Vedlegget er fjernet av personvernhensyn.
Innspill til Bostøtteutvalget – Fra Beboerrådet i Boligbygg Oslo
Dato: 7. mai 2026
Avsender: Leder av beboerrådet i Boligbygg Alf Jon Hansen
Representerer: Over 10 000 beboere i kommunale boliger i Oslo
VEDLEGG: Faktisk vedtak fra Husbanken (nov 2025) som dokumenterer systemsvikt.
Innledning
Som leder for beboerrådet i Oslo kommunes boliger (Boligbygg), oversender jeg vårt innspill. Vi har valgt å inkludere et konkret vedtak fra en av våre beboere for å vise hvordan dagens regelverk i praksis skaper fattigdom for folk i ordinært arbeid.
1. Dokumentert systemfeil: Bruttoinntekt vs. Reell betalingsevne
Det vedlagte vedtaket viser kjernen i problemet:
Brutto-fellen: Beboeren har fått avslag fordi inntekten før skatt (31 486 kr) er rett over grensen (28 226 kr). Etter skatt sitter denne personen kanskje igjen med 24-25 000 kr utbetalt.
Reelle utgifter ignoreres: Beboeren har en husleie på 13 286 kr, men Husbanken setter en øvre grense for boutgifter på 9 669 kr.
Konsekvens: Staten overser over 3 600 kr i faktiske leieutgifter. Når man trekker fra reell leie og skatt fra bruttoinntekten, sitter denne beboeren igjen med et beløp som ligger langt under satsene for livsopphold. Likevel regnes vedkommende som «for velstående» for bostøtte.
2. Urettferdig prisstruktur og bokvalitet
I Oslo priser kommunen boligene etter markedsnær leie («gjengs leie»). Vedlegget viser en leie på over 13 000 kr for en leilighet der det ikke engang gis støtte til oppvarming.
Vårt krav: Det må stilles krav til standard. Det er uverdig å kreve markedsleie for kommunale boliger med dårlig isolasjon eller manglende vedlikehold, når bostøttesystemet samtidig har et «tak» på boutgifter som ligger flere tusen kroner under den faktiske leien.
3. Arbeidsfellen og livskvalitet
Vedlegget viser hvor lite som skal til før man mister alt. En liten lønnsøkning som gjør at man bikker grensen på 28 226 kr, fører til at man mister hele støtten.
Arbeidsinsentiv: Vi ser at beboere takker nei til vakter fordi det økonomiske tapet ved å miste bostøtten er større enn lønnsøkningen. Som beboerne i rådet sier: «Man skal være et helt menneske, ikke bare eksistere». Arbeid gir kolleger og identitet, men systemet tvinger folk til å takke nei.
4. Særlige utfordringer for enslige og barnefamilier
Enslige i Oslo, som personen i vedlegget, bærer alle utgifter alene. Når staten regner «skatt som inntekt» og «leie over 9 600 kr som ikke-eksisterende», kastes folk ut i en desperat økonomisk situasjon. For barnefamilier betyr dette i verste fall tvungen flytting og brutte skoleløp.
Oppsummerte krav fra Beboerrådet :
Beregning etter nettoinntekt: Bostøtten må ta utgangspunkt i hva folk faktisk har på konto etter at skatten er trukket.
Reelle boutgifter må legges til grunn: «Taket» på godkjente boutgifter (som 9 669 kr i vedlegget) må fjernes eller harmoniseres med de faktiske leieprisene i Oslo (gjengs leie).
Gradvis nedtrapping: Fjern de bratte «kantene» i systemet der man mister alt ved å tjene én krone over grensen. Det må alltid lønne seg å jobbe.
Sammenheng mellom pris og kvalitet: Hvis kommunen krever markedsleie, må boligen ha markedsstandard. Hvis ikke, må bostøtten kompensere for mellomlegget.
Bostedsgaranti for barn: Ingen barn skal tvinges til å flytte fra skolekretsen sin fordi foreldrene bor i en kommunal bolig som har blitt for dyr.
Arbeidsfellen: Når arbeid ikke lønner seg
Vi kjenner til flere eksempler på beboere som takker nei til vakter eller lønnsopprykk fordi de er redde for å miste bostøtten. Arbeidslivet har så mye mer å tilby enn bare penger – kolleger, venner og identitet – men når systemet straffer arbeid økonomisk, tvinges folk til å «bare eksistere» fremfor å bidra.
Enslige og par: «Fattigfolk blant rikfolk»
Vi ser eksempler fra Tøyen Hageby og lignende områder der minstepensjonister lever side om side med velstående familier. Hvis en ektefelle jobber litt ekstra, kuttes støtten til den andre så hardt at de ikke lenger har råd til en kopp kaffe ute. Systemet tvinger ektefeller til å forsørge hverandre på et nivå som sliter på forholdet, og i verste fall fører til skilsmisse eller separasjon.
Avslutning
Det vedlagte eksempelet er ikke unikt, men representativt for hverdagen til tusenvis av leietakere i Oslo. Vi ber utvalget se på den menneskelige prisen av disse regnestykkene.
Men ikke bare negativt.
Hva fungerer godt med bostøtten i dag?
For våre 10 000 beboere er bostøtten – og særlig den kommunale Oslobostøtten – fundamentet for å kunne bo i byen.
Forebygging av segregering: Bostøtten gjør det mulig for folk med lav inntekt å bo i ordinære borettslag i sentrale bydeler som f.eks. Bislett og St. Hanshaugen. Dette er det viktigste verktøyet vi har for geografisk spredning og sosial integrering.
Muliggjør arbeid: For beboere i ordinær jobb (f.eks. ansatte i Oslo kommune), er bostøtten det som gjør at regnestykket går opp. Uten denne støtten ville mange blitt presset ut av både boligen og arbeidsmarkedet i hovedstaden.
Med vennlig hilsen,
Alf Jon Hansen
Leder av beboerrådet, Boligbygg Oslo
I vedlegget kan dere se spesifikt hvordan øvre grense og hvor firkatet systemet er tar livsgleden fra mange beboere. Trist men sånn har det blitt og det må vi gjøre noe med.