Innspill og erfaringer fra en pårørende

I mandatet står det: «Utvalget skal blant annet innhente kunnskap om hvordan dagens rettigheter forstås og oppleves av ulike brukergrupper i forskjellige aldre, herunder erfaringer med gjeldende klageordninger. I tillegg skal utvalget innhente kunnskap om hvordan loven praktiseres i tjenestene,

Min erfaring med gjeldende klageordning § 7-4, er at retten til å klage er (enda mer) svekket pga. lovendringen 1. juli 2022. Jeg vil be utvalget gå inn for å styrke rettighetene igjen. Også i forhold til slik de var før 2022.

Jeg er pårørende til NN, som døde i oktober 2025, mens hen var hen var innlagt på Sykehuset.
Forsøkene på å få svar på om hen NN fikk forsvarlig helsehjelp den siste tiden av livet, har ikke ført fram.
Jeg har hatt skriftlig og muntlig dialog med Sykehuset, Helsetilsynet, Statsforvalteren, Pasient- og brukerombudet og – til slutt – Sivilombudet.
Det var først i et svarbrev fra Sivilombudet 25. sept. 2026 jeg ble klar over lovendringen 1. juli 2022, som gjorde at pasienter, brukere og noen pårørende sine rettigheter ble svekket.
Før dette var Statsforvalteren forpliktet til å ta stilling til mulig pliktbrudd når de mottok en anmodning om dette. Jeg har trodd denne regelen fortsatt var gjeldende da NN døde i oktober 2025.
Etter lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2022, har statsforvalteren fått langt større mulighet til å vurdere om og hvordan en henvendelse om tilsyn skal følges opp, jf. § 7-4 a annet ledd.
Statsforvalteren sendte saken til Sykehuset, og meg. I vår dialog innrømmet de ingen feil. De overlot saken til Statsforvalteren, som aksepterte Sykehusets versjon. Tok ikke hensyn til noen av mine skriftlige argumenter.
Jeg sendte en anmodning til Statsforvalteren om å vurdere tilsyn på nytt, ut fra § 7-4. De avslo. Derfor klagde jeg til Sivilombudet.

Jeg viser til to høringssvar i forbindelse med forarbeidene til lovendringen:

Sivilombudet skriver bl.a i sin uttalelse:
«Det er imidlertid grunn til å påpeke at dersom det skal være opp til Statsforvalteren å vurdere om og eventuelt hvordan en anmodning etter § 7-4 skal følges opp, med unntak av der det er grunn til å anta at det foreligger forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, så vil dette innebære en tydelig innskrenkning av de rettigheter pasienter, brukere og pårørende i dag har til å få behandlet anmodninger om vurdering av pliktbrudd.»

Det er med andre ord ikke bare noe jeg føler, at rettighetene ble tydelig svekket.

Professor dr. med. Steinar Aase, som tidligere på 2000-tallet har vært fylkeslege i over 10 år, skriver bl.a.:
«Jeg ser det ikke som noe mål å redusere på det totale antall tilsynssaker. Slik reduksjon ville etter min mening være i strid med viktige prinsipper i velferdssamfunnet og med rettssikkerheten for folk flest. Av høringsnotatet framgår det at departementet ser det som et mål å redusere på tiden for saksbehandling i tilsynssaker, og å redusere på restanselistene. Dette er mål som jeg deler fullt ut. Det foretrukne virkemiddelet bør imidlertid være å øke ressursene for tilsyn, ikke å redusere budsjettene og avvise saker for å «effektivisere». (…)
Gjennom disse årene har jeg sett at under saksbehandlingen kan en klagesak vise seg å være langt mer alvorlig enn det ble antatt da klagen kom inn. Det motsatte forekommer selvsagt også. Videre er det tydelig at det å bli sett hos tilsynsmyndigheten og få saken sin prøvet, har en stor egenverdi for mange. Det kan hjelpe dem i sorgarbeid, og gi en trygghet for at systemet har lært og at dette kommer andre pasienter til gode. At det i rettssamfunnet vårt er uavhengige instanser som vurderer klager på helsevesenet, gir tillit i befolkningen. Avvisning kan derimot føre til mistillit og protester. Jeg har dessverre også sett at i mange saker er det ikke formålstjenlig å la påklaget virksomhet granske klagene selv. Det finnes dessverre eksempler på at ledelsen i sykehus og kommuner ikke er tilstrekkelig grundig og nøytral når den skal undersøke feil som er begått av egne ansatte, kanskje av nære medarbeidere og i et system med ressursmangel som ledelsen selv har ansvar for.»

Den tidligere fylkeslegen setter ord på noen av mine refleksjoner . . . og følelser.

Mindretallsforslag
Det var noen partier var skeptiske til deler av forslaget. Det kommer fram i følgende:
• Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt
Stortinget ber regjeringen etter ett år evaluere endringen i pasient- og brukerretighetsloven § 7-4 a andre ledd, som åpner for at statsforvalteren kan prioritere hvilke saker som skal følges opp med tilsyn og på hvilken måte.

Forslaget ble nedstemt.