Fortidsminneforeningen er en norsk, ideell organisasjon som arbeider for bevaring av kulturminner og historiske bygninger i Norge. Grunnlagt i 1844, er det landets eldste forening dedikert til kulturarv, med et mål om å sikre at viktige kulturhistoriske objekter og miljøer tas vare på for fremtiden. Foreningen spiller en sentral rolle i å fremme bevaringsarbeid gjennom oppkjøp, restaurering og formidling av kunnskap om landets arkitektur og kulturhistorie. Den er kjent for å ha reddet mange ikoniske bygninger, og arbeider tett med både håndverkere, myndigheter og frivillige i lokalmiljøet. Fortidsminneforeningens uttalelse gjelder byggebransjen:
a) Manglende teknologier:
Mange tekniske løsninger baserer seg på teknologi som er sårbar, har kort levetid og er kostbar. Teknologien er ofte vanskelig å gjenbruke, og ender opp som avfall.
Mer enn at det er manglende teknologier i byggebransjen er det en utfordring at byggebransjen ofte kan være for teknologioptimistisk. Vi mener at både gamle og nye bygg i større grad bør ta i bruk passive systemer med lang tradisjon fremfor avanserte teknologiske løsninger. Passive løsninger krever mindre energi, lite vedlikehold og er enkle å reparere.
b) Manglende eller ineffektive reguleringer?
Riving:
I dag er det for lett å rive stående bygg. Økt rivetakt truer ikke bare våre kulturminner. Det er ikke bærekraftig å rive fullt fungerende bygninger. Potensialet i et stående bygg bør være premissgiver for videre utvikling. Vi anbefaler derfor at det bør innføres et generelt riveforbud i overordnede reguleringer, hvor søknad om dispensasjon og eventuell annen bevisbyrde må ligge på utbygger.
Krav til bygningers og bygningsdelers ytelse
Krav til bygningers og bygningsdelers ytelse, i utgangspunktet ofte velmenende krav, øker utskiftingstakten av bygningsdeler. Eksempler på dette er brannkrav til trapperomsdører, bygningsdelers U-verdi og krav til ventilasjon.
Fremtidige krav, som for eksempel krav som følge av EUs nye bygningsenergidirektiv, vil etter all sannsynlighet eskalere utskiftingstakt av velfungerende bygningsdeler.
Fremtidige tekniske forskrifter, byggdetaljblader og reguleringer etc. bør legge til rette for oppgradering av eksisterende bygningsdeler fremfor utskifting.
Videre bør det stilles strengere krav til produsenter og utførende på tekniske anlegg om mer robuste systemer som er enkle å reparere og som varer lengre. Bransjen må oppfordres til å likestille reparasjon av eksisterende tekniske anlegg med nye installasjoner. En slik endring vil kreve endring i lovverk/forskrifter, bransjestandard og forsikringspraksis.
c) Kunnskap/bevissthet (kvalitet)
Vi opplever at det en generell mangel på materialforståelse og vilje til vedlikehold både i bransjen og blant byggeiere.
Nye materialer, eksempelvis trevirke, har generelt dårligere kvalitet enn eldre materialer, og har dermed kortere levetid (f. eks. nye vinduer kontra eldre). Utskifting av bygningsdeler kan i mange tilfeller forkorte levetiden til et bygg fremfor å forlenge den.
Det må bygges opp en kompetanse blant håndverkere i materialkunnskap og reparasjonskunnskap. Tradisjonshåndverket må bli et satsningsområde i byggesektoren.
d) Mangelfulle avgifter eller subsidier
Subsidier:
Eksisterende støtteordninger, for eksempel støtteordninger fra Enova til enøkoppgradering av eksisterende bygninger, krever i dag utskiftning av store mengder og ofte velfungerende bygningsmaterialer. Fremtidige støtteordninger bør prioritere tiltak som ivaretar mest mulig av eksisterende bygningsmaterialer og bygningsdeler, der det er mulig. Det bør gis støtte til små- og mellomstore tiltak, siden disse gir raskt utslag på energibruken uten at det medfører store klimagassutslipp nå.
Momsfritak:
Det bør være momsfritak på reparasjoner av bygningsdeler kontra utskiftning og fullskala ombygginger.
Avgifter:
Avgifter bør brukes bevisst, og konsekvensen av innføring av avgifter bør utredes. Vi anbefaler i første omgang at man vurderer å øke avgifter på deponering av byggavfall.
e) Manglende markeder
Vi mener at markedet for å reparere kontra å skifte ut er tilstede, men de siste tiårene har stimulert til utskiftning fremfor reparasjon. Dette har videre ført til et kunnskapshull i bransjen, og bygningseiere rådes derfor oftere til å skifte ut bygningsdeler.
f) Annet
Hus bygget i Norge før 1950 er i stor grad sirkulære. De er laget for å vedlikeholdes og repareres, og med materialer som i hovedsak er kortreiste og miljøvennlige. Ved å stimulere til tiltak på disse som forlenger disse husenes bygningsfysikk og materialbruk vil de kunne forbli i bruk lengre, og beholdes sirkulære.
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for å bli mer sirkulære?
Det er behov for endringer i lovgivningen og en endringsholdning blant håndverkere, huseiere/eiendomsbesittere og i næringslivet tilknyttet byggebransjen (som forsikringsbransjen, materialprodusenter og -importører).
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkulær? Nevn inntil tre virkemidler.
1. Økt økonomisk støtte til prosjekter hvis hensikt er å bevare og reparere eksisterende bygninger og bygningsdeler.
2. Momsfritak på reparasjon av byggematerialer og bygningsdeler for å fremme vedlikehold fremfor utskifting.
3. Opplæring og støtte til tradisjonshåndverk, slik at det bygges opp en kompetent arbeidsstyrke som kan utføre reparasjoner og restaurering i stedet for å erstatte.
Sirkulær praksis er en viktig del av Fortidsminneforeningens arbeid, og vi ber derfor om et møte med ekspertgruppen for å diskutere aktuelle løsninger.