Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) takker invitasjonen til å gi skriftlig innspill til bostøtteutvalget. Vi har trukket frem det vi mener fungerer godt og mindre godt i innspillet, og vi har belyst manglende samspill mellom bostøtteordningen og uføretrygd – som er gjennomgående i det vi tar opp. I tillegg er manglende samvirkning mellom bostøtte og startlånsordningen belyst.
Vi viser også til muntlig innspill til utvalget på Losby 23. februar, der vi deltok på innspillsmøtet som en del av Bostøttealliansen.
* Bostøtten fungerer som sikkerhetsnett for de store levekårsutfordringer og vedvarende lavinntekt
SSBs rapport «Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelser» (2025/34), viser hvor mange forsørgere med funksjonsnedsettelse eller foreldre som forsørger barn med funksjonsnedsettelse, som er mottakere av bostøtte. Det er bra at noen av disse lavinntektsfamiliene kvalifiserer til å motta bostøtte. Samtidig pekes det på at bostøttemottakere i undersøkelsen inngår i grupper som har store levekårsutfordringer.
«Hvis en gruppe har en høyere andel mottakere av bostøtte indikerer det at personer i gruppen har større utfordringer knyttet til økonomiske levekår.» (s. 123 i SSB-rapporten)
Enslige forsørgere med funksjonsnedsettelse og med barn under 18 år er en gruppe som sliter økonomisk. «Blant eneforsørgere hvor det er forsørgeren selv som har en funksjonsnedsettelse så er det flere med lavinntekt, de har lavere medianinntekt, mindre formue, høyere andel som mottar bostøtte og sosialhjelp, og høyere andel som bor i husholdninger som ikke har noen yrkestilknyttede personer.»
FFOs kommentar til bostøtten som sosialt sikkerhetsnett:
Vi synes det er bra at dagens bostøtte fanger opp de som lever med de aller største økonomiske utfordringene, og at barnefamilier med lavinntekt får bostøtte. Likevel må bostøtten utvides til å være noe mer enn en helt marginal ordning som skal sikre husholdninger og personer som lever i fattigdom.
Når det gjelder grupper som i dag mottar bostøtte, burde ordningen i langt større grad bidra til at en kan skaffe eller opprettholde et boforhold av god kvalitet, samt boliger med gode funksjonskrav. Vi ser at det kan være fordeler med dagens system, som ikke har strenge krav til hvor og hvordan mottakerne må bo for å få støtte. Samtidig begrenser dagens bostøtteordning friheten for lavinntektsgrupper til å velge boform. Den store andelen av bostøttemottakere med boutgifter over taket har ikke økonomisk handlingsrom til å høyne sin bostandard.
*Bostøtteordningen treffer ikke nye uføretrygdede etter 2014
Bostøtten fungerer mindre godt som boligsosialt virkemiddel for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter, og hvor noen i husstanden er uføretrygdet. Tilgang til bostøtte er en sentral levekårsfaktor for funksjonshemmede uføretrygdede og deres muligheter til en egnet bolig.
For å utvide bostøtten til å omfatte hele denne gruppen, må svakheten i ordningen som oppstod etter endringene i uføreregelverket i 2015 rettes opp. Nye uføre bostøttemottakere etter 2014 har en bruttoinntekt som i veldig mange tilfeller ikke lenger kvalifiserer til bostøtte, og de er samtidig ekskludert i overgangsordningen for uføre som mottok bostøtte før 2015.
Forrige ekspertutvalg, som leverte sin rapport i 2022, anerkjente og dokumenterte at den uheldige situasjonen som oppstod etter 2015 medførte at stadig flere uføre ikke lenger kvalifiserer til bostøtte. Likevel ga utvalget dessverre ingen klare anbefalinger om å endre bostøtteordningen for å rette opp denne situasjonen.
Husbankens rapport «Bostøtten i 2025 – Hvor treffsikker er ordningen?», viser at antall bostøttemottakere i kategorien enslig ung ufør har sunket betydelig fra 15 500 i 2010 til 2 000 i 2024. Det pekes på at en av hovedårsakene til dette er uførereformen i 2015, som medførte høyere bruttoinntekt for uføretrygdede.
At stadig færre uføre kvalifiserer til bostøtte, handler ikke om at uføres levekår har blitt bedre de siste årene. Tall fra SSB viser derimot at andelen uføretrygdede med vedvarende lavinntekt har økt siden 2015, året da uførereformen tredde i kraft (1). Andelen uføre med vedvarende lavinntekt er på 15,1 prosent i 2021–2023, noe som er en økning fra 14,2 prosent i 2020-2022.
FFOs løsning til hvordan bostøtten bedre kan treffe uføre med lave inntekter og høye boutgifter:
Det bør foreslås et regelverk som gjør at alle med uføretrygd får lik tilgang på bostøtte. Det enkleste bør være å heve inntektsgrensen for uføre, fremfor å gi alle et trekk i inntekten før bostøtten blir beregnet – slik ordningen er for uføre i overgangsordningen fra 2014. Vi mener at overgangsordningen bør avvikles, og at det bør innføres en hovedregel som ikke forskjellsbehandler uføre før og etter 2015.
*Bostøtten bør kunne sikre oppfyllelse av CRPD
Bostøtten fungerer mindre godt som virkemiddel for å ivareta konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), og særlig artikkel 19 – som sier at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ha selvbestemmelse og valgmulighet i bosituasjon, samt tilgang til nødvendig støtte for dette.
En del i gruppen uføretrygdede med funksjonsnedsettelse er avhengig av en tilrettelagt bolig, og en bolig i tilrettelagte bomiljø. Valgfriheten når en skal finne bolig kan derfor være liten, og lavere økonomisk handlingsrom reduserer valgfriheten ytterligere. Vi er spesielt bekymret for boligsituasjonen for unge uføre med utviklingshemming.
FFOs løsning til hvordan bostøtten bedre kan bidra til å oppfylle CRPD:
Løsningen er i stor grad sammenfallende med punktet over om nye uføretrygdede etter 2014. Når det gjelder gruppen med funksjonsnedsettelse er vi særlig opptatt av at flere husstander med en ung ufør, får tilgang på bostøtte.
*Bostøtten samvirker ikke med startlån og eierlinjen
Bostøtten fungerer mindre godt som virkemiddel for at flere med lave inntekter skal kunne eie egen bolig. FFO er opptatt av at bostøtten bør samvirke med startlånet slik at dette samlet bidrar til at flere får mulighet til å eie egen bolig. Det er i dag lite overlapp mellom de to ordningene, noe den forrige ekspertgruppen påpekte (2022). Uføres inntektsnivå kan kvalifisere til startlån, men når en kommer over inntektsgrensen i bostøtteordningen er det sjelden mulig å få både startlån og bostøtte.
Startlånsordningen er isolert sett det viktigste boligsosiale virkemiddelet for at vanskeligstilte, blant annet personer med funksjonsnedsettelse med langvarige boligfinansieringsproblem, kan eie egen bolig. For uføre uten formue og med lav inntekt er tilgang på startlån den eneste reelle muligheten for å kunne kjøpe en bolig. Utviklingshemmede er en av målgruppene for startlån. Om langt flere i denne gruppen kunne kvalifisert til bostøtte, ville det økonomiske handlingsrommet for å velge bolig blitt større.
FFOs løsning til hvordan bostøtten kan samvirke med startlånet:
Ekspertgruppen bør anbefale at myndighetene gjeninnfører et tydelig mål om at startlån og bostøtte skal virke sammen (2) . For samordning av uføre som kvalifiserer til startlån, men ikke bostøtte, ligger løsningen i å innlemme uføre på lave trygdeinntekter i bostøtteordningen. Det kan gjøres ved å heve inntektsgrensen i bostøtteordningen.
Vennlig hilsen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
(1) Side 47 i SB 2026: https://www.regjeringen.no/contentassets/945898e1f63c43b1a33e4a25b43e05e4/nn-no/pdfs/prp202520260001aiddddpdfs.pdf
(2) I den nasjonale Bostøtten og tilgrensende ordninger | 45 strategien for den sosiale boligpolitikken (2021– 2024), Alle trenger et trygt hjem, som ble lagt frem av regjeringen i 2020, er det ikke lenger et uttalt mål at startlån og bostøtte skal virke sammen.