Formål
Utvalget skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge.
Bakgrunn
Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse og vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og medarbeidere. For å lykkes med denne ambisjonen må vi ta innover oss viktige utviklingstrekk og erkjenne at vi står overfor store omstillingsbehov i årene fremover.
Befolkningen blir eldre, forventningene til tjenestene er i endring og vi har ikke ubegrenset tilgang til arbeidskraft. Ifølge Helsepersonellkommisjonen og Perspektivmeldingen vil vi få et stramt arbeidsmarked framover, og flere tiltak vil være nødvendig for å møte disse utfordringene. Pasient- og brukerforløpene blir mer kompliserte, og går på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer. Medisinsk og teknologisk utvikling gir nye muligheter. Samtidig kan ny teknologi være kostnadsdrivende. Personell, bygg og utstyr må brukes riktig for å bidra til velferdsstatens bærekraft, særlig når perspektivmeldingen viser at statens utgifter vil overstige statens inntekter tidlig på 2030-tallet. Alt dette peker på behov for å fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten.
Regjeringen tar derfor initiativ til å gjennomføre en nødvendig reform for å skape fremtidens helse- og omsorgstjenester.
Om oppdraget
Utvalget skal:
- Utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
- Vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge.
- Utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter:
- høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene,
- likeverdige tjenester over hele landet,
- sammenhengende og helhetlige pasientforløp,
- effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene
- forsterket innsats for folkehelse og god forebygging,
- oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter,
- valgmuligheter, blant annet fritt sykehusvalg,
- pårørendes rolle,
- målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet,
- at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidssted,
- ny teknologi, KI og digitale løsninger, samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser,
- demokratisk styring av helse- og omsorgstjenesten,
- god totalberedskap i hele landet
- Redegjøre for økonomiske, juridiske, administrative, personellmessige og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike forslagene.
Gjennomføring og leveranser
Utvalget skal følge utredningsinstruksen, herunder vurdere hvilke utfordringer sektoren står overfor, ulike mulige tiltak for å møte disse, og konsekvenser av ulike tiltak.
Det legges til grunn at kommunene skal ha ansvar for omsorgstjenester og at staten skal ha ansvar for sykehus og spesialisthelsetjenester, der egne rettssubjekter innehar sørge-for-ansvar, faglig autonomi og selvstendig budsjett- og resultatansvar.
Utvalget bør også se hen til annet pågående utredningsarbeid, samt tilsvarende arbeid og erfaringer fra land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget har anledning til å hente inn ny kunnskap om det er behov for det.
Utvalget skal se hen til Kommunekommisjonens arbeid, og henstilles til å ha løpende kontakt med partene og fagorganisasjonene.
Utvalget skal i sitt arbeid involvere de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, pasienter, brukere og pårørende, kommuner og helseforetak, fageksperter og andre aktører rundt helse- og omsorgstjenestene. Utvalget skal også skape arenaer for en bred offentlig debatt.
Utvalget vil få et eget sekretariat, og det etableres en referansegruppe. Utvalget skal levere sin rapport med anbefalinger innen 1. november 2026. Sett inn mandatet her.