Innspill fra Mona Pedersen
Dette er et innspill på vegne av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Troms og Finnmark. Innspillene gis av leder for USHT i Finnmark: Kati Kannisto og leder for USHT Troms: Mona Pedersen
Vi viser til forslagene i NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor, hvor det foreslås å avvikle en rekke øremerkede tilskudd, herunder kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet, og innlemme disse i kommunenes rammetilskudd.
Vi ønsker å løfte frem noen sentrale konsekvenser dette kan få for kompetanseutvikling, innovasjon og samhandling i kommunesektoren.
1. Betydning for utviklingskapasitet i kommunene
Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet er et sentralt virkemiddel for å stimulere til faglig utvikling, innovasjon og kvalitetsforbedring i kommunale helse- og omsorgstjenester. For mange kommuner, særlig små og mellomstore, er dette tilskuddet avgjørende for å kunne initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Dersom tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet, er det en reell risiko for at midlene i større grad vil gå til å dekke lovpålagte driftsoppgaver, fremfor utviklingsarbeid. Dette kan svekke kommunenes evne til nødvendig omstilling og innovasjon.
2. Konsekvenser for USHTs rolle som fasilitator og nettverksbygger
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har en nasjonal rolle i å støtte kommunene med kompetanseheving, fagutvikling og implementering av kunnskapsbasert praksis. Vår virksomhet er i stor grad finansiert gjennom tilskuddsordninger som for eksempel kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet.
Gjennom denne finansieringen legger vi til rette for blant annet:
– mellomledernettverk som styrker ledelse og forbedringsarbeid i tjenestene
– fagnettverk innen demens og utviklingshemming, som bidrar til erfaringsdeling og faglig utvikling på tvers av kommuner
– gjennomføring av opplæringsprogrammer som ABC-opplæringen fra Aldring og helse, hvor kompetanse tas ut til ansatte i kommunene
I nord er kommunene preget av små fagmiljøer, lange avstander og begrenset kapasitet til utviklingsarbeid. I en slik kontekst er det krevende for kommunene å etablere og opprettholde samhandling og kompetanseutvikling på egen hånd. USHTs rolle som fasilitator og bindeledd mellom kommuner blir derfor særlig viktig.
En avvikling av denne ordningen vil kunne få betydelige konsekvenser for vår evne til å:
– etablere og opprettholde faglige møteplasser og nettverk
– tilby systematisk og tilgjengelig kompetanseheving
– bidra til samhandling mellom kommuner som ellers har begrensede forutsetninger for å samarbeide
– bidra til implementering av nasjonale satsinger og faglige anbefalinger
Dette vil særlig ramme kommuner med begrenset egen kapasitet til kompetanseheving og utviklingsarbeid.
3. Risiko for økte forskjeller mellom kommuner
Tilskuddsordninger fungerer i dag som en viktig drivkraft for kommuner som ønsker å satse på utvikling og forbedring. De gir mulighet til å prøve ut nye tiltak, styrke kompetanse og jobbe mer systematisk med kvalitetsforbedring.
Ved å fjerne disse ordningene, kan man risikere at:
– utviklingsarbeid nedprioriteres i økonomisk pressede kommuner
– forskjellene mellom kommuner øker, særlig mellom sentrale og distriktskommuner
– færre kommuner har kapasitet til å delta i innovasjons- og utviklingsprosjekter
4. Behov for målrettede virkemidler for kompetanse og utvikling
Selv om økt rammefinansiering kan gi større lokalt handlingsrom, vil det ikke nødvendigvis sikre at midler faktisk brukes til kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon.
Vi vil derfor understreke behovet for:
– å opprettholde målrettede tilskuddsordninger for kompetanse og tjenesteutvikling, eller
– å etablere alternative virkemidler som sikrer nasjonal satsing på utvikling og kunnskapsbasert praksis
Avslutning:
Kommunesektoren står overfor store omstillingsbehov, blant annet som følge av demografiske endringer og knapphet på arbeidskraft. I denne situasjonen er det avgjørende å styrke, ikke svekke, virkemidler som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og samhandling.
Vi ber derfor om at forslaget om å innlemme kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet i rammetilskuddet revurderes, eller at det etableres alternative ordninger som ivaretar behovet for målrettet utviklingsarbeid i kommunene og mulighet for å få finansiering som kan initiere dette arbeidet.
Vedlegg: .