Innspill

Innspill fra Fylkeskommune-nettverket til Arbeiderpartiet

Vedlagt følger innspill til kommisjonen fra «Fylkeskommune-nettverket til Arbeiderpartiet», bestående av Arbeiderpartiets fylkesordførere, fylkesvaraordførere og gruppeledere.

På vegne av nettverket.

Med vennlig hilsen

Sindre Martinsen-Evje
Fylkesordfører Østfold fylkeskommune

Innspill til Kommunekommisjonen
fra Arbeiderpartiets fylkeskommune-nettverk

1. Innledning

Norge står foran store omstillinger i velferdsstaten. Mangel på kvalifisert arbeidskraft, økende andel eldre, strammere økonomiske rammer og økende krav til kvalitet og profesjonalitet i tjenestene gjør at dagens styrings- og oppgavefordeling må utvikles videre. Regjeringen har nettopp med dette bakteppet gitt Kommunekommisjonen i oppdrag å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren og tiltak som gir bedre ressursbruk, mer fleksibel bruk av personell og mer effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner.

Arbeiderpartiets fylkeskommune-nettverk mener at en avgjørende del av svaret er å styrke det regionale folkevalgte nivået. Fylkeskommunene må få en tydeligere rolle og flere oppgaver, både fra staten og fra kommunene. Samtidig må den statlige detaljstyringen reduseres, slik at det regionale nivået får reell mulighet til å utøve politisk lederskap, prioritere og bygge sterke fagmiljø.

2. Kommunekommisjonens mandat og vårt utgangspunkt

Kommisjonen skal se på både statlig styring og andre forhold som binder kompetanse unødig, gir for høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning. Vår hovedpåstand er at mye av dette henger sammen med:

• for sterk og fragmentert statlig styring, og
• for svak og utydelig bruk av fylkeskommunen som regionalt folkevalgt nivå.

Vi mener kommisjonen bør legge til grunn at fylkeskommunene ikke bare er tjenesteprodusenter, men politiske organ med ansvar for samfunnsutvikling, planlegging og samordning på tvers av sektorer – slik også ekspertutvalget for regionreformen understreket.

3.  Norge er ulikt – behov for sterkere regionalisering

Norge er et land med store regionale forskjeller i næringsstruktur, bosettingsmønster, klima, rekrutteringssituasjon og levekår. En sterk og enhetlig stat er viktig for likeverdige rettigheter, men en for sterk og detaljert statlig styring tar for lite hensyn til disse forskjellene og gjør det vanskelig å mobilisere regionale fortrinn.

Vi mener:

• En sterkere regionalisering vil gjøre det lettere å skreddersy tiltak til regionale utfordringer og muligheter.
• Fylkeskommunene har bedre forutsetninger enn statlige direktorater for å få til helhetlige løsninger som går på tvers av sektorer – for eksempel mellom utdanning, næringsutvikling, samferdsel, klima og folkehelse.
• Tydelig politisk ansvar på regionalt nivå styrker demokratiet; innbyggerne får folkevalgte som både har virkemidler og ansvar for utviklingen i egen region.

 4. Generalistkommunemodellen under press – fylkeskommunen som del av løsningen

Generalistkommunemodellen har tjent Norge godt. Men økte krav til spesialisert kompetanse, teknologisk utvikling og demografisk press gjør at mange kommuner, særlig små, har store utfordringer med å levere alle oppgaver med tilstrekkelig kvalitet. Dette fører til omfattende interkommunale samarbeid, kjøp fra private og en fragmentert oppgaveløsning som i praksis svekker både oversikt, politisk styring og rettssikkerhet.

Vi mener at:

• Generalistkommunemodellen må videreutvikles, ikke avvikles.
• Kommunene bør fortsatt ha et bredt ansvar, men ikke nødvendigvis for alle oppgaver – særlig der kravene til spesialisert kompetanse, beredskap og stordriftsfordeler er størst.
• En del oppgaver i dag ligger for lavt i systemet og bør flyttes til fylkeskommunene, fremfor å løses gjennom sårbare interkommunale løsninger eller gjennom mer statliggjøring.

5. Oppgaver som bør flyttes fra kommuner til fylkeskommuner

På flere områder er kravene til spesialisert kompetanse, døgnkontinuitet, teknologi og beredskap så store at det ikke er realistisk at alle kommuner skal løse dette alene – selv innenfor generalistkommunemodellen.

Vi mener at følgende typer oppgaver bør vurderes overført fra kommunene til fylkeskommunene:

• Spesialiserte helse- og omsorgstjenester, særlig oppgaver som krever store fagmiljø, avansert teknologi og døgnkontinuitet, og som i dag er fragmentert i små enheter eller interkommunale løsninger.
• Regional planlegging og beredskap knyttet til klima- og naturfare, der fylkeskommunen som planmyndighet bør få et tydeligere ansvar for samordning og fagmiljø.
• Digitalisering og teknologisk infrastruktur, der fylkeskommunene kan ta ansvar for felles regionale løsninger innen arkitektur, sikkerhet, dataforvaltning og innkjøp, i tett samarbeid med kommunene.
• Regional boligplanlegging, bosetting og integrering, særlig i by- og arbeidsmarkedsregioner der kommunegrenser ikke samsvarer med faktiske bo- og arbeidsmarkedsområder.
• Utredning og eventuell regionalisering av barnevernet, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget, som peker på store utfordringer med kapasitet, kompetanse og samordning mellom stat og kommune.

Poenget er å utfordre dagens oppgavefordeling og identifisere hvilke oppgaver som faktisk blir bedre faglig, økonomisk og demokratisk, når de løftes til et sterkt regionalt folkevalgt nivå. Dette handler om økonomi, men først og fremst om folk og fagmiljø.

 6. Fylkeskommunen og fremtidens helsetjeneste

Ekspertutvalget for regionreformen foreslo allerede at organiseringen av sykehusene burde vurderes på nytt, inkludert en fylkeskommunal modell. Vi vil ikke nå ta til orde for at fylkeskommunene skal overta ansvaret for sykehusene, men vi mener det er et betydelig uutnyttet potensial i å gi fylkeskommunene en sterkere rolle innen helse- og omsorgsfeltet enn i dag.

I dag har fylkeskommunene ansvar for folkehelse, tannhelsetjenesten og enkelte tjenester knyttet til oppvekst og levekår, men regionreformen førte i liten grad til en styrking av helseområdet utover folkehelsearbeidet. Samtidig har Helsereformutvalget fått i oppdrag å vurdere nye modeller for organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste, inkludert ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunal/fylkeskommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. (Regjeringen.no)

Vi mener at:

• Fylkeskommunene bør vurderes som regional «bro» mellom kommunenivået og spesialisthelsetjenesten på en langt mer systematisk måte enn i dag.
• Oppgaver knyttet til regional folkehelse, tannhelse, deler av rehabilitering, rus og psykisk helse, samt samhandlingstiltak som i dag ligger i utydelige grensesnitt eller prosjektorganisering, bør samles sterkere i fylkeskommunen.
• Ved utforming av fremtidige helsefelleskap og nye modeller for ansvarsdeling, må fylkeskommunene sitte ved bordet som mulig oppgavebærer – ikke bare som observatør.

Fylkeskommunene er beredt til å ta et større ansvar innenfor helsefeltet, særlig der det er behov for regionale fagmiljø, helhetlig planlegging og samordning på tvers av kommuner.

7. Fylkeskommunale oppgaver som bør forsterkes

Regionreformens ekspertutvalg pekte allerede i 2018 på at fylkeskommunene bør få et bredere sett av virkemidler innen næring, klima, ressursforvaltning, kultur og kompetansepolitikk. Mye er fulgt opp, men fortsatt ligger mange viktige regionale oppgaver i statlige direktorater eller hos statsforvalteren.

Vi mener fylkeskommunene kan ta over flere av oppgavene som i dag ligger hos direktorat og statsforvalteren innenfor de områdene fylkeskommunen allerede har ansvar for.

Vi anbefaler at Kommunekommisjonen jobber videre med å forsterke allerede eksisterende oppgaver i fylkeskommunen:

• Regional klima- og miljøforvaltning.
• Kompetansepolitikk og arbeidsliv.
• Næring, innovasjon og integrering.
• Kultur, kulturminnevern og reiseliv.
• Samferdselsplanlegging, kollektivtransport og mobilitet.

Prinsippet bør være at virkemidler og forvaltningsansvar samles der politikken faktisk skal utformes regionalt – i fylkeskommunen – ikke i fragmenterte statlige strukturer.

8. Mindre detaljstyring – større ansvarliggjøring

Kommunekommisjonen skal også vurdere hvordan statlig styring kan endres for å gi mer effektiv ressursbruk og fleksibel bruk av personell. Vi vil understreke:

• Detaljert statlig styring, mange øremerkede tilskudd og omfattende tilsyn binder kapasitet og fagfolk til rapportering og kontroll fremfor tjenesteutvikling og direkte brukerrettet arbeid.
• Når flere oppgaver flyttes til fylkeskommunene, må dette kombineres med økt lokal og regional handlefrihet, færre særskilte klage- og tilsynshjemler og større ansvarliggjøring av det regionalt folkevalgte nivået, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget.

9. Avslutning – for en sterkere regionalisering og bærekraftige tjenester

Vi oppfordrer Kommunekommisjonen til å:

• Ta på alvor at generalistkommunemodellen er under press, og at det trengs en tydeligere og mer funksjonell oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.
• Bygge videre på regionreformen, men gå tydeligere inn i helse-, velferds- og beredskapsområdet enn det som hittil er gjort.
• Se Kommunekommisjonens arbeid i sammenheng med Helsereformutvalgets arbeid, og vurdere fylkeskommunene som en aktiv og tydelig del av fremtidens helsetjenestestruktur. (Regjeringen.no)

En sterkere regionalisering, med et tydelig og styrket fylkeskommunalt nivå, vil etter vår vurdering gi bedre ressursutnyttelse, mer målrettet innsats, sterkere fagmiljø og bedre demokratisk forankring av viktige velferdstjenester. Fylkeskommunene er klare til å ta et større ansvar.