Norske Lakseelver representerer 128 forvaltningslag i de norske lakseelvene. Vi takker for muligheten til å levere innspill til ekspertgruppen. Vårt innspill omhandler akvakulturindustrien og svarer ut de spørsmålene ekspertgruppen har stilt.
1. Hva er den største utfordringen for at din sektor skal bli mer sirkulær:
a. Manglende teknologier?
b. Manglende eller ineffektive reguleringer?
Oppdrett reguleres av akvakulturlovverket. Dette er nå inne i en fullstendig revisjonsprosess gjennom NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping og den pågående Havbruksmeldingen, som forventes å legges fram fra regjeringen i Q2 2025.
Det pågår også et arbeid med regelverk for Havbruk til havs. Se Fiskeridirektoratets temaside.
I dag foregår nesten all produksjon av oppdrettslaks langs norskekysten i åpne merder, der fiskeskit, fôrrester, notimpregnering, smittestoffer og parasitter slippes direkte ut i de frie vannmassene. Det beregnes at for hver kilo oppdrettslaks som produseres, er det 0,5 kilo slam som slippes ut i fjordene. I 2024 produserte Norge totalt 1 517 516 tonn oppdrettslaks og 86 338 tonn regnbueørret, noe som tilsvarer 800 685 tonn slam fra oppdrettsfisk.
Potensialet for produksjon av biogass fra fiskeslam er enormt, med et anslag på opptil 3-4 TWh med dagens lakseproduksjonsvolum. I tillegg vil man med resirkulering av slammet kunne dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket, hvert år.
Så lenge det fortsatt er tillatt å produsere laks i åpne merder, vil det være tilnærmet umulig å gjennomføre en sirkulærøkonomi hvor man til fulle nyttiggjør seg energien og resirkulerer fosforet. Det vil gjelde både i fjordene og ved eventuelt havbruk til havs. I en tid hvor det er stor diskusjon om naturinngrep i forbindelse med å bygge ut ny energiproduksjon, er det åpenbart at man må benytte seg av det energipotensialet som ligger i dette avfallet.
Dagens regulering av vekst i oppdrett
I dag er kysten delt i 13 produksjonsområder (PO), hvor det er regelverket i Trafikklyssystemet som bestemmer hvorvidt det kan bli vekst, frys eller nedtrekk i produksjonskapasitet. I 2024 er 7 av 13 POer stengt for vekst. Årsaken til dette er at lakseluspåført dødelighet på vill laksesmolt er høyere enn 10% når disse passerer oppdrettsmerdene på vei ut av fjordene. Bakgrunnen for dødeligheten på villaks er dagens produksjonsmetoder, hvor oppdrettslaksen produseres i åpne merder og der lakselus oppformeres i store antall. Villakssmolt fra enkelte elver har i noen tilfeller over 50% dødelighet på grunn av lakselus.
Ettersom oppdretterne må forholde seg til myndighetsfastsatte lakselusgrenser på 0,5/0,2 voksne hunnlus per oppdrettslaks, avhengig av tid på året, behandles oppdrettslaksen med medikamenter og med mekanisk/termisk avlusning. Dette medfører høy dødelighet på oppdrettslaks (16,7% i landsgjennomsnitt i 2023). I 2023 døde ca. 65 millioner oppdrettslaks etter utsett i åpne merder i sjø. Dette er først og fremst en dyretragedie, men det representerer også et gigantisk matsvinn og ressurssløsing. Med en snittvekt på 2,5 kilo, representerer det et tap på 162 000 tonn matfisk.
Til sammenligning er dødelighetstall hos enkelte selskaper som produserer oppdrettslaks i lukket teknologi (Aquafuture i Brønnøysund) < 5%.
NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping, peker på hvilken vei Norge må ta for å skape fortsatt vekstmulighet i akvakultur, samtidig som påvirkningen på vill laksefisk og miljøet generelt reduseres.
I NOUen ble Miljøfleksibilitet lansert som en vei mot en bærekraftig og sirkulærøkonomisk akvakultur. Gjennom tilbud om økt produksjonskapasitet (MTB) ved å bytte ut åpne merder med produksjon i 0-utslippteknologi, skal oppdrettsselskapene stimuleres til omlegging av teknologien.
Overgangen er først og fremst begrunnet med å skape en oppdrettsindustri som ikke påvirker villaksen, men 0-utslippløsninger vil også bidra til en stor oppside gjennom mulighetene til å utnytte slammet og resirkulerer fosfor.
Med en forventet kraftig økning i oppdrettsvolum i 0-utslippteknologi gjennom Miljøfleksibilitet, vil muligheten for å samle opp slam bli enda større enn dagens volum. Ifølge en beregning gjort av Ragn-Sells, kan dette øke til det dobbelte i løpet av 10 år, men det fordres da at det stilles krav til 0-utslippløsninger innen et gitt tidspunkt.
c. Manglende kunnskap eller bevissthet?
d. Mangelfulle avgifter eller subsidier?
e. Manglende markeder?
Sjømatrådet markedsfører norsk sjømat – deriblant oppdrettslaks. Det er foreløpig ikke villighet hos Sjømatrådet å skille mellom oppdrettslaks produsert i 0-utslippløsninger og laks fra åpne merder med stort miljøavtrykk. En innføring av forskjellige kvaliteter vil øke markedet for et miljøvennlig produkt.
f. Annet?
2. Hvor er det behov for endringer i dagens virkemiddelbruk for å bli mer sirkulære?
I akvakulturloveverket som nå er under behandling i Havbruksmeldingen.
3. Hvilke nye virkemidler vil kunne bidra til at din sektor blir mer sirkulær? Nevn inntil tre virkemidler.
• En innvekslingsordning med økt vekst i ny teknologi, slik det er foreslått i NOU 23:2023.
• Et avgiftsregime for aktører som fortsetter å produsere oppdrettslaks i åpne merder. Dette avgiftsregimet være basert på fôr-forbruket, ettersom det er enkelt å måle. Avgiftsregimet kan også knytes mot økt grunnrenteskatt eller økt produksjonsavgift.
• Et forbud mot produksjon av laks i åpne merder langs kysten innen 2032.
• Et forbud mot bruk av åpne merder på havet. Kunnskapen om miljøeffekten på vill laksefisk ved oppdrett til havs i åpne merder er lav, men rømmingsfaren vil være betydelig og potensielt katastrofal. Ut fra en sirkulær ressurstankegang vil det være feil å tillate dette.