Innovasjons- og samskapingsutvalget

Mandat

Formål:

Utvalget skal ta utgangspunkt i kjernen i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring –Bu trygt heime (Bo trygt hjemme-reformen), og komme med innspill til hvordan samskaping og innovasjon kan benyttes i utviklingen av nye og bærekraftige løsninger.

Dagens helse-, omsorg- og velferdstjenester er i hovedsak finansiert av det offentlige, og det er bred oppslutning om velferdsstaten i Norge. Utvalgets arbeid skal være basert på at også framtidens helse-, omsorg og velferdstjenester skal være universelle og forankret i offentlige ordninger.

Formålet er å utrede nye muligheter og modeller for samskaping om velferd mellom kommuner, tjenesteutøvere, innbyggere, sivilsamfunn, ideelle aktører og næringslivet. Velferd er i denne sammenhengen forstått som forhold kommuner og innbyggere skaper sammen, slik som gode levekår og god helse. Utvalget skal gi innspill til hvordan vi best kan møte fremtidens ressurs-utfordringer og frigjøre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene ved å redusere/ utsette befolkningens behov for tjenester eller bruk av helsepersonell gjennom samskaping. Utvalget skal legge vekt på nye løsninger som fremmer positiv, støttende og hjelpende (prososial) atferd i lokalsamfunnet. Et sentralt fokus for utvalgets arbeid er samskaping mellom kommuner, tjenesteutøvere, innbyggere, sivilsamfunn, ideelle aktører og næringslivet, som fremmer aktivitet, deltakelse og funksjon i befolkningen. Dette innebærer blant annet å bidra til innovasjon og utvikle nye arbeids- og samhandlingsformer i flere sektorer og på flere nivå, samt bredde ut flere perspektiv i samfunns- og tjenesteplanlegging og bruk av helseteknologi med videre.

Bakgrunn:

Samfunnet står overfor store endringer. Antallet og andelen eldre i samfunnet øker, samtidig som andelen personer i arbeidsfør alder synker (NOU 2023:4 Tid for handling). De demografiske endringene rammer særlig distriktene, og forskning viser at de eldres ressurser er ujevnt fordelt (Rogne og Syse 2017). Vi vil også se endringer i familiemønstre, flere eldre vil leve alene, flere vil ha innvandrerbakgrunn og flere vil leve langt fra familie og i distriktskommuner. Det er gjennomført en rekke tiltak og satsinger for å møte de helsemessige og samfunnsmessige utfordringene som følger av de demografiske endringene. Det foregår mye godt arbeid omkring i landet, men det er samtidig en erkjennelse av at det er mest oppmerksomhet om utfordringene og ikke om mulighetene eller realisering av faktiske løsninger. Det er behov for andre perspektiver, nytenkning og bedre tilrettelegging for innovasjon og samarbeid. Gjennom en bred tilnærming og nytenking kan vi bidra til bedre bruk av personell og bedre medvirknings-prosesser, og dermed sikre at alle som trenger tilgang på gode og trygge tjenester får det – i dag og i framtiden.

Utgangspunktet for utvalgets arbeid er Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring –Bu trygt heime, og behovet for et bedre samspill mellom kommuner og fagpersoner, innbyggere, ansatte i frivillig sektor, ideelle aktører, bruker- og pårørendeorganisasjoner og næringslivet. God helse skapes først og fremst utenfor helse- og omsorgstjenestens arenaer, og det er et stort potensial for god funksjon og helse i befolkningen ved å iverksette helsefremmende tiltak. Utvalget skal se hen til relevante arbeider som NOU 2023:4 Tid for handling, Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), og til Meld St. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, Vår felles helsetjeneste. Utvalget skal også legge vekt på regjeringens arbeid med Tillitsreformen (KDD 2023), og se hen til erfaringer fra Program for et aldersvennlig Norge, Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, og NOU 2020: 15 Det handler om Norge — Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene, samt Postutvalget og Avkommersialiseringsutvalgets arbeid (NOU 2024: 1 og NOU 2024: 17).

Utvalget bør videre se hen til internasjonale erfaringer med samskaping og innovasjon (for eksempel fra Storbritannia, Finland og Danmark).

Nærmere om tema:

De demografiske endringene er store og berører hele samfunnet, men representerer også muligheter – som friskere aldring. Utvalgets arbeid skal i hovedsak rette seg mot hvordan vi som samfunn i større grad kan stimulere til å utløse potensialet som ligger i mulighetene – hos den enkelte og i rommet mellom innbyggere, sivilsamfunnet, sektorer og fagmiljø. Videre skal utvalget se på hvordan man gjennom utvikling av nye (sam)arbeidsformer kan bidra til gode velferdstjenester for alle, gode liv for den enkelte, og en helhetlig ivaretakelse og involvering av pårørende i et inkluderende fellesskap/lokalsamfunn. Slik kan utvalgets utredning bidra til å operasjonalisere og konkretisere Helsepersonellkommisjonens «pyramide» om å bygge samfunnet nedenfra.

I tillegg til å finne effektive tiltak og strategier for mer samskaping, skal utvalget ha et særskilt fokus på implementeringsprosesser for de nye løsningene. Dette inkluderer økt implementeringskompetanse på alle nivå, og hvordan den offentlige styringen kan etterstrebe oppfølging og videreføring av resultater fra innovasjonsarbeidet.

Samskaping skjer i likeverdige samarbeidende partnerskap hvor involverte aktører får gi selvstendige bidrag med tanke på å definere, utvikle, drive fram og implementere løsninger sammen med profesjoner, forvalting, sivilsamfunn og politiske myndigheter. Sentralt for å lykkes med samskaping er at mange ulike kompetanser, perspektiver og ressurser får plass og ansvar. Veiledning og støtte, som tilskudd eller lignende, vil også kunne bidra til risikoavlastning ved utprøving av nye måter å jobbe på.

Utvalget skal avdekke barrierer som hindrer utvikling og finne nye løsninger for:

Utvalget får på denne bakgrunn i oppgave å komme med forslag til hvordan vi kan utvikle samskaping og samarbeid horisontalt mellom helse- og omsorgstjenestene og øvrige etater, organisasjoner og virksomheter, samt mellom ansatte i helse- og omsorgstjenestene, brukere, pårørende og frivillige. Utvalget skal i særlig grad vurdere nye løsninger, samvirketiltak og samarbeidsmodeller mellom det offentlige og frivillige og ideelle organisasjoner.

Det er kommunen og familie/pårørende som er de to største aktørene i helse- og omsorgsfeltet i Norge. Utvalget skal derfor se på hvordan vi kan organisere og tilrettelegge for et nært samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende, som i større grad ivaretar de pårørendes livssituasjon og som bidrar til å vedlikeholde og opprettholde dagens pårørendeinnsats.

Utvalget skal se arbeidet i lys av langsiktige utviklingstrekk og sette oppgaven inn i et forebyggende perspektiv. Samtidig skal utvalget legge som forutsetning for sitt arbeid at de lokale helse- og omsorgstjenestene skal settes i stand til å ta på seg nye faglig krevende oppgaver, slik St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen og Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 legger til grunn. Det vil være avgjørende å sikre at medvirkning og medbestemmelse blir utøvet på alle organisatoriske nivå i berørte virksomheter, slik at innbyggere og brukere får ta del i utformings- og beslutningsprosesser, samt at tillitsvalgte og verneombud får reell innflytelse på organisering og oppgaveløsning. På samme måte vil arbeidet forutsette at utvalget finner nye løsninger for aktiv innbyggerdialog og -involvering, samt medvirkning med brukere og pårørende. Å utforske nye former for brukermedvirkning og
-dialog i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene, vil kunne bidra til å støtte opp under og utvikle de ressursene som finnes i lokalsamfunnet og muliggjøre et bedre samspill mellom ulike aktører og sektorer. Det er viktig at utvalget involverer berørte interesser, som kommune-sektoren, bredden av bruker, interesse- og pårørendeorganisasjoner, eldreråd, barne- og ungdomsorganisasjoner og frivillig sektor.

Med henblikk på planlegging av framtidas helse- og omsorgstilbud, skal utvalget identifisere særskilte forsknings- og utviklingsbehov og komme med forslag som kan styrke forsknings- og utviklingsarbeidet for kommunen som samfunnsutvikler og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sentrale områder å måle kunnskaps- og fagutviklingen mot kan være:

Utvalget vil bli bedt om å levere en oppdatert situasjonsbeskrivelse etter NOU 2011:11. Utvalget skal også legge frem minst to forslag som skal kunne gjennomføres innenfor uendrede budsjettrammer innenfor offentlig sektor. I henhold til regjeringens utredningsinstruks skal det redegjøres for økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslag som fremmes, herunder identifisere alternative tiltak og gjennomføre samfunnsøkonomisk analyse av tiltak med vesentlige virkninger. Videre skal utvalget utrede virkninger for personellbehov som følge av forslagene utvalget fremmer. Utvalget skal også utrede eventuelle personvern-messige eller juridiske konsekvenser av sine forslag, som for eksempel taushetsplikt for frivillige hjelpere som kommer tettere på privatsfæren til mennesker som er av behov for hjelp. På samme måte skal utvalget vurdere hensyn til kompetansekrav, kvalitet og forsvarlighet i tjenestene som følger av forslagene, og til avklaring av ansvarsforhold.

Utvalget skal levere sin endelige utredning og innstilling senest innen sommeren 2026. Departementet forutsetter at utvalget legger opp til en åpen arbeidsform og kan ta imot innspill og drøfte sentrale tema med ulike fagmiljøer, statlige råd og interesseorganisasjoner, samt næringsliv.