Som toppleder i et departement vil man ofte oppleve å stå i spenningsfeltet mellom fag og politikk. Hvordan kan man som ekspedisjonssjef legge til rette for et godt samarbeid mellom politisk ledelse og embetsverk? Og hva bør man gjøre når den faglige integriteten blir satt på prøve? Program for bedre styring og ledelse i staten har snakket med Terje Sjeggestad, ekspedisjonssjef i Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.
Respekt for hverandres roller gir grunnlag for et godt samarbeid
Min erfaring er at det er nyttig raskt å ta en samtale med påtroppende statsråd for å avklare roller og gjensidige forventninger. Det gir et godt utgangspunkt for å utvikle en god samarbeidsrelasjon som står seg – også i tilspissede saker. Forutsetningen er at man som byråkrat og faglig ansvarlig har et bevisst forhold til sin egen rolle, og en god forståelse for politikernes rolle. Det er også avgjørende at politikerne har denne bevisstheten, og det er nok ikke alltid tilfellet når de trer inn i rollen som statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver. Jeg tror det hadde vært nyttig om politikerne på eget initiativ i større grad hadde satt dette på dagsorden, for eksempel gjennom «innføringskurs» for påtroppende statsråder og politiske sekretariater, og senere oppfølging av temaet.
Respekt for politiske mål og faglig integritet
Vi i embetsverket er faglig sekretariat for politisk ledelse. Vi skal gi faglig grunnlag for utvikling og formidling av politikk, og har ansvaret for å gjennomføre den politikken som blir vedtatt. Det krever at vi har respekt for de politiske målene, men det er ikke det samme som at vi skal snakke politikerne etter munnen. Vi må evne å være tydelige, også når det faglige budskapet ikke passer med det politiske budskapet. Faglig integritet krever at man er tro mot fagligheten, selv når politisk ledelse ønsker noe annet. Det å ta opp vanskelige temaer eller komme med faglige motforestillinger kan være svært ubehagelig der og da, men min erfaring er at det lønner seg på lengre sikt. Når man ivaretar egen integritet og gjør det som er rett, får man det bedre med seg selv. Men det krever at man har faglig trygghet. Hvis man går hardt ut på faglig grunnlag, har man ikke alltid råd til å bomme. Da risikerer man i verste fall at den faglige legitimiteten svekkes.
Kreativ medspiller og bremseklossmedspiller
Jeg mener vi i embetsverket må balansere hvordan vi bistår politisk ledelse. Det er flere måter å være medspiller på. Å opptre som djevelens advokat og komme med motargumenter er en måte. Jeg bruker begrepet bremseklossmedspiller. Samtidig er det viktig ikke bare å være kritisk. Da er det fare for at man gjør seg selv irrelevant. Som embetsverk må vi også være kreative medspillere og bidra til å finne gode løsninger. Særlig i krisesituasjoner blir vi som embetsverk lett satt på sidelinjen hvis vi ikke evner å være kreative samtidig som vi ivaretar vår faglighet.
Rolleforståelse kan ikke vedtas, det handler om bevisstgjøring
Jeg tror fagligheten alltid vil være under press. Samtidig mener jeg det er mulig å håndtere spenningsforholdet mellom fag og politikk på en god måte. Men det krever at både politikere og byråkrater har et bevisst forhold til egne og hverandres roller. Politikere og embetsverk bør jobbe sammen om å sette problemstillingen på dagsorden. Som leder er det også viktig at man har et miljø rundt seg som gir trygghet. Jeg bruker en del tid på å snakke med min avdeling om hva faglig integritet innebærer i praksis. Jeg tror blant annet det er lurt å bruke fellesarenaer som allmøter til å diskutere, og sikre åpenhet rundt, viktige problemstillinger og dilemma gjennom bruk av dagsaktuelle eksempler. Da er det viktig å signalisere at det i mange tilfelle ikke er fasitsvar når det gjelder rett og galt og når det gjelder grensedragningen mellom det som er «faglig» og det som er «politisk». Det sentrale er at ledere og medarbeidere har bevissthet rundt når vi befinner oss i et farvann som tilsier særlig rollemessig årvåkenhet.
Det er også viktig at man viser medarbeiderne at det er lov å komme med motforestillinger selv når det ikke er populært. Da må man som leder gå foran som et godt eksempel. Det kan forhåpentligvis inspirere andre. Satt på spissen kan man komme opp i situasjoner der man som faglig ansvarlig må frasi seg ansvaret for videre håndtering av viktige politiske saker, for eksempel fordi det politiske tiltaket som ønskes gjennomført ville være lovstridig. For egen del har det forekommet én gang i løpet av 34 års fartstid som leder i offentlig virksomhet.
I Justis- og beredskapsdepartementet bruker vi også toppledermøtene til å diskutere de etter min mening sammenhengende temaene rolleforståelse, byråkratisk mot og åpenhet – ut fra problemstillinger som dukker opp i spenningsfeltet mellom fag og politikk. På denne måten kan vi bidra til å skape og opprettholde en mental beredskap i hele organisasjonen.
Dette er temaer jeg har vært særlig opptatt av i hele mitt byråkratiske yrkesliv, hvor jeg har hatt gleden av å arbeide og være leder i så ulike byråkratiske virksomheter som direktorat (Utlendingsdirektoratet), «blandingsdirektorat» (Fengselsstyret/Justisdepartementet), faglig uavhengig forvaltningsorgan (Utlendingsnemnda) og departement (Justisdepartementet).
Terje Sjeggestad er jurist og har blant annet vært byråsjef i Fengselsstyret/Justisdepartementet (Kriminalomsorgsavdelingen), avdelingsdirektør i UDI og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet (Utlendingsavdelingen) før han ble Utlendingsnemndas første direktør i 2001. Han ble i januar 2007 oppnevnt i statsråd til en ny seksårsperiode som direktør for Utlendingsnemnda. Sjeggestad fratrådte stillingen i 2012 etter endt åremål. Fra mars 2013 er han ekspedisjonssjef i Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.