Utredningsinstruksen har vært gjeldende i ett år, og Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har analysert utredninger i staten før ny utredningsinstruks trådte i kraft. Analysen viser at høringsdokumenter fra 2015 har store mangler målt opp mot kravene i ny utredningsinstruks, og den klart største utfordringen knytter seg til å utrede flere alternative tiltak. DFØ vil etter hvert gjennomføre en tilsvarende evaluering for å måle om det har blitt noe endringer i kvaliteten på statlige utredninger.
Hvor trykker skoen, og hva må forbedres?
DFØs rapport «Tilfredsstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav? En nullpunktsmåling ved iverksettelse av ny instruks i 2016» ble publisert 15. februar 2017. Den består i hovedsak av en dokumentgjennomgang av 138 utredninger fra departementene som ble sendt på høring 1. halvår 2015. Utredningene er vurdert ut ifra hvor godt de besvarer kravene i den nye utredningsinstruksen hvor minimumskravene er å besvare seks spørsmål:
- Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
- Hvilke tiltak er relevante?
- Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
- Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
- Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
- Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
Rapporten viser at den største endringen som er nødvendig for fremtidige utredninger, er å utrede alternative tiltak. Med alternative tiltak menes tiltak som er reelt forskjellige, og ikke varianter av samme tiltak. Men det er også gjennomgående forbedringsbehov for de øvrige kravene, og det er et generelt problem at utredningenes omfang ikke står i forhold til tiltakenes vesentlighet. DFØ har også spurt departementer og virksomheter om hva de oppfatter som mest utfordrende i arbeidet med utredninger. Å identifisere og beskrive tiltakenes virkninger er vurdert som mest utfordrende.
Hvilke erfaringer har departementene med ny utredningsinstruks?
6. mars arrangerte Finansdepartementet et erfaringsmøte for departementene om ny utredningsinstruks. Tilbakemeldingen var at den oppleves som et nyttig hjelpemiddel for å få til gode utredninger. Utredningsinstruksen er godt kjent i departementene og mange er i gang med å få den implementert både i eget departement og underliggende virksomheter. Kravene i utredningsinstruksen gjelder også når det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre konkrete tiltak. Flere pekte imidlertid på utfordringen ved politiske føringer som legger begrensninger for hvor bredt man utreder.
Departementene er bedt om å gi forslag til endringer i både utredningsinstruksen og veilederen, og tips til «beste praksis» – ting departementene har gjort og som har virket positivt for utredningskvaliteten. DFØ ønsker også innspill på hvilket kompetansetiltak de bør tilby innenfor utredninger (herunder samfunnsøkonomiske analyser).
Hvis du ønsker mer informasjon om ny utredningsinstruks, klikk her.