Svar til Bostøtteutvalget fra styret i KBL
Vi takker først for henvendelsen og for muligheten til å svare på innspill.
KBL er en medlemsorganisasjon for kommuner fra hele landet. Vi representerer alt fra landets største kommuner til noen av landets minste kommuner. De boligsosiale utfordringene i våre medlemskommuner er ulike akkurat som boligmarkedene i kommunene er ulike. Men en ting som er felles for alle kommunene er utfordringer knyttet til innbyggere med lavest inntekt og utfordringer knyttet til leiemarkedet. I tilknytning til disse utfordringene er Husbankens bostøtte ett meget viktig virkemiddel.
I det følgende svaret så er det satt opp punktvis etter spørsmålene vi spesielt ble bedt om å gi innspill på.
Hva fungerer godt med bostøtten i dag? Hva fungerer mindre godt, og hvilke konsekvenser har det?
Bostøtten i dag er en ekstra inntekt for innbyggere i våre kommuner med lav inntekt. Den er sosialhjelpsreduserende og den fungerer som ett slags sikkerhetsnett for husstander som får plutselig inntektsbortfall. Samtidig er satsene i bostøtten lav, spesielt gjelder dette takene for øvre boutgift som på ingen måte gjenspeiler husstandenes reelle boutgifter. I 2025 hadde 78% av mottakerne boutgifter over boutgiftstakene, det betyr at for disse 78% så er det deler av boutgiftene som ikke er med i utmålingen av støtten. Ofte er det da kommunen som må dekke disse økte boutgiftene via sosialhjelp. Fastsettingen av takene oppleves også ofte som urettferdige, spesielt gjelder dette for kommuner i randsonen av de store byene. Disse har ofte tilnærmet lik leiepris som presskommunen men lavere tak, Det bør gjøres en revisjon av kommunegruppene i takene.
En annen utfordring er at bostøtten på ingen måte fungerer sammen med startlån, husstander som kvalifiserer for bostøtte må ha så lav inntekt at de ikke kan betjene startlån. Og det er mange husstander som har en for lav inntekt til å kunne betjene ett startlån men en for høy inntekt til å kunne få bostøtte. De faller på denne måten mellom to stoler i de boligsosiale virkemidlene.
Også den varierende inntekten skaper utfordringer i saksbehandlingen for kommunene. Mottakerne har ofte varierende inntekt, noe som gir direkte utslag i utmålingen av støtten.
Hvordan er situasjonen på leiemarkedet for husholdninger med lav-middels inntekt?
Leiemarkedet er generelt utfordrende i våre medlemskommuner. Mange opplever høyt press på de kommunale leieboligene og mangel på egnede private utleieboliger. Bortfallet av Tilskudd til utleieboliger, og bosetting av ukrainske flyktninger har økt dette presset. Det er også flere kommuner som opplever at private utleiere selger sine boliger pga økt rente og formueskatt, noe som ytterligere forsterker utfordringene. Det har vært en betydelig vekst i kommunenes sosialhjelps utbetalinger de siste årene og mye av dette kan tilskrives økt støtte til bolig. En bedre bostøtte kunne lette presset på både sosialhjelpen men ikke minst på leiemarkedet ved å hjelpe flere inn i eiermarkedet.
Også tilgrensende virkemidler som NAV-garanti, kommunal bostøtte, kommunal bolig, uføretrygd og sosialhjelp er relevant å høre om, for eksempel samspillet mellom ulike ytelser og tjenester fra stat og kommune.
Kommunal bolig er ett begrenset men nødvendig virkemiddel for kommunene. Her bosettes de som ikke kan bosettes andre steder. Tilgangen på kommunale boliger er lav og presset er ofte høyt. En bedre bostøtte ville kunnet bidra til å redusere dette presset.
Kommunal bostøtte er ofte ett alternativ til subsidiert husleie. Mange kommuner har sett seg nødt til å innføre dette fordi den statlige bostøtten oppleves som for lav, samtidig som det er viktig å sikre høy nok leieinntekt til å sikre nødvendig vedlikehold av de kommunale boligene.
Sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet til husstander. Det er også en stor utgiftspost og til dels uforutsigbar utgiftspost for kommunene. Mange av bostøttemottakerne mottar også sosialhjelp men det er også en stor andel som ikke mottar bostøtte fordi satsene for bostøtte er for lave.
Uføretrygde er ett eksempel på mottakere som ligger i randsonen av bostøtteutbetalingene. Statistikk fra Husbanken viser at det var over 30 000 uføre mottakere i årene 2022-2024, hvor det var ekstraordinære satser pga økte strømpriser, men i 2025 ble antall mottakere med uføretrygd nesten halvert til under 18 000.
Utvalget ser særlig behov for å belyse situasjonen for barnefamilier og enslige.
Lavinntektsbarnefamilier kommer dårlig ut med dagens satser i bostøtten. Spesielt gjelder dette i pressområder. Boutgiftstakene tar ikke hensyn til deres reele leiepriser og kun 30% av bostøttemottakerne er barnefamilier. Det er særs viktig at utvalget ser på treffsikkerheten av bostøtten rettet mot barnefamilier.
Bekymring rundt ny integreringsstønad uten mulighet for bostøtte.
KBL er bekymret for konsekvensene av den nye integreringsstønaden, der mottakere i utgangspunktet ikke har rett på bostøtte. Mange kommuner opplever allerede et presset leiemarked med høye boutgifter og få tilgjengelige boliger i rimelige prisklasser. Når en gruppe med lav inntekt faller utenfor bostøtteordningen, øker risikoen for økonomiske utfordringer og betalingsproblemer. Dette kan føre til at kostnader flyttes fra statlige til kommunale ordninger, samtidig som det svekker målet om økonomisk selvstendighet og stabile boforhold i integreringsfasen. KBL mener derfor at samspillet mellom integreringsstønad og bostøtte må vurderes nærmere, slik at ordningene samlet sett bidrar til trygg bosetting, deltakelse og inkludering i lokalsamfunnet.