Innspill til Bostøtteutvalget
1. Innledning
Jussformidlingen er et gratis, landsdekkende og studentdrevet rettshjelptiltak. Vi har 30 ansatte, der 22 saksbehandlere jobber fulltid i tillegg til daglig leder. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner som faller utenfor dagens rettshjelpsordning, og arbeider hovedsakelig med rettsområder hvor sakene er av særlig velferdsmessig betydning. Tidvis bistår vi klienter som har ulike utfordringer knyttet til sosialrettslige ytelser.
2. Statistikk
Jussformidlingen fører statistikk over alle henvendelser. Statistikken er organisert etter rettsområder, og er ikke knyttet til en konkret lov eller bestemmelse. I 2025 fikk vi 146 muntlige henvendelser om sosial- og helserett og 204 om trygd- og pensjonsrett. Henholdsvis 13 og 56 av disse ble tatt inn for skriftlig behandling, hvorav enkelte omhandlet bostøtte.
3. Erfaringer
3.1. Positive sider ved dagens ordning
Det er positivt at dagens ordning i stor grad treffer personer som ellers ville hatt store utfordringer med å få dekket sine boutgifter. Ordningen har klare positive sosioøkonomiske og helserelaterte gevinster ved at husholdninger med lav inntekt får muligheten til en mer stabil og trygg bosituasjon. Det er en styrke ved ordningen at den dekker både leietakere og boligeiere. Den fungerer også godt som sikkerhetsnett i de tilfeller inntekten faller, ved sykdom, arbeidsledighet, overgang til trygd eller der husleien øker. Selve søknadsprosessen er relativt enkel, og vi har få erfaringer knyttet til problemer med dette. Vi anser det dessuten som svært positivt at barnetrygd nå holdes utenfor beregningsgrunnlaget for bostøtte. Familier får dermed et reelt økonomisk tilskudd til husholdningens økonomi, i motsetning til tidligere ordning hvor barnetrygd medførte avkortning i bostøtten.
3.2. Negative sider ved dagens ordning
3.2.1. Mangel på veiledning fra andre offentlige instanser
Vi har erfaringer med personer som får avslag på sosialhjelp, men som ikke informeres om muligheten til å søke om bostøtte. Vi har hatt en sak hvor vedkommende fikk delvis avslag på sosialstøtte, og det ble gitt vilkår om å selge huset sitt fremfor informasjon og veiledning om å søke bostøtte gjennom bostøtteordningen. Når et bærende hensyn bak bostøtteordningen er å bekjempe fattigdom kan det virke mot sin hensikt å få flere ut på leiemarkedet i stedet for å bistå dem i å beholde boligene sine. Problemet kan avhjelpes ved en henvisning til muligheten om å søke bostøtte i Nav sine vedtak, fremfor å stille vilkår om salg av bolig. Dagens husleiepriser er så høye at de ofte tilsvarer utgifter knyttet til betjening av boliglån. Jussformidlingen mener derfor at statlige organer i større grad bør informere brukere om muligheten til å søke bostøtte enn de gjør i dag.
3.2.2. Mangel på skjønn ved tildeling av bostøtte
Husbankens utregning ved tildeling av bostøtte er i dag standardisert. Etter forskrift om bostøtte (FOR-2012-11-29-1283) er det lite som tilsier at en kan gjøre avvik fra standardutregningen. Vi anerkjenner hensynet til effektivitet når det gjelder standardutregning. Likevel mener vi at dette kan få uheldige konsekvenser for personer som har behov for bostøtte, men som likevel faller utenfor dagens ordning grunnet for høy inntekt. Jussformidlingen har erfart at søkere har fått avslag grunnet for høy inntekt fordi vedkommende tjente to tusen kroner over grensen. Etter vår erfaring rammer mangelen på skjønn i de standardiserte beregningsreglene personer som har et sterkt behov for bostøtte. Å forholde seg for strengt til inntektsgrensene uthuler etter vår mening bostøtteordningens formål om å bekjempe fattigdom.
Automatikken i bortfall av bostøtte ved mindre inntektsøkninger er også problematisk. I praksis skaper dette en uheldig situasjon hvor det ikke lønner seg å ta ekstra arbeid eller øke stillingsprosenten. Vi mener det burde åpnes for en mer helhetlig vurdering, og en gradvis reduksjon i støtten fremfor at støtten bortfaller i sin helhet.
Det er et generelt problem at vurderingsparameterne er for automatiserte og regelstyrte. Vi mottok en henvendelse hvor innringeren var aleneforsørger med barn og kvalifiserte til bostøtte. Innringeren hadde imidlertid fått gjentatte avslag begrunnet i at det var registrert for mange personer som boende i hennes bolig. Det viste seg at naboen feilaktig hadde registrert seg som boende i innringerens enhet i Folkeregisteret. Selv med dokumentasjon fra utleier om at det kun var innringeren og innringerens barn som bodde der, fikk familien avslag på søknaden om bostøtte da naboene sto som registrerte beboere i boenheten. Dette illustrerer at det bør være rom for skjønn i tilfeller der enkeltindivider blir rammet av systematiske feil.
3.2.3. Mangel på skjønn ved tilbakebetaling av feilutbetalinger
Reglene for tilbakebetaling av bostøtte åpner i liten grad for skjønnsmessige vurderinger ved feil ved utregningen. Slik reglene er i dag skal bostøtte tilbakebetales til Husbanken dersom feilutbetalingen overstiger kr 1 345. Det er hverken rom for skjønn ved et marginalt avvik eller når det er tale om betydelige overskridelser. Det gis heller ingen adgang til å hensynta søkerens betalingsevne, herunder evnen til tilbakebetaling. Dette kan føre til at personer som allerede befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon får ytterligere problemer. Særlig rammer dette barnefamilier og enslige som har et begrenset økonomisk handlingsrom og færre støttemuligheter.
Forskriften åpner heller ikke opp for at graden av skyld skal vektlegges i vurderingen, uavhengig av om feilen skyldes forhold hos Husbanken eller søkeren selv. Til sammenligning åpner folketrygdloven § 22-15 tredje ledd opp for en mer skjønnsmessig vurdering, der blant annet stønadsmottakerens grad av uaktsomhet skal vektlegges. Jussformidlingen mener at dagens regler kan føre til urimelige og uforholdsmessige konsekvenser. Det er derfor behov for at regelverket i større grad åpner for skjønn i slike tilfeller.
3.2.4. Manglende sammenheng med dagens leiemarked
I dagens leiemarked overstiger markedsleien ofte maksgrensen for godkjente boutgifter. Bostøtten samsvarer ikke med økningen av dagens leiepriser, og den økonomiske støtten ment for å avhjelpe deler av husleien blir dermed utilstrekkelig. Det er riktignok tatt høyde for at man i enkelte områder i Norge opplever høyere boutgifter grunnet geografisk beliggenhet. Jussformidlingen er likevel av den oppfatning at grensene for dekning av boutgifter ikke i tilstrekkelig grad samsvarer med behovet, sett i lys av dagens leiepriser.
3.3. Særlig om situasjonen for barnefamilier og enslige
3.3.1. Barnefamilier
Ordningen med bostøtte er per i dag ikke tilstrekkelig tilpasset barnefamilier. Det tas i begrenset grad hensyn til de økte husholdningsutgiftene knyttet til barn. Med utgangpunkt i Bergen utgjør differansen i øvre inntektsgrense mellom husholdninger med to voksne og husholdninger med to voksne og ett barn kr 5 859 (henholdsvis kr 32 306 og 38 165). Differansen reflekterer i liten grad de reelle merkostnadene ved å ha et barn i husholdningen. Vi mener barnefamilier kommer systematisk dårligere ut ved vurderingen om hvem som kvalifiseres for bostøtte.
3.3.2. Enslige
For enslige mottakere av bostøtte innebærer dagens ordning at det i enkelte tilfeller ikke er økonomisk forsvarlig å bo i egen boenhet med bostøtte. Når bostøtten for enslige ikke står i forhold til faktiske levekostnader, blir det i praksis mer økonomisk forsvarlig å leie rom i bofellesskap enn å leie egen bolig. I leiemarkedet må enslige konkurrere med par om leiligheter med ett soverom, til tross for at par ofte har to inntekter og dermed et vesentlig større økonomisk handlingsrom. Enslige blir dermed skadelidende som følge av dagens begrensinger i hvilke leieforhold som gir rett til bostøtte. Jussformidlingen mener derfor at bør åpnes for en mer fleksibel vurdering av bostøtte også for enslige som leier rom i bofellesskap, slik at ordningen i større grad bidrar til økonomisk trygghet og stabile boforhold.
Med vennlig hilsen
For Jussformidlingen
Eivind Rand Øyre Elise Bertelsen Leerstang
Daglig leder Leder Rettspolitisk Utvalg
Emilie Wilkensen Lygre Nora Marie Storvik Grønvold
Saksbehandler Saksbehandler