vil klimaendringene bli en trussel for naturmangfold og økosystemer. For å opprettholde naturens egen tilpasningsevne i møte med klimaendringene, må vi redusere andre menneskeskapte pressfaktorer som arealbruk, høsting, forurensning og fremmede arter, sier utvalgsleder Ingrid Hjort.
Natur- og arealbruk er også sentralt i flere sektorer utvalget har vurdert. Økning i turisme vil øke presset på natur som fra før av er sårbar, mens tradisjonelle urfolksnæringer er avhengige av areal for å kunne tilpasse seg klimaendringer og fysisk sikring av samfunnsverdier mot naturfarer krever areal.
Utvalget peker også på at Norge i økende grad vil bli påvirket av klimaendringer utenfor landets grenser gjennom handel, forsyningskjeder og internasjonale markeder. Konsekvensene kan bli betydelige for både næringsliv og økonomi. En robust økonomi og sterke samfunnsinstitusjoner som tåler importerte prissjokk blir derfor en viktig del av klimatilpasningen.