Stiftelsen Miljøfyrtårn er en ikke-kommersiell ordning for tredjepartssertifisert miljøledelse. Miljøfyrtårn ble stiftet av LO, NHO, Virke og SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner i 2003. Stiftelsen forvalter og utvikler sertifiseringskriterier for god styring for kontinuerlig forbedring innen klima og miljø, herunder ressursbruk og sirkulærøkonomi. Miljøfyrtårn tilbyr også digitalt styringsverktøy og tiltaksbank for sertifiserte virksomheter. Med over 11 000 sertifiserte virksomheter, er Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for tredjepartssertifisert miljøledelse i Norge.
Miljøfyrtårnsertifisering og Miljøfyrtårns digitale verktøy er i all hovedsak rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMBer). Vi har kriterier for ca. 60 bransjer, og svarer derfor på mer generelt grunnlag enn det gruppen etterspør. Innspillet fokuserer på hvordan SMBer på tvers av bransjer kan bidra til en mer sirkulær økonomi.
Manglende kunnskap og bevissthet er en stor utfordring for at næringslivet som helhet skal bli mer sirkulært, og en særlig utfordring for SMBene. For eksempel svarer under halvparten av SMBer i Sparebank1 sitt bærekraftsbarometer (2023) at de er forberedt på å tilpasse seg nye regelverk knyttet til bærekraft. Vi opplever at de mindre bedriftene i liten grad har forutsetninger for å ta inn over seg omfanget av endringer samfunnet nå skal gjennom og egen rolle i omstillingen.
Kompleksiteten i en sirkulær overgang utgjør en egen utfordring. Alle kan til en viss grad bli mer sirkulære, men å gå bort fra det lineære krever samarbeidsformer, markedsplasser, teknologi, kunnskap og økonomiske incentiver langt unna realiteten i næringslivet i dag. Dette er forhold som er utfordrende å endre for de mindre bedriftene. Mangelen på sirkulær infrastruktur begrenser SMBers potensiale for å bli mer sirkulære i særlig grad. Målrettet virkemiddelbruk på disse områdene kan bedre SMBenes forutsetninger.
Økonomi er også en utfordring. Overgangen til mer sirkulære forretningsmodeller kan kreve investeringer som først gir uttelling på lengre sikt. Selv mindre endringer i retning mer sirkularitet er ikke nødvendigvis lønnsomt på kort eller mellomlang sikt. Skattesystemet og målrettede avgifter og subsidier kan gi SMBer incentiver til å treffe små og store beslutninger som bidrar til økt sirkularitet.
Miljøfyrtårn som virkemiddel for økt bevissthet og mer sirkulære handlinger
Miljøfyrtårn legger til rette for at virksomheter, i hovedsak SMBer, tar valg som bidrar til å gjøre samfunnet mer sirkulært. Blant annet må alle sertifiserte virksomheter oppfylle kriterier til innkjøp og avfallshåndtering.
Miljøfyrtårn har i tillegg bransjespesifikke sertifiseringskriterier, kategorisert i henhold til miljøtema benyttet i EUs standarder for bærekraftsrapportering. Over 20 bransjer har kriterier i kategorien «ressursbruk og sirkulærøkonomi».
Bygg og anlegg er bransjer med betydelig potensiale for mer sirkulære praksiser. SMBer har begrenset påvirkningsmulighet på de store systemiske endringene som rehabilitering fremfor nybygg, markedsplasser for brukte materialer og massehåndtering, systemer for deling av innhold i masser og materialer. Det finnes likevel områder der også mindre aktører har muligheter til å bli mer sirkulære. De ca. 1500 miljøfyrtårnsertifiserte virksomhetene i bygg og anlegg skal ha mål og konkrete tiltak for avfallsreduksjon og økt ombruk. Virksomheter med mer enn 30 ansatte skal erstatte eller supplere vesentlige innkjøp med mer miljøvennlige varer / tjenester. De skal også tilrettelegge for at kunder tar miljøvennlige valg ved å informere om og tilby miljøvennlige alternativer, og oppfordres til å kartlegge og kontakte relevante initiativ for sirkulært samarbeid.
Også i andre bransjer stiller Miljøfyrtårn spesifikke krav relatert til ressursbruk og sirkulærøkonomi. For eksempel skal butikker informere aktivt om returordninger, erstatte eller supplere produkter med mer miljøvennlige alternativer, og tilby kunden opplæring og informasjon om mest mulig bærekraftig brukspraksis og slutthåndtering av produkter. Sertifiserte virksomheter innen IT og kommunikasjon skal ha tydelige føringer for innkjøp av datasentertjenester, herunder hvordan overskuddsvarme gjenbrukes, materialgjenvinning av servere og ombruk av server-komponenter. Bransjekriteriene for IT og kommunikasjon bygger i stor grad på økodesignforordningen. Vår erfaring tilsier at slike tiltak er viktige i seg selv, og de bidrar til bevisstgjøring om virksomhetens miljøavtrykk.
Overgangen til et sirkulært samfunn fordrer at vi stiller krav til produkter og verdikjeder, men også til virksomheter som sådan. Miljøfyrtårn bidrar til det siste; helhetlig omstilling i bedrifter og deres økosystem. Vår erfaring er at SMBers modenhet for å bidra til den sirkulære overgangen varierer. For enkelte er det bevisstgjørende og effektfullt å ta sirkulære hensyn inn i en innkjøpsrutine, for eksempel å vurdere behov for å kjøpe nytt. Andre virksomheter tar sirkulære hensyn i forretningsutviklingen og vurderer nye forretningsmodeller. Veiledningen til Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier bevisstgjør sertifiserte virksomheter på egen rolle i overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Den gir konkrete bransjespesifikke råd om tiltak virksomheten kan iverksette, og utfordrer virksomhetene til å vurdere strategi og forretningsmodell i lys av overgangen fra lineære til sirkulære markeder.
Miljøfyrtårn bidrar gjerne til ekspertgruppens arbeid. Våre sertifiseringskriterier ligger på Miljøfyrtårns nettside. Vi kan dele utdypende veiledning dersom gruppen er interessert i mer informasjon. Vi kan være behjelpelige angående rapportering og indikatorer som grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid blant SMBer.
For mer informasjon, ta kontakt eller se vår nettside www.miljofyrtarn.no.