*Høringssvaret er publisert i redigert versjon av hensyn til personvernet
Ventesorg.
Hadde aldri hørt om det, før for 8 år siden.
[A] fikk kreft, vi visste at han skulle dø- men ikke «når»….
Dagene gikk, mye smerter- det var vondt å stå på sidelinjen og se DEN sterke flotte mannen bli svakere og svakere.
Vi var hjelpesløse og ikke kunne vi sørge, for han var jo ikke død!
I ettertid har jeg forstått at det var DETTE som faktisk kalles ventesorg.
For det var det det var:
En stor sorg som gikk over flere måneder.
En følelse av at tiden stod stille.
Et hjerte som aldri fikk fred.
Noen dager bedre enn andre, men alle fylt av utrolig dårlig samvittighet.
Dårlig samvittighet FOR å føle det slik, føle på en sorg av å skulle miste noen som VAR høyst levendes på DET tidspunktet.
Samt at det var jo ikke jeg/vi som va syke.
Det var tross alt [A] som hadde sterke fysiske smerter.
Syns det er supert at ventesorg er en virkelig og reel ting, som snakkes om og som opplyses om.
For det tror jeg kan få mange til å skjønne «hva de faktisk går igjennom».
Men samtidig er det viktig å vite at DENNE type sorg, muligens må oppleves FOR å kunne forstås på rett måte.