En av hovedanbefalingene fra Klimautvalget 2050 (NOU 2023:25) er at all politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Derfor mener de at all økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser og at økonomien må bli mer sirkulær. I Global Resources Outlook 2024 skriver Det internasjonale ressurspanelet (IRP) at forbruk av naturressurser er hovedårsaken til klimaendringer, tap av naturmangfold og forurensning. De forventer at uttaket av naturressurser vil øke videre med nærmere 60 % innen 2060 målt mot 2020-nivå hvis vi ikke tar raske grep for å endre måten vi forbruker ressurser på. Norge har et av verdens høyeste materialforbruk per innbygger og kun en liten andel av produktene vi forbruker blir sirkulert tilbake i økonomien. Det var et av funnene i OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022. Rapporten la vekt på at en nøkkelutfordring for Norge er å fremme bærekraftige forbruksmønstre og at tiltak må fokusere på å redusere det totale forbruksnivået.
Sirkulær økonomi handler om en stor samfunnsomstilling for å kutte klimagassutslipp, reversere naturtap og stoppe forurensning i stort omfang. Klimautvalget 2050 peker på at UFF-rammeverket (unngå, flytte, forbedre) er helt sentralt for omstilling til et lavutslippssamfunn. Hvordan man kan unngå skadelige aktiviteter må ha høyeste prioritet. Rammeverket setter en klar retning og bør være førende i arbeidet med virkemidler for sirkulær økonomi. Det vil sørge for at innsatsen prioriteres riktig. Vi trenger virkemidler for sirkulær økonomi som reduserer vårt enorme overforbruk av naturressurser. Det er det klart viktigste. Innsatsen i dag er i altfor stor grad på et lavere nivå i hierarkiet (flytte, forbedre).
For å lykkes med samfunnsomstillingen sirkulær økonomi krever er det stort behov for å se utfordringene i et systemisk og sektorovergripende perspektiv. Enkeltstående tiltak og virkemidler i den enkelte bransje er ikke tilstrekkelig.
Vi trenger virkemidler som fremmer andre visjoner for hva et godt liv er enn stadig større materielt forbruk. Det er nyttige perspektiver å hente fra livskvalitetsøkonomi (well-being economy), smultringøkonomi (doughnut economy) og motvekst (degrowth).