Riksvåpenet er ikke en del av Departementenes designprogram, men DSS kan bistå med veiledning.
Henvendelser vedrørende riksvåpenet og kronede statlige emblemer rettes til:
Utenriksdepartementet, Protokollavdelingen.
Godkjente riksvåpen
Riksvåpnet og kongekrona må ikke få tilføyelser av heraldisk karakter eller samstilles med andre emblemer uten det er eller blir gitt særskilt tillatelse av Utenriksdepartementet. Våpenet og krona bør som regel holdes isolert fra endre billedlige fremstillinger.
For at våpenet kan fremtre på en korrekt og verdig måte, bør det plasseres venstrestilt eller midtstilt. Ingen tekst eller andre elementer skal stå høyere enn kronens underkant.
Bruken av riksvåpenet er fastsatt i kongelig resolusjon av 20. mai 1927, som bl.a. bestemmer: «Riksvåbenet må kun benyttes av Statens myndigheter i utøvelsen av deres offentlige virksomhet.»
Bruk av riksvåpenet signaliserer at man er en offentlig myndighet. Disse bør derfor ikke benytte noe annet merke.
- Hoffet
- Stortinget
- Regjeringen
- Departementene (herunder forsvaret og utenrikstjenesten)
- Domstolene
- Riksrevisjonen
- Statsforvalter
Riksvåpenet skal ikke brukes
- I kommersiell sammenheng, i eller på suvenir eller lignende
- Plassert sammen med private eller kommersielle merker eller logo på skilt, publikasjoner o.l.
- På visittkort
- I e-post signatur
Etatsmerker
Underliggende etater kan benytte enten riksvåpenet eller særskilt etatsmerke. Tvilstilfelle skal forelegges Utenriksdepartementet.
Riksvåpenet kan stilles sammen med fylkeskommunale og kommunale våpen dersom riksvåpenet gis tydelig forrang.
Godkjent bruk
SJEKKES/KVALITETSSIKRES!!
Våpenet kan stå på statens trykksaker og papirer forutsatt at det bys en høvelig plass.
- Regjeringsdokumenter
- Bøker, hefter og plakater som utgis av staten og fremtrer med et visst offisielt innhold
- Statskalenderen
- Norges offisielle statistikk
- Brev
- Pass
- Kunngjøringer
- Plakater
- Rettsavgjørelser
- Utnevnelser
- Diplomer
- Attester
- Legitimasjoner
- Sertifikater
- Traktater og andre overenskomster
- Hjemmelsbrev, aksjebrev, obligasjoner, poliser og andre verdipapirer
- På invitasjonskort til et offisielt arrangement fra
- Statsministeren eller regjeringens øvrige medlemmer
- Stasjonssjef på norsk utenriksstasjon
- Statsforvalter
- Stortingspresidenten
- Høyesterettsjustitiarius
Ved bruk av riksvåpenet på bygningsfasader o.l. må plasseringen være respektfull og slik at riksvåpenet gis forrang framfor andre eiermerker. I bygg hvor mer enn en statlig myndighet har virksomhet, skal riksvåpenet kun brukes en gang – felles for de ulike statlige virksomhetene i bygget. På skilttavler over ulike virksomheter i kontorbygg skal riksvåpenet stå først med en listing over statsinstitusjonene i bygget før eventuelle kommunale eller private merker.
Statens motorvogner skal være merket på begge sider med Det Norske Riksvåpen, slik at det går tydelig fram at motorvognen eies av staten. I tilknytning til denne merkingen bør også vedkommende etats (institusjons) navn være påført. Riksvåpenet monteres på begge sider, og slik at løven alltid vender forover. Merk også regler om riksvåpenets plassering ifht annen tekst. Gjelder også andre fremkomstmidler slik som el-sykkel, sykkel og båt.
Klisjéer o.l. av riksvåpenet må ikke fremstilles uten samtykke fra UD
Ved bruk av riksvåpenet på runde embetsstempler, segl o.l., er den korrekte form enklest å beskrive ved å sammenligne sirkelen med en urskive: Teksten skal ikke begynne høyere enn ved kl. 13 og fortsette med urviseren til ikke høyere enn kl. 23. Heraldisk korrekt utforming innebærer også at foten på samtlige bokstaver skal vendes inn mot sentrum av våpenet.
Riksvåpenet som jakkemerke kan kun brukes på offentlig tjenesteuniform, såsom forsvar, politi, tollvesen …
Riksvåpenet kan (unntaksvis) speilvendes; løven skal alltid se framover.
BILDE-EKSEMPLER
Riksvåpenet som jakkemerke kan kun brukes på offentlig tjenesteuniform, såsom forsvar, politi, tollvesen …
Riksvåpenet kan (unntaksvis) speilvendes; løven skal alltid se framover.
BILDE-EKSEMPLER
TEKST TEKST
Riksvåpen skal ikke brukes som profilelement i sosiale medier
Utforming
MÅ OPPDATERES
Riksvåpenet i farger skal normalt trykkes på hvitt underlag. I trykksaker kan det bli nødvendig å justere fargeverdiene avhengig av underlaget f.eks. ved bruk av bestrøket/ubestrøket papir).
I utgangspunktet er PMS verdiene slik:
Rød: 185C
Gul: 115C
Gull: 874C
Ved gjengivelse av riksvåpenet på trykk kan det i tillegg til rødt brukes enten metalltinktur (gull og sølv) eller farger (gult og hvitt). Gull og sølv bør forbeholdes trykksaker av høy teknisk kvalitet
I store formater vil gull- og sølvfolie kunne være best egnet, men som erstatning kan anvendes PMS 871C for gull og PMS 877 C for sølv. Ved trykking må det ikke brukes lavere punktoppløsning enn 300 dpi. Riksvåpenet som er brukt på A4 papir, for eksempel til brevark bør normalt ikke overstige 25,5 millimeter i høyde.
Dersom riksvåpenet skal gjengis på glassflater skal variant III brukes i gråtone som kan justeres i hvert tilfelle.
Fargeverdiene gir et utgangspunkt, men trykkresultatet må sammenlignes med fargene som er gjengitt i fargeviften, fordi flate, tekstur og andre faktorer kan påvirke fargegjengivelsen.
Når riksvåpenet benyttes sammen med tekst (f.eks. navn på institusjon) må teksten aldri settes over kronen. Under enhver omstendighet skal det aldri være noe annet motiv eller skrift som står jevnhøyt med eller høyere enn kronens høyeste punkt, dvs. korset.
Eksempel på tekst ved siden av riksvåpen
Teksten settes horisontalt ut fra øvre kant av skjoldet. Tekstblokken skal ikke gå nedenfor løvens labb. Avstand fra skjold til tekst måles med 2 R’er
Eksempel på tekst under riksvåpen
Teksten settes midstilt under skjoldet. Avstand fra skjold til tekst måles med én R.
Historikk
- Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.
- Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjolden skal vanleg stå ei kongskrone med rikseple og kross.
- Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av Kongen.Resolusjonen fastsetter rammen for utformingen av Norges riksvåpen. Det fremgår at våpenet har et bestemt motiv og bestemte farger; et fast innhold med fri form. Det forutsettes at våpenets utforming skal kunne justereres over tid og tilpasses materialbruk, størrelse, omgivelser og tidsstil. De kunstneriske krav til liv og avveksling må imidlertid avveies mot Sentraladministrasjonens behov for fasthet. Alle varianter skal godkjennes av Utenriksdepartementet.
->1200
Løven kjennes om herskersymbol siden 4000 f. Kr. og ble brukt som et symbol på makt siden 400-tallet. Allerede på1100-tallet ble løven brukt som et heraldisk* symbol
1200 –>
Det norske riksvåpenet fikk sin utforming under kong Eirik Magnusson, som ga løven krone på hode og øks. Med dette viste han forbindelsen med Olav den Hellige. Riksvåpenet fra denne tiden kan vi finne på fra mynter og seglbilder, samt i en engelsk våpenrulle fra cirka 1280.
1300 –>
under Kalmarunionen inngikk det norske våpenet i unionkongenes sammensatte våpen
1800–>
Etter 1814 ble det norske våpenet brukt for seg som riksvåpen, mens det sammensatte våpenet, med de svenske våpenmerkene Tre kronor og Folkungeættens løve, samt kongehusets stamvåpen og Vasaættens våpen i hjerteskjoldet, utgjorde kongevåpenet.
1900–>
Etter 1905 ble det norske riksvåpenet også brukt som kongevåpen, men da lagt på den kongelige hermelinskåpe og omgitt av Den Kongelige Norske St. Olavs Ordens ordenskjede.
Utformingen ble justert i detaljer og godkjent av Kongen 16.desember 1992.
