Mine innspill, gjelder stortsett byggenæringen.
1. Hva er den største utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkulær:
a. Manglende teknologier?
Vi anser at det finnes gode løsninger innenfor dagens utvalg av teknologier og plattformer for å øke graden av sirkularitet betydelig. Det mangler mest på etterspørsel siden, så det er mye viktigere å etterspørre sirkulære produkter og løsninger for å kunne stimulere markedet å gå i riktig retning. Les begrunnelse under.
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
Dagens innkjøpstrategi og strategi for kommuner som er offentlige utbyggere er å kjøpe nytt, alltid. Det å begynne å snu på disse strategiene, fokusere på bruk og rehabilitering av dagens eksisterende byggemassen, i stedet for å skape imponerende arkutektprosjekter på uberørt natur. Det nye moderne MÅ bli «bruke eksisterende bygg» og ikke «bygge ny». Det å bevare naturen på en riktig måte, vil med engang tvinge alle kommuner til å snu seg til allerede utbygde og asfalterte områder, med eksisterende bygg.
Det å innføre krav for demontering og forbud på «riving» vil gjøre at eksiterende byggningsmasser vil bli bevart mest mulig, og tilgang på ombruksprodukter vil også øke. Med større tilgang på ombrukte produkter vil eksisterende verdikjede for byggematerialer måtte snu seg og spesialisere seg innfor sirkulære bygg og materialer og ombruk.
Også er det absolutt viktigste regulering man kan gjøre er å pålegge alle produsenter av byggevarer, produkter og materialer noe som heter «individuell produsent ansvar». DVS at produsentene blir faktisk pålagt å finne en sirkulær løsning for varer de selger, etter første liv. Per i dag finnes det mange ulike felles produsentansvar ordninger, for eks for EE-avfall. Denne ordningen HAR ikke økt ombruk eller reparasjons fokus, men heller eksport av EE-avfall ut av landet hvor andre får våre problemer. Blir produsentene pålagt å følge opp produktet hele livstid selv etter første, andre og alle bruksfaser, og hele veien til resirkulering, blir produsenter KLOKERE på design og utforming etter sirkulære prinsipper.
Mye av dette som vi nevner her blir allerede foreslått i EU-sin «Fit for 55» pakke, så mye av dette forplikter vis oss til via EØS-samarbeidet. Men da kan ikke norske myndigheter trenere implementering av disse reglene i et byråkratisk mareritt, og la andre europeiske produsenter ha et fortrinn i form av modenhet de får ved å være med på å observere og diskutere disse kommende direktivene, noe som ikke gjøres i det hele tatt av norske myndigheter.
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
Det er enorm gap i lineær varehandel når det gjelder sirkulær kunnskap. Dette gapet må lukkes innad i utdanningssektor, akademia, næringslivet OG ikke minst hos politikere. Jeg pleier å sammenligne denne endringer med da HMS reglene kom til Norge for å bli; det er en investering ingen selskaper kan la være å skaffe kompetanse og kunnskap på, ellers blir de utkonkurrert. Hvis det offentlige bestemmer seg for å sette sirkulære prinsipper øverst på agenda, over pris som oftest gjelder i dag, vil dette skape nødvendig incentiv for innhenting av kunnskap.
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
Ombruk og reparasjon har MOMS belastning, det å belaste like mye MOMS på produktet hver gang produktet blir solgt på nytt er uhensiktsmessig hvis man ønsker å fremme ombrukte varer på markedet og «bremse» nykjøp. Avgiftssystemer bør helles endres og pålegge forurensende delen av produktlivet, særlig hvis produktet er egnet kun til deponi eller forbrenning. Forurenser betaler fungerer ikke i dag, fordi dere belaster ikke ektere forurenser, altså (over)produsent av vare.
e. Manglende markeder?
Vi mener at det er veldig viktig at det vises en sterkere etterspørsel fra det offentlige når det gjelder sirkulære løsninger innen bygge- og anleggsbransjen. Løsninger som reparasjon, ombruk og resirkulert innhold i produkter bør være første valget i alle offentlige anbud. Hvis det offentlige bestemmer seg for å sette sirkulære prinsipper øverst på agenda, over pris som oftest gjelder i dag, vil dette skape nødvendig endring i handlemønstre og på hele marked.
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for å bli mer sirkulære?
Lineære handle systemer er altfor effektive og gjennomsyrer alle transaksjoner i vårt samfunn, vi har ekstremt få sirkulære eksempler i vårt næringsliv (kun 2,4 % av norske ressurser bli brukt på en eller annen måte igjen). Så jeg forstår ikke spørsmålet, rett og slett. Transformasjonen vi står ovenfor er så enorm og nødvendig, at regjeringen kan ikke lenger sløse tid og penger på å forlenge livet til eksisterende modeller. Det snakkes for eksempel om dyrtid og bedre kjøpekraft hos familier, selv om de aller fleste har fremdeles så høy kjøpekraft at de kan kjøpe alt nytt fremfor å bevare det man har. Investeringsbudsjetter i kommuner i Norge er upåvirket, ingen stans for nybygg og overgang til rehabilitering er igangsatt verken i kommunikasjon eller i planer. Repearasjon snakkes fremdeles ikke opp, MOMS fritak er ikke tatt i bruk.
Jeg forstår rett og slett ikke hvilke virkemidler det refereres til her ettersom det finnes ingen for sirkulær økonomi i dag.
Markedet er klart til å snu seg, men da må det være en tydelig og reell endringsskifte hos det offentlig for å vise vei.
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkulær? Nevn inntil tre virkemidler.
1. Begynn å snakk høylytt om eksisterende forbruk som en ting som bidrar til naturtap og store utslipp, og vend i positiv retning med at det finnes enormt med løsninger for å kjøpe mindre, bedre kvalitet, reparere og ombruke. Tegn positivt bilde, for å få folk med, og ikke moraliser. Alle de fleste er innforstått at dagens forbruksnivå er helt ut av kontroll, så folk er klare for å være med på reisen.
2. Begynn å gi signaler til næringslivet, særlig til byggebransjen at deres produkter må bli bedre, være lengre og kunne repareres og vedlikeholdes. Det offentlige bør gi klart signal at rehabilitering og vedlikehold av eksisterende bygg er det som skal være hovedsatsingen til alle kommuner fremover. Alle investeringsprosjekter bør sees på med ny lys, og ha sirkulær tankegang fremmet i fokus. Med å satse på en slik strategi bevarer man også enorme deler av norsk natur.
3. Kommuniser EU-poltikk bedre for å få kommende direktiver til å bli diskutert i norsk næringsliv, som ikke eksisterer innenfor kunstige geografiske rammer som EØS avtale skaper for Norge.