Innspill fra Hallgeir Sørnes
Forslag til Kommunekommisjonen: Vurdering av avvikling av BPA-ordningen (Brukerstyrt personlig assistanse)
Dette forslaget fremmes med bakgrunn i behovet for en helhetlig gjennomgang av dagens omsorgs- og tjenestestruktur i norske kommuner. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har over tid utviklet seg til å bli en omfattende og ressurskrevende ordning, som reiser flere prinsipielle, økonomiske og organisatoriske spørsmål. På denne bakgrunn foreslås det at Kommunekommisjonen utreder en gradvis avvikling av BPA-ordningen, samtidig som det vurderes alternative modeller for å sikre likeverdige, bærekraftige og rettferdige tjenester til personer med bistandsbehov.
BPA ble opprinnelig etablert for å gi personer med omfattende funksjonsnedsettelser økt selvstendighet og mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Ordningen har hatt positive effekter for mange brukere, og har bidratt til økt livskvalitet og større grad av kontroll over eget liv. Samtidig har utviklingen over tid avdekket betydelige utfordringer. Kommunene rapporterer om sterk kostnadsvekst knyttet til BPA, ofte uten at det foreligger tilstrekkelig statlig finansiering. Dette legger press på øvrige helse- og omsorgstjenester og kan føre til krevende prioriteringer. Videre praktiseres ordningen ulikt mellom kommuner, noe som gir geografiske forskjeller i tjenestetilbudet og utfordrer prinsippet om likeverdige tjenester.
Forholdet til private leverandører
Et særskilt forhold som har fått økende betydning, er at BPA i stadig større grad organiseres gjennom private leverandører. Erfaringer fra kommunal sektor tilsier at denne utviklingen ikke har ført til lavere kostnader sammenlignet med offentlig drift. Tvert imot kan bruk av private selskaper innebære økte administrasjonskostnader og redusert transparens i hvordan midlene benyttes. I tillegg åpner dette for at deler av offentlige velferdsmidler går til profittuttak, noe som reiser prinsipielle spørsmål om hvordan fellesskapets ressurser bør forvaltes. Når en så sentral velferdsordning i økende grad håndteres av kommersielle aktører uten dokumentert effektiviseringsgevinst, svekkes argumentet om at dagens organisering er hensiktsmessig.
Manglende innovasjon i privat sektor
Et annet sentralt forhold er den begrensede utviklingen og implementeringen av velferdsteknologi innenfor private BPA-ordninger. Mens kommunale tjenester i økende grad tar i bruk teknologi for å effektivisere ressursbruk og forbedre tjenestekvalitet, ser man at private BPA-leverandører i mindre grad bidrar til slik innovasjon. Dette kan blant annet skyldes at insentivene i større grad er knyttet til bemanning fremfor teknologisk utvikling, samt at investeringer i velferdsteknologi ikke nødvendigvis gir direkte økonomisk gevinst for leverandørene. Resultatet kan bli at tjenestene i mindre grad moderniseres og at potensialet for mer effektiv og bærekraftig drift ikke utnyttes. Over tid kan dette bidra til å opprettholde en ressurskrevende tjenestemodell som i liten grad tilpasses fremtidens behov og muligheter.
Helsepersonell mangel.
Et ytterligere moment som tilsier behov for endring i BPA-ordningen, er den økende mangelen på helse- og omsorgspersonell i Norge. Kommunene står allerede i en krevende situasjon når det gjelder rekruttering og stabil bemanning, særlig i distriktene. BPA-ordningen bidrar til å binde opp betydelige personellressurser til enkeltbrukere, ofte utenfor den ordinære kommunale tjenestestrukturen. Dette kan forsterke knappheten på kvalifisert arbeidskraft i øvrige tjenester, som hjemmetjeneste, institusjon og andre prioriterte omsorgstilbud. I en situasjon der behovet for helsepersonell forventes å øke betydelig i årene fremover, fremstår det som stadig mer utfordrende å opprettholde en ordning som i liten grad er integrert i en helhetlig ressursdisponering. Dette understreker behovet for å vurdere alternative organiseringer som i større grad bidrar til effektiv bruk av tilgjengelig kompetanse og personell på tvers av tjenestene.
En eventuell avvikling av BPA-ordningen vil ha betydelige konsekvenser og må derfor gjøres på en ordentlig måte. Det vil gi bedre ressursfordeling og styrket kommunal kontroll og økt åpenhet i bruken av kommunale helsemidler. Samtidig vil det kunne føre til redusert opplevd valgfrihet for enkelte brukere og møte motstand fra brukerorganisasjoner og spesielt næringslivet. Det vil også kreve en omstilling i tjenestene. Det er derfor avgjørende at en eventuell overgang skjer gradvis og med tydelig fokus på å ivareta brukernes behov og rettigheter.
På denne bakgrunn anbefales det at Kommunekommisjonen foretar en helhetlig gjennomgang av BPA-ordningens bærekraft. Det bør utredes modeller for en gradvis avvikling, parallelt med utvikling av alternative løsninger som sikrer brukernes selvstendighet og livskvalitet.
BPA-ordningen har vært et viktig virkemiddel for inkludering og selvstendighet, men dagens utvikling tilsier at den bør vurderes kritisk i et bredere samfunns- og bærekraftperspektiv. En grundig og kunnskapsbasert gjennomgang vil være nødvendig for å sikre fremtidens omsorgstjenester, både for brukere, kommuner og samfunnet som helhet.
Vedlegg: .