Styrk Pasient- og brukerombudets mulighet til å sikre pasientrettigheter mens behandlingsforløpet pågår.
Jeg ønsker å gi et innspill til arbeidet med ny pasient- og brukerrettighetslov.
Innspillet bygger på 35 års erfaring som pårørende, 13 års arbeid innen helsefeltet og også egne erfaringer som pasient.
Mitt grunnleggende spørsmål er:
Hva er en pasientrettighet verdt dersom pasienten mangler effektive virkemidler for å få rettigheten ivaretatt mens behovet for helsehjelp faktisk pågår?
Pasienter kan i dag oppleve at behandlingsansvaret er uklart, at koordineringen mellom avdelinger eller behandlingssteder svikter, at nødvendige avklaringer uteblir eller at det ikke finnes en tydelig plan for videre oppfølging.
Pasient- og brukerombudet har en viktig rolle og kan gi råd, veiledning og bistå i dialog og klager. Men jeg mener det bør vurderes om ombudet har tilstrekkelige virkemidler når slike problemer oppstår i et pågående pasientforløp.
For pasienten er det stor forskjell mellom:
«Vi kan hjelpe deg med å klage på dette.»
og:
«Helsetjenesten må innen en fastsatt frist avklare hvem som har ansvaret og hvordan pasienten skal følges opp.»
Jeg foreslår derfor at lovutvalget vurderer å gi Pasient- og brukerombudet en begrenset, lovfestet operativ myndighet til å sikre pasientrettigheter mens behandlingsforløpet pågår.
Ombudet skal ikke kunne bestemme hvilken medisinsk behandling som skal gis eller overprøve helsepersonells medisinskfaglige vurderinger.
Ombudet bør derimot kunne kreve at ansvarlig virksomhet innen en fastsatt frist:
• avklarer hvem som har ansvar for pasientens videre oppfølging
• sikrer nødvendig koordinering mellom involverte tjenester og behandlingssteder
• gir pasienten en tydelig plan for videre utredning og oppfølging
• avklarer oppfølging av undersøkelser, henvisninger og prøvesvar
• redegjør for hvordan pasientens lovfestede rettigheter blir ivaretatt
Jeg mener samtidig at Statsforvalteren fortsatt skal være den uavhengige klage- og tilsynsmyndigheten.
Forslaget innebærer altså ikke å flytte Statsforvalterens tilsynsmyndighet til Pasient- og brukerombudet.
Det handler om å etablere et sterkere virkemiddel tidligere i forløpet – mens det fortsatt er mulig å rette opp svikt.
Dette kan også ha betydning for pasientsikkerhet og ressursbruk. Manglende ansvar og koordinering kan føre til gjentatte henvendelser, nye vurderinger, klager og betydelig administrativt arbeid. Ikke minst kan pasienten eller pårørende ende opp som koordinator for sitt eget behandlingsforløp.
Tidlig avklaring kan derfor potensielt forebygge både pasientskade, unødvendig ressursbruk og senere klage- og tilsynssaker.
Jeg ber derfor Pasient- og brukerrettighetslovutvalget vurdere:
Om Pasient- og brukerombudet bør gis sterkere, lovfestede virkemidler til å sikre avklaring, ansvar, koordinering og oppfølging i pågående pasientforløp, samtidig som Statsforvalterens uavhengige klage- og tilsynsfunksjon opprettholdes.
For meg handler dette til slutt om noe helt grunnleggende:
Pasientrettigheter har størst verdi når de kan håndheves mens pasienten trenger dem – ikke bare vurderes i ettertid.
Vedlegg: .