Olof Götestam

På vegne av Fosap gis følgende innspill:

Innspill til salærutvalget – sakkyndige psykologers vurderinger av forslag om stykkprisordning:
En innføring av stykkprisordning for barnefaglige sakkyndigutredninger for domstolene VIL svekke både kvaliteten på det sakkyndige arbeidet, rekrutteringen til feltet og – mest alvorlig – barns rettssikkerhet.
Barnefaglige sakkyndigutredninger varierer betydelig i kompleksitet, omfang og belastning. En standardisert stykkpris vil ikke reflektere det faktiske arbeidet som kreves for å gjennomføre forsvarlige vurderinger i den enkelte sak.

Risiko for redusert faglig forsvarlighet:
Barnefaglige sakkyndigutredninger er komplekse og krever stor grad av individuell tilpasning. Sakene varierer betydelig med hensyn til:
•     konfliktnivå,
•     psykisk helse hos foreldre,
•     barnets fungering og sårbarhet,
•     behov for observasjoner,
•     antall informanter og komparenter,
•     behov for hjemmebesøk og vurderinger i barnets nærmiljø.

En stykkprisordning vil kunne begrense det faglige handlingsrommet i saker hvor det er behov for omfattende undersøkelser. Dette kan komme i konflikt med psykologers lovpålagte og fagetiske plikt til å foreta tilstrekkelig grundige og varsomme vurderinger, jf. helsepersonelloven og profesjonsetiske retningslinjer.
Jo mer kompleks en sak er, desto større behov er det normalt for:
•     bred informasjonsinnhenting,
•     flere samtaler,
•     observasjoner over tid,
•     vurderinger fra flere kilder.
En ordning hvor tidsbruk i praksis begrenses økonomisk, vil kunne redusere kvaliteten og påliteligheten i vurderingene.

Konsekvenser for barns rettssikkerhet
Det overordnede formålet med sakkyndigarbeidet er å ivareta barnets rettssikkerhet. Vi er bekymret for at en stykkprisordning vil kunne svekke dette.
Norge har de senere årene blitt dømt i flere saker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), blant annet fordi begrunnelser og vurderingsgrunnlag har blitt ansett som utilstrekkelige. På denne bakgrunn fremstår det særlig problematisk å innføre økonomiske rammer som kan redusere muligheten for grundige utredninger.
De mest komplekse sakene er ofte også de sakene hvor barnets perspektiv er vanskeligst å få frem, problematikken er mest skjult, det kreves mest tid for å etablere trygghet og allianse med barnet.
Barn uttrykker seg ulikt, og noen barn trenger betydelig tid før de klarer å formidle egne erfaringer. En standardisert tidsramme vil derfor kunne ramme de mest sårbare barna hardest.

Rekrutteringsutfordringer og risiko for færre sakkyndige
Det rapporteres allerede i dag om utfordringer med å rekruttere sakkyndige psykologer til domstolene. Saker må enkelte steder utsettes fordi det er vanskelig å få oppnevnt sakkyndige. Mange psykologer prioriterer i dag arbeid for barnevernet fremfor domstolene, blant annet fordi honoreringen ofte er høyere, arbeidsvilkårene oppleves mer forutsigbare, belastningen oppleves mindre.
En stykkprisordning vil kunne forsterke denne utviklingen. Sakkyndige vil kunne vegre seg for å påta seg særlig krevende saker dersom disse krever betydelig mer arbeid enn ordningen kompenserer for, innebærer høy faglig og personlig belastning, samtidig gir økonomisk tap.
Dette kan føre til redusert rekruttering, færre erfarne sakkyndige, økt risiko for at de mest komplekse sakene blir vanskeligst å bemanne.
Belastninger og sikkerhetsutfordringer i arbeidet
Arbeidet som sakkyndig i foreldretvister og barnefordelingssaker innebærer betydelige belastninger utover det som er vanlig i psykologarbeid generelt.
Sakkyndige opplever blant annet: hyppige klager til Helsetilsynet og andre instanser, falske anklager, trusler og i enkelte tilfeller drapstrusler, behov for tilgjengelighet på kvelder og i helger.
Arbeidet foregår ofte i høy-konfliktsaker med psykisk belastede og uforutsigbare personer. Dette medfører både psykiske belastninger og sikkerhetsutfordringer.

Praktiske konsekvenser for kvaliteten på utredningene:
Arbeidet som sakkyndig innebærer ofte reising, hjemmebesøk, observasjoner i barnets nærmiljø, fleksibel tilpasning til familiens hverdag.
Vi opplever allerede at redusert kompensasjon for reise og tidsbruk har ført til: færre observasjoner i hjemmet, færre observasjoner i barnets naturlige miljø.
Dette svekker etter vår vurdering kvaliteten på vurderingene og barnets rettssikkerhet.

Konklusjon
Etter vår vurdering vil en stykkprisordning for barnefaglige sakkyndigutredninger kunne medføre redusert faglig kvalitet, svekket rettssikkerhet for barn, mindre grundige vurderinger i komplekse saker, økte rekrutteringsproblemer, større belastning på eksisterende sakkyndige, redusert vilje til å påta seg krevende saker.
Vi mener derfor at salærordningen fortsatt må gi rom for individuell vurdering av tidsbruk og arbeidsomfang i den enkelte sak, slik at sakkyndige kan utføre arbeidet i tråd med faglige, juridiske og etiske krav.

Vedlegg: .