Regjeringen satt 13. oktober 2025 ned et ekspertutvalg om brukerstyrt personlig assistanse. Utvalget skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse.
Bakgrunn
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukerstyring er en sentral del av ordningen, der bruker har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Idéene bak brukerstyrt personlig assistanse kom fra «independent living»-bevegelsen i USA på 1960-tallet. Grunntanken var at personer med funksjonsnedsettelse selv visste best om sin egen situasjon, og de ønsket mer uavhengighet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet.
Siden ordningen kom inn i norsk lovgivning på 2000-tallet har den stadig vært gjenstand for større og mindre endringer, utvidelser og justeringer. Senest i 2015 ble ordningen med brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven, som en særskilt rettighet for brukere som oppfylte bestemte vilkår. Rettighetsfestingen var en del av regjeringens arbeid med å følge opp intensjonen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Da rettighetsbestemmelsene ble innført i 2015, slo Stortinget fast at målet med å rettighetsfeste var todelt:
1. Å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen
2. Å bidra til å redusere ulikhetene i kommunenes praksis, slik at ordningen blir så lik som mulig nasjonalt.
Med dette oppsto det et forventningsgap mellom de rettslige reguleringene og hva som faktisk oppnås innenfor tilgjengelige rammer. Dette var utgangspunktet for å sette ned et offentlig utvalg som skulle se nærmere på BPA-ordningen. Utvalget fikk i oppdrag blant annet å utrede, vurdere og fremme forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse kan utformes slik at ordningen fungerer etter hensikten, herunder bidrar til å oppnå målet om likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.
NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, ble overlevert i desember 2021. Utvalget var delt i synet på grunnleggende spørsmål knyttet til fremtidig organisering og regulering av ordningen, herunder spørsmålet om hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvaret for ordningen og hvor den fremtidige ordningen bør reguleres. Et mindretall mente ordningen fortsatt bør være et kommunalt ansvar, i tråd med mandatet. Et flertall så det imidlertid nødvendig å overføre ansvar for ordningen til staten. Når det gjelder hvor den fremtidige ordningen bør reguleres, mente seks av utvalgets medlemmer at ordningen fortsatt bør reguleres innenfor helse- og omsorgstjenestelovgivningen, samt i tillegg i likestillings- og diskrimineringsloven. Fire av utvalgets medlemmer mente at ordningen i stedet bør reguleres selvstendig i egen lov, samt i tillegg i likestillings- og diskrimineringsloven. Og endelig mente tre av utvalgets medlemmer at ordningen bør reguleres i folketrygdloven eller egen særlov forvaltet av statlig organ for personer som kan styre sine tjenester på egen hånd, eventuelt med bistand fra en fullmektig, og i helse- og omsorgstjenestelovgivningen for voksne personer som ikke kan styre ordningen selv.
Regjeringen har mottatt en rekke innspill om at regelverket praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune, både når det gjelder selve saksbehandlingen og innholdet i vedtakene. Fra organisasjonene etterlyses det blant annet større forutsigbarhet knyttet til ordningen. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor sendt ut et rundskriv om BPA til landets kommuner og statsforvaltere. I tillegg har vi gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede behov for tiltak som skal bidra til gode vedtaksprosesser for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er viktige grep for likeverdige tjenester.
NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt har gitt et godt kunnskapsgrunnlag om BPA. Under høringen av utvalgets innstilling, og i det etterfølgende arbeidet, har det imidlertid kommet opp problemstillinger som det er ønskelig å få utredet videre. Det er på denne bakgrunn det settes ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse. Dagens ordning skal sees i sammenheng med andre ordninger som også er relevante for flere BPA-brukere. Barn med ekstra behov møter mange ulike personer i løpet av en dag, med ulike mandater og ansvarsområder. Dette skaper fragmenterte tjenester og kan påvirke barnets opplevelse av kontinuitet og trygghet, og dermed også utvikling og evne til læring. Det kan derfor være svært relevant å få vurdert hvordan disse ordningene kan samordnes bedre, med barnets beste som utgangspunkt. En annen tilgrenset ordning er for eksempel arbeidsmarkedstiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet. De som får innvilget funksjonsassistanse på jobb vil få bistand til praktiske oppgaver og forflytning, slik at tiltaksdeltakeren skal kunne utføre sine ordinære arbeidsoppgaver.
Utvalgets arbeid skal konsentreres om spørsmål som ikke er dekket i NOU 2021: 11 og anbefalinger fra NOUen som må utredes nærmere. Utvalget skal også ivareta perspektivet fra arbeidstakersiden.
Oppgaver og rammer
- Ekspertutvalget skal legge til grunn at BPA-ordningen skal bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Utvalget skal kartlegge tilgrensende ordninger og komme med forslag til hvilke andre ordninger som eventuelt bør inngå i en fremtidig BPA-løsning.
- Utvalget skal vurdere om, og eventuelt hvordan BPA-ordningen skal forankres i eget lovverk.
- Utvalget skal drøfte og klargjøre hvilken personkrets ordningen skal gjelde for og foreslå hvordan sikre at tilbudet er forsvarlig både for mottaker og utfører av tjenesten. Arbeidstakerperspektivet skal synliggjøres.
- Utvalgets forslag skal ta hensyn til at det er økende knapphet på arbeidskraft og sikre bærekraft i ordningen. Utvalget skal vurdere hvordan arbeidskraften som brukes i ordningen kan brukes mest mulig effektivt, og hvordan ordningen påvirker kommunens mulighet til å bruke den samlede tilgangen på arbeidskraft effektivt.
- Utvalget skal komme med forslag til hvordan en slik ordning kan utformes og organiseres. Det skal her tas utgangspunkt i etablerte retningslinjer for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene utarbeidet av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000: 22. Utvalget skal legge til grunn kommuneloven § 2-2, Prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale og fylkeskommunale selvstyret, og veilederen om statlig styring av kommuner og fylkeskommuner med prinsipper og retningslinjer.
- Ekspertutvalget skal beregne hva BPA-ordningen koster kommunene i dag, både i vedtaks- og gjennomføringskostnader, og hva forventet kostnadsutvikling og arbeidskraftsbehov vil være fremover (i et nullalternativ), og hvordan ulike endringer i ordningen vil påvirke både behovet for arbeidskraft og kostnader. Minst ett forslag skal kunne gjennomføres innenfor uendrede rammer.
- Videre skal det vurderes hvordan ordningen kan gi et best mulig universelt tilbud innenfor gitte kostnadsrammer, herunder skal forholdet mellom BPA-ordningen og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester særlig vurderes.
- Ekspertutvalget skal beregne positive nytteeffekter av BPA-ordningen for samfunnet, som økt arbeidsdeltakelse for den som har BPA og dennes familie, økt studiedeltakelse og redusert bruk av andre tjenester.
- Utvalget skal innhente innspill fra organisasjonene som representerer personer med funksjonsnedsettelser og andre kompetansemiljøer, som for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
- Utvalget skal ha dialog med utvalget som ser på pasient- og brukerrettighetsloven.
- Utvalgets forslag skal utredes og beskrives i samsvar med utredningsinstruksen, med særlig vekt på økonomiske, administrative og personellmessige konsekvenser av forslagene.
- Utvalget skal levere sin innstilling 15. desember 2026.