Sektor: klesindustrien.
1. Hva er den største utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkulær:
Den aller største hindringen til at klesindustrien skal bli mer sirkulær er at nye tekstiler og klær importeres, produseres og selges ekstremt billig. Syntetiske fibre i plast kan du få for 10 kroner meteren, mens kvalitetstekstiler med god holdbarhet som ikke slipper ut mikroplast koster 1000 kroner meteren.
Forbrukerne har ingen insentiv til å reparere tingene sine, når nye ting er så billig. Bruk og kast mentaliteten er utfordrende å endre på.
a. Manglende teknologier?
Teknologien for resirkulering av tekstiler finnes og er under utvikling, men dette er ikke i bruk i det hele tatt omtrent her i Norge.
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
Fast fashion er verstingen i klesindustrien, og en meget ineffektiv regulering er at Kina kan sende varer på TEMU og Shein tilnærmet gratis til forbruker.
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
Forbrukerne har lav kompetanse om kvalitet på klær, siden det er billig får de sjokk når de skal oppsøke reparatøren og reparere ting, kunnskapen om å reparere og ta vare på ting selv forsvinner i generasjonene som går. Det er billigere, raskere og enklere å kjøpe nytt.
Likevel er det mange unge i dag som handler brukt, men det er vanskelig for bruktbutikkene og drive butikk med dagens satser på avgifter. Det gjør det også dyrt for forbrukeren å handle brukt.
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
Et regneeksempel for økonomene i gruppen for å vise hvordan MVA på brukte varer gir urettferdig konkurranse mellom privatpersoner og bedrifter når man selger brutke klær.
Ola og Jarle skal kjøpe seg en Patagonia dunvest. Ny koster den 3399 kroner inkludert merverdiavgift. På Finn.no er snittpris på en brukt Patagonia dunvest 1500 kroner. Her er det penger å spare på å handle brukt. På Finn forholder ikke privatpersoner som selger varer seg til merverdiavgift.
Cirkulær driver bruktbutikk og skal også selge denne vesten brukt. For det første må de få tak i denne varen, for å selge videre. Vesten har for dem en innkjøpspris. De klarer å kjøpe en som ikke gidder å selge denne vesten på Finn, til 600 kroner. Cirkulær kjøper inn varer fra privatpersoner. Cirkulær må forholde seg til bruktprisene på finn.no og selger den samme vesten i butikken sin for 1500 inkl. MVA. Cirkulær må følgelig betale merverdiavgift. Da er prisen 1200 + 300 i merverdiavgift = 1500 kroner. Det gir cirkulær kun en “gevinst” på 600 kroner.
Dette eksempelet viser at vi trenger MVA-fritak på klær som er brukt, for at det skal være enklere å drive bruktbutikk. Det er vanskelig å konkurrere med privatpersoner som selger brukt. Det gir Cirkulær et mye bedre inntektsgrunnlag å kunne sitte igjen med 1500 kroner, fremfor det de gjør i dag på 1200 kroner. En bruktbutikk skal dekke lønn, husleie med mer. Det skal ikke privatpersonen på Finn ha.
e. Manglende markeder?
–
f. Annet?
Nye tekstiler må avgiftsbelegges. Tekstilindustrien står for 10% av verdens utslipp, og nye tekstiler, spesielt de billige plasttekstilene har mange negative eksternaliteter i form av mikroplast, i tilleg til at avfallet ikke håndteres.
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for å bli mer sirkulære?
Det må endringer i virkemiddelbruk til for å endre forbrukernes atferd. Et godt eksempel på god virkemiddelbruk er kravet om kvinnelige styremedlemmer i ASA. Fra regelen ble innført til alle hadde kravet på 40% tok det et år. Vi vet at pisken funker på slike ting! Det er også kun 5 år til 2030. Norge ligger dårlig an i kutting av utslipp. Tiltak må til.
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkulær? Nevn inntil tre virkemidler.
1. MVA-fritak på brukte klær og reparasjon av klær.
2. Fritak for arbeidsgiveravgift hos reparatørene (skomakeren, skredderen, renseriet)
3. Plastavgift på tekstiler som inneholder plast.