Takk for invitasjon til å komme med innspill. Under finner dere innspill fra MiR, Mangfold, inkludering, Respekt basert på våre erfaringer med våre brukere og medlemmer.
1. Samspill med andre ordninger og tjenester
Mange bostøttemottakere har også ytelser fra Nav eller mottar tjenester/bolig gjennom kommunen:
• Hvordan oppleves det å forholde seg til flere instanser samtidig?
• Hva fungerer godt, og hva fungerer mindre godt?
Erfaringer med sosialhjelp:
• Oppleves det annerledes å søke og motta sosialhjelp enn bostøtte?
• Hva er fordeler og ulemper ved de to ordningene, sett fra deres perspektiv?
Det kan være slitsomt å forholde seg til flere instanser samtidig for mange, men spesielt for personer som ikke har norsk som sitt førstespråk. Informasjonen er gjerne formulert på et byråkratisk fagspråk som gjør det vanskelig å få oversikt over egne rettigheter. Mange vet ikke hvilken instans som betaler hva og dette gjør det vanskelig å vite om de har fått det man har krav på. De fleste med innvandrerbakgrunn som bruker MiR har ikke noe forhold til sosialhjelp eller bostøtte. For å forstå forskjellen må man ha en forståelse av hvordan sosialsystemet historisk har blitt utviklet for å hjelpe de svakeste i samfunnet. Innvandrere som kommer til Norge ser på støtteordninger som en rettighet alle har og forbinder det ikke så mye med noe stigmatiserende, som mange nordmenn gjør.
MiR har mest erfaring med Oslo, der hver bydel har sitt eget boligkontor. De har ofte korte åpningstider, så det er vanskelig å få time. Det er også få leiligheter tilgjengelige, spesielt store leiligheter. Man får ikke alltid en leilighet som passer best for familien.
2. Regelverk og forståelse
Bostøtteregelverket:
• Hvor enkelt eller vanskelig er det å få informasjon og forstå hvilke krav som stilles i ordningen?
• Oppleves bostøtteordningen som forutsigbar?
Det er vanskelig å få informasjon og forstå krav som stilles. Det blir ofte ikke brukt tolk i møter med NAV, så det er vanskelig å forklare hvis brukeren ikke behersker norsk. En ny klartlegging gjennomført av IMDI (mai, 2026) viser at barn ofte brukes som «språkhjelpere». De behersker heller ikke dette ordforrådet og kan forklare til foreldrene.
Det er tilfeldig om veileder fra NAV opplyser dem om deres rettigheter, f.eks husbanklån, kriterier for hva som gir dem rett på støtten.
3. Tilgjengelighet og brukeropplevelse
Bostøtte – tilgjengelighet:
• Er det enkelt eller vanskelig å få hjelp i forbindelse med søknad, klage eller andre spørsmål?
• Er det tydelig hvor man skal henvende seg ved behov for hjelp med søknad og liknende?
• Hvordan oppleves selve søknadsprosessen, for eksempel det digitale og dokumentasjonskrav?
MiRs erfaring er at det er vanskelig å klage på vedtak og få tak i saksbehandlere. Vi har hjulpet flere brukere og ikke fått tak i saksbehandler. Det tar lang tid å få svar på skriftlige henvendeler. Ved saksbehandlers sykdom, kan det ta enda lengre tid å få svar.
Mange som trenger hjelp har ikke tilgang til printer eller PC for å finne frem til informasjonen som det etterspørres. Å levere inn tall fra bankutskrifter kan være en utfordring da mange ikke har gode nok digitale ferdigheter til å finne frem til informasjonen, lage pdf av informasjonen og sende den. Det er også vanskelig å ettersende informasjon, da det i mange tilfeller ikke er informasjon om hvor den skal sendes. Prosessen tar også lang tid.
4. Inntekt, arbeid og insentiver
Bostøtten justeres etter inntekt:
• Hvor enkelt er det å forstå hvordan bostøtten og andre ytelser påvirkes når arbeidsinntekten endres?
• Påvirker bostøtten motivasjonen til å jobbe eller ta utdanning?
Brukerne har ofte lite kunnskap om hvordan bostøtten og andre ytelser påvirkes når arbeidsinntekten endres.
Det er som oftest ikke ønskelig å få bostøtte da det ofte skaper ufrihet til hvor du kan bo og kommunale boliger i Oslo er på 3 års kontrakter. Dette innebærer at man ofte må flytte hvert tredje år. Endring på familiesammensetning gjør også at systemet kan være lite fleksibelt ift å få større eller mindre bolig.
Da det er vanskelig å få fulltidsjobb, kan bostøtte redusere ønske til å jobbe da ofte vinningen går på i spinningen med mindre man har fulltidsjobb. Deltidsjobber gir ofte ikke god nok inntekt og bidrar til at folk ikke vil ha jobbe. Uten arbeidserfaring er det også vanskelig å få fulltidjobb.
5. Dekning av boutgifter
Bostøtten har grenser for hvilke boutgifter som inngår i beregningen:
• Opplever mottakere at bostøtten i tilstrekkelig grad bidrar til å dekke faktiske boutgifter?
Hvis man ikke har jobb, er den ikke tilstrekkelig.
6. Målgruppe og treffsikkerhet
Treffsikkerhet:
• Opplever dere at bostøtten treffer de som har størst behov?
• Er det grupper dere mener faller utenfor?
Blant MiRs målgruppe er det mange som får både sosialhjelp og bostøtte. Dette kommer av at mange kommer som flyktninger og starter sitt liv i Norge med støtte fra NAV. Derfor treffer den godt målgruppen.
7. Rolle og betydning
Varighet:
• Oppleves bostøtten som en midlertidig eller varig støtteordning?
Helhetlig perspektiv:
• Hva er det viktigste staten og kommunen kan gjøre for å bidra til en trygg og god bosituasjon?
Det er viktig å legge til rette for at personer med innvandrerbakgrunn kan få jobbe og tjene penger slik at de klarer seg selv. Det er derfor viktig at NAV ser på helheten når de skal gi stønader og jobber med at brukerne kommer i jobb.