Stykkprisen for bistand i skiftesaker under fritt rettsråd er latterlig lav!
7 timer for bistand i skifteoppgjør er direkte uforsvarlig. Slikt timetall er medgått i de aller fleste saker allerede før første brevet er sendt. De som ofte har krav på fri rettshjelp er ikke de som har hatt best kontroll på økonomiske forhold, og det er i 2026 svært tidkrevende og ofte svært vanskelig å få klienten til å forstå reglene, bestemme taktikk i saksforløpet, realitetsorientere klient ift mulig søksmål, fremskaffe relevant og nødvendig dokumentasjon osv. Jeg har mange eksempler med bistand i slike saker, hvor vi har kommet ut med at hele oppdraget har blitt «gratis».
Statsforvalteren er svært vanskelig å forholde seg til, særlig der det er tale om medgått tid. Av historikk tror jeg at jeg over 15 år kun én gang har fått full uttelling for antall timer som er arbeidet, og det var i 2026 i en krevende barnevernssak. Ellers opplever vi å bli kuttet, særlig i skiftesaker, da Statsforvalter oppfatter at arbeidet ikke er så nødvendig i disse sakene. Det påvirker salærsatsen, da advokaten ved en nedjustering på 40-50% av salæret arbeider på en salærsats som er rundt kr 700, hvilket til sammenligning er det en elektrikerlærlig og tømrerlærling på 16-17 år fakturerer på byggeplasser. Det oppleves som en direkte hån av den innsats og kvalitet advokaten med 15 års erfaring besitter. Ikke særlig motiverende er det heller å bistå i slike saker, ved visshet om at du løper stor usikkerhet for betaling og risiko for å yte bistand som fører selskapet i minus. Da blir det mye jobbing, og det samsvarer ikke med «work/life balance» som foreningen og samfunnet ellers legger opp til. Det ender med at de mest erfarne advokatene avstår fra å bistå i fri rettshjelpsaker, mens det mer useriøse markedet fanger opp disse sårbare klientene.
Det samme gjelder i straffesakene, hvor stykkprisen ikke lenger representerer den innsats som forsvarer og bistandsadvokat må legge ned før en hovedforhandling. Bortsett fra i helt enkle halvdagssaker, så har jeg aldri i løpet av 15 år opplevd å treffe på stykkprisen – jeg ligger alltid over. De gangene jeg søker om medgått tid, er jeg prisgitt en dommer som ser verdien i en advokat som står på for klienten, og ikke en som er opptatt av å følge Domstolsadministrasjonens retningslinjer om å spare penger (vi har forstått at det er vi advokatene som skal være med å spare penger for domstolen ved å akseptere kutt i salær). Det medfører igjen en usikkerhet for å få selskapet i likvid balanse, og begrunner nødvendigheten av en solid kassakreditt i selskapet for å låne penger til lønn til ansatte osv de månedene domstolen og statsforvalter er ekstra vanskelige. Renter på kassakreditten må da også betjenes, av advokatene.
Ved en høyere stykkpris som representerer den reelle arbeidsinnsatsen, vil advokaten slippe å søke om medgått tid i de sakene dette er aktuelt, og på slik måte risikere å bli avspist slik som nevnt over.
Det tredje innspillet herfra er «den nye regelen» om at advokatene i straffesaker ikke lenger (eller like lett) får utbetalt forskudd i oppnevninger under etterforskning. Det er en regel i forskrift om at sakens timebruk må være minst 50 timer for å søke om forskuddsutbetaling. Med 10 ansatte advokater, som hos oss, hvor alle har minst 10 slike oppnevninger under etterforskning, så betyr en slik regel at vi gjennom hvert år, har opptil 6 – 7 millioner i utestående fra domstolen. Dette tærer også på kassakreditten, da det binder opp stor del av den årlige omsetningen, som midlertidig oppbevares hos domstolen. De ansatte skal ha utbetalt bonus som følge av de fakturerbare timene hvert år. Reglene må endres også på dette området, slik at advokaten kan fakturere på slike oppnevninger under etterforskning, minst 2 ganger i året – juni og desember – for at driften i selskapene ivaretas.
Ingen av de reglene som vi har fått endret de siste årene har medført at advokaten får en enklere og mer trygg hverdag økonomisk – tvert imot. Selv med høyere sats, så opplever vi at Statsforvalter og tidvis domstolen benytter seg av retten til å sette ned salær – slik at den reelle satsen likevel blir lavere. I et konkret tilfelle av 2025 som bistandsadvokat fikk nedsatt salæret fra 87 timer til 51 timer med begrunnelse av at det ikke var nødvendig med så mange timer da saken ble avlyst (dagen før ankeforhandling). En nedsettelse med 41% altså, slik at reell salærsats ble kr 563, altså mindre enn hva en lærling fakturerer under studier. Der domstolen nedsetter salær er vi advokater henvist til å betale kr 6-7000 for en anke – som nærmest aldri vinner frem som følge av den begrensede overprøvingsadgangen. Her bemerkes at verken dommer eller ankeinstans har noen innsikt i den reelle arbeidsinnsatsen utover selve timelisten.
Om en skal tillate seg å drømme, så burde også reglene for statsforvalter og domstolens mulighet for å nedsette salæret endres, slik at det blir vanskeligere for det offentlige å misbruke denne muligheten til å kutte advokatene slik at en kan kontrollere utgiftsbildet som følge av økt salærsats som spiser av den offentlige kassen – for det er slik det oppleves.
Vedlegg: .