Samordningsutfordringer? Her har du tre ferske rapporter med gode råd om samordning!

Innbyggerne vil ha gode tjenester tilpasset sin livssituasjon. Det krever at forvaltningen har tettere samarbeid på tvers av sektorene. Samtidig er det stadig flere samfunnsproblemer som strekker seg over flere fagområder og på tvers av departementsinndelinger. For å styrke kunnskapsgrunnlaget og peke på mulige veier til bedre samordning er det gjennomført tre prosjekter innenfor rammen av Program for bedre styring og ledelse i staten.

«Ikke bare pådriver… Om utøvelse av KMDs samordningsroller«

I denne rapporten introduserer Difi et begrepsapparat som kan brukes til å drøfte samordningsstrategier. Begrepene gjør det mulig å differensiere mellom ulike typer samordningsroller som pådriver, interesseavveier og systemforvalter, og legger til rette for å utveksle erfaringer på tvers. Rapporten gir også begreper for ulike grader av samordning og ulike typer samordningsvirkemidler, slik at man både kan drøfte ambisjonsnivå for samordning og vurdere hvordan virkemidlene bør tilpasses til den enkelte samordningsoppgaven.

«Departementers styring av samarbeidsoppgaver som gis til underliggende virksomheter»

DFØ og Difi har i fellesskap utarbeidet et veiledningsnotat hvor de gir seks råd til departementer som skal samordne sin styring av samarbeid mellom underliggende virksomheter. Rådene er basert på erfaringer fra toppledere, mellomledere og medarbeidere i departementer og virksomheter som har vært involvert i konkrete samarbeidsoppgaver.

skjermbilde

I veiledningsnotatet finner du konkrete utdypninger og eksempler som gir mer praktisk veiledning innenfor hvert råd.

Avslutningsvis deler DFØ og Difi noen refleksjoner om mer grunnleggende forutsetninger for å lykkes med samordnet styring. De peker blant annet på at det særlig i noen sektorer er svært mange, og til dels parallelt pågående initiativer som krever samordning, og etterlyser derfor mer reel samordning på regjerings- og departementssjefsnivå. De etterlyser også en bedre kultur for helhetstenkning i forvaltningen, og at bruken av mål- og resultatstyring legges om. Hvis departementene styrer mot effektmål og gir frihet til underliggende etat å selv bestemme hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene, vil det være enklere å samordne seg på etatsnivå.

«Felles problem- felles løsning? Lærdommer fra 0-24 samarbeidet»

I 2015 ble det satt i gang en femårig satsing som involverer flere departementer og direktorater. Målet er bedre oppfølging av utsatte barn og unge under 24 år med sikte på bedre gjennomføring i videregående opplæring som grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet. Difi har som ledd i Program for bedre styring og ledelse i staten fulgt 0–24-samarbeidet fra høsten 2015 fram til sommeren 2016. Erfaringene viser at det er viktig at departementene tar et tydelig ansvar for tidlige og gode avklaringer mot tilgrensende prosesser og satsinger med sikte på å gi nødvendig kraft til direktoratenes samarbeid og å forebygge dobbeltarbeid. I tillegg må det stadig jobbes med å konsolidere felles problemforståelse og å finne gode løsninger.

Hva nå?

Alle de tre prosjektene gir grunnlag for læring og videreutvikling av god praksis. Difi og DFØ vil integrere denne kunnskapen i sitt kompetanseutviklingstilbud. Program for bedre styring og ledelse i staten har intervjuet departementsråd Eivind Dale om hvordan han vil følge opp Difis rapport om KMDs samordningsroller, og vil i løpet av våren 2017 arrangere et frokostseminar om samordning.