Tiltak #1 Obligatoriske kommunale handlingsplaner: Det finnes idag en rekke gode veiledere for offentlige innkjøpere og kommuner utarbeidet av DIFI som gir verktøy, råd og ressurser for blant annet avfallsreduksjon, plastbruk og sirkulær økonomi. Veilederen “Hvordan redusere plast i anskaffelser – og bruke plast smartere” anbefaler blant annet kommunale innkjøpere å klargjøre ansvaret gjennom en konkret plan der man blant annet viser til gode eksempler fra Fredrikstad og Bergen Kommune. Vi mener det vil være et slagkraftig tiltak om alle offentlige innkjøpere får et krav om å utarbeide handlingsplaner for plastreduksjon som knyttes tett opp mot den kommunale anskaffelsesstrategien
○ Kilde: https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/sirkulaere-anskaffelser
○ Kilde: https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/sirkulaere-anskaffelser
Alternativt tror vi at det kan skape store ringvirkninger om man kommer med noen formulering og krav i den planlagte Handlingsplanen for grønne og innovative offentlige innkjøp som omhandler vurdering og vekting av gjenbruksemballasje der dette er mulig. Vi er ikke alene om å være en tilbyder av dette og vi tror økt etterspørsel kan bidra til utvikling av et velfungrende økosystem for pant, retur og gjenbruk av emballasje. Eksempelvis kan returcontainere på byggeplass sikre at emballasjen samles opp, inspiseres etter bruk og sirkuleres tilbake til produsent. Vi bidrar gjerne med forslag til formuleringer.
1 https://www.sintef.no/siste-nytt/2020/sirkularokonomi-kan-fa-flere-i-arbeid/
● Tiltak #2 Avgift på jomfruelig plast/all plast som ikke er biobasert, gjenbrukbar eller resirkulert: I verdikjeden for bygg og anlegg lønner det seg ikke for produsentene å velge alternative emballasjeløsninger idag selv om engangsplast utgjør et betydelig avfallsproblem. Med strengere sorteringskrav er det entreprenørene på byggeplass som får jobben med å håndtere emballasjen som i de aller fleste tilfeller går til forbrenning/energigjenvinning. Jomfruelig, oljebasert plast og strekkfilm er fremdeles den konvensjonelle løsningen fordi marginene er små og pris trumfer eventuelle miljøgevinster. Vi mener derfor at en avgift kan bidra til å endre innkjøpspraksis hos premisseleverandører i verdikjeden som dermed incentiveres til å velge bedre og mer ressurseffektive løsninger. Vi ser også positivt på å innføre et krav om innblanding av resirkulerte råvarer i produkter som kjøpes inn av det offentlige. Selv et lavt innblandingskrav vil skape forutsigbarhet for investeringer og dermed få store ringvirkninger → kan skape økt etterspørsel etter f.eks havplast.
● Tiltak #3 Økte avskrivningssatser på sirkulære prosjekter og produkter:Her har vi et konkret og enkelt eksempel; I dag er skattesystemet bygd opp etter saldoavskrivninger på anleggsmidler med differensierte avskrivningssatser for ulike saldogrupper. For anleggsmidler som er sirkulære kan det det ses på en egen saldogruppe «Sirkulære prosjekter og produkter», eller avskrivningssatsen kan økes i eksisterende saldogrupper. I dag har for eksempel saldogruppe C, (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mm) en avskrivningssats på 24%, men for elektriske drevne varebiler som er ervervet etter 20 des 2016 er det anledning til å avskrive 30%. Tilsvarende økning av avskrivningssatser kan gjennomføres for alle saldogrupper hvis det er «sirkulære prosjekter og produkter».
● Tiltak #4 Flere og tydeligere miljøkrav i årlig rapportering for små og mellomstore virksomheter (årsberetning). Idag er det eneste kravet at man skal gi ; “ Opplysninger om forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak som forhindrer eller reduserer negativ miljøpåvirkning” Dette er ganske «passivt» og veldig ofte ender det i en intetsigende setning. For eksempel :«Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Selskapet kildesorterer avfall og er medlem i Grønt Punkt Norge»
Her burde det vært et mer aktivt, positivt og informativ krav. Ikke en bekreftelse på hva man ikke gjør, men hva man faktisk gjør! Når kravene til årsberetning er at to av tre kriterer må være oppfylt, > 70 MNOK i omsetning, > 35 MNOK i balanseum, > 50 årsverk, ja da er det mange bedrifter i Norge som også slipper unna ovennevnte krav og ergo ingen rapportering. Rapporteringen for små bedrifter som Looping på miljømessige forhold er tilnærmet ingenting. Felles standard rapporteringskrav burde vært etablert for å gjøre næringslivet bedre rustet for sirkulær omstilling.