Oslo 16. September 2024
Innspill til ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter
Biogass Norge er en interesseorganisasjon for norsk biogassbransje. Vi er også en felles faglig arena for formidling av kunnskap og informasjon om biogass. Våre medlemmer kommer fra hele den sirkulære verdikjeden biogass er en del av: produsenter, landbruket, distributører og brukere.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til arbeidet til ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Biogass er sirkulær økonomi i praksis, og vi er opptatt av at virkemidlene være innrettet på en måte som anerkjenner denne sirkulariteten. Biogass er en fornybar ressurs og må i utviklingen av virkemiddelapparatet betraktes som en varig ressurs.
1. Hva er den største utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkulær:
a. Manglende teknologier?
En NORSUS-rapport fra 2023 estimerer det teoretiske biogasspotensialet i Norge til underkant 6 TWh med utgangspunkt i tilgjengelig råstoff og dagens teknologi. Videre estimeres det teoretiske potensialet til 22 TWh hvis man inkluderer fremtidig råstoffbase og fremtidig teknologiutvikling. Dagens produksjon ligger på 0,7 TWh. Det er behov for både teknologiutvikling og ordninger som støtter oppunder massiv utrulling av kjent teknologi. Det er nødvendig for å øke produksjon slik at man klarer å dekke behovet i det norske markedet. Spesielt finnes det et stort potensial for å øke produksjonen av biogass gjennom å omdanne CO2 i biogass til metan (biometanering). Det utgjør et biogasspotensial på 1,4 TWh hvis man tar utgangspunkt i nåværende råstoffbase, og 2,9 TWh med utgangspunkt i mulig fremtidig råstoffbase
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
Det er behov for reguleringer som sikrer et ressursgrunnlag for biogassproduksjon. Norsk produksjon er basert på en bærekraftig utnyttelse av avfallstrømmer og bioressurser som ikke har en mer høyverdig utnyttelse. Det er behov for reguleringer som kanaliserer energirike substrater til bruk i norske biogassanlegg. I dag blir verdier for flere hundre millioner kroner eksportert årlig ut av Norge. Konkurransesituasjonen med Sverige og Danmark fører til at energirike substrat som fiskeensilasje, fiskeslam og husholdningsavfall eksporteres til Danmark og Sverige. Dette skyldes at våre naboland har et sterkere virkemiddelapparat. Eksport av energirikt råstoff utgjør et stort tap av ressurser som kunne gitt økt verdiskaping i Norge, og er uheldig i et klima- og miljøperspektiv Restråstoffer fra industrien, for øvrig herunder den framvoksende tang- og tareindustrien blir heller ikke utnyttet i Norge.
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
Det er manglende kunnskap og anerkjennelse av biogass som en nullutslippsløsning. Biogass er nullutslipp ved at det er klimanøytralt og bidrar ikke til direkte utslipp av klimagasser. I tillegg kan bærekraftig biogass gi dobbel klimanytte og kutte utslipp ved bruk, ved å bruke husdyrgjødsel som råstoff eller ved å fange bio-CO2 til annen bruk. Biogass må likestilles med hydrogen og el. Begrunnelsen er at Stortinget allerede har besluttet likestilling, men at departement, underliggende etater og kommuner ikke implementerer dette godt nok. Et eksempel på det er DFØs drivstoffmatrise.
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
Bruk av biogass som klimatiltak er anslått å ha en tiltakskostnad på 2700 kr/tonn CO2 når biogassen brukes i lastebiler, og 1500 kr/tonn CO2 når biogassen erstatter naturgass i industri og sjøfart. Vi er opptatt av at myndighetene må sørge for forutsigbarhet i markedet ved å gjennomføre den planlagte økningen av CO-avgiften på utslipp av klimagasser i tråd med en jevn opptrapping mot om lag 2 000 kroner per tonn CO2 i 2030. Vi er også opptatt av at fritak for veibruksavgiften for biogass garanteres frem mot 2035. Det er nødvendig med forutsigbarhet slik at bruksfordelene kan utløse produksjonsvekst og investeringer i infrastruktur og kjøretøy.
e. Manglende markeder?
Økt produksjon av biogass vil kreve at det skapes marked for bioressurser som er en del av verdikjeden til biogass. Biogjødsel er en høyverdig gjødsel produsert av organisk materiale, og et mer miljøvennlig alternativ til kunstgjødsel. Det betyr at biogjødsel kan godkjennes i økologisk landbruk, og har egenskaper som likner annen husdyrgjødsel. Vi har foreslått at det bør utredes et omsetningskrav til resirkulert fosfor i gjødsel. Videre ser vi også behov for at nytt gjødselregelverk legger vekt på større innovasjon i produksjon og bruk av gjødselvarer. Det gjelder særlig å tilpasse forskriftene for å åpne for mer bruk av fiskeslam. Videre er det behov for å utvikle et marked for karbonfangst. Biogass kan være en viktig bidragsyter til CO2-fjerning, og en omvendt CO2 avgift vil skape et marked og gi økt lønnsomhet til biogassprodukter. Biogassanlegg kan bidra med både karbonfangst og lagring, og karbonfangst og bruk. Bio-CO2 brukes i dag i produksjon av matvarer og som erstatning for fossil CO2 i drivhus. Å utrede insentiver for redusert bruk av fossil CO2 i veksthusnæringen vil kunne skape et større marked for bio-CO2 fra biogassproduksjon.
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for å bli mer sirkulære?
Det norske virkemiddelapparatet for produksjon av biogass kjennetegnes som ukoordinert, uten nasjonale mål og langsiktige rammer Det skaper barrierer. Både bransjen og fagmyndigheter peker på behovet for eget biogassprogram som ivaretar bransjens egenart og sirkularitet. Det skjer med utgangspunktet at biogass tilhører norsk bioøkonomi. I dag opplever bransjen at investeringsstøtten til Enova ikke fungerer. Det gjenspeiles av en produksjonsvekst på tilsvarende null de siste årene. Bransjen har fremmet et ønske om å etablere et program for industrielle anlegg i Bionova. Det begrunnes med at Bionova har kompetanse på norsk bioøkonomi, og landbruk- og havbruksnæringen. Det er viktig at virkemiddelapparatet ser den sirkulære verdikjeden til biogass i sammenheng, og innretter virkemidlene på en måte som sikrer råstoff, økt produksjon og videreutvikler markedene for bioressurser.
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkulær? Nevn inntil tre virkemidler.
Etablere eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova med tilskudd på 500 millioner årlig.
Vi foreslår derfor at det settes av minst 500 millioner kroner årlig til et biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova. Det er nødvendig med statlige rammevilkår som tiltrekker både norsk og utenlandsk privat kapital. Det er viktig at biogassprogrammet ivaretar behovet for massiv utrulling av kjent teknologi, samt behovet for ny teknologi.
Opprette bransjeavtaler med fiskeri- og havbruksnæringen med mål om å øke leveransen av råstoff
Ulike rammevilkår i Norden gjør energirike substrater sårbare for eksport ut av landet. Det er behov for rammevilkår som sikrer lokal utnyttelse og verdiskaping av fiskeslam og fiskeensilasje. Stortinget gjorde et vedtak nr. 757 i 2020 med følgende ordlyd: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon” Det er viktig at vedtaket følges opp, spesielt ift. ordninger for fiskeri-og havbruksnæringen.
Tilpasse gjødselvareforskriften for å åpne for mer bruk av fiskeslam og større innovasjon i produksjon og bruk av gjødselvarer
Mange biologiske materialer som fiskefôr og fiskeslam brukes lite til biogassproduksjon på enkeltanlegg på grunn av høyt innhold av tungmetallet sink, som ofte gir gjødselkvalitet klasse 2. Bruken av fiskeslam forventes å øke i fremtiden. Høy andel fiskeslam i substratblandingen kan føre til biogjødsel med høy sinkkonsentrasjon. Biogassbransjen har i dagens forslag til gjødselvareforskrift ikke mulighet til å etterbehandle biogjødselen for å redusere tungmetallkonsentrasjonen. Det er behov for innovasjon i biogassnæringen for å øke verdien på biogjødselen. Regelverket bør støtte denne utviklingen, slik at biogassanlegg som aktivt reduserer tungmetallmengden i biogjødsel får mulighet til det.
Med vennlig hilsen,
Pia Farstad von Hall
Daglig leder
Biogass Norge