CP-foreningen takker for muligheten til å gi innspill til Bostøtteutvalget.
CP-foreningen mener at gjennomgangen av bostøtten også bør sees i lys av det overordnede boligsosiale arbeidet i kommunene. Svekkelse av andre boligsosiale tilskuddsordninger bidrar til å legge press på bostøtteordningen.
Mange kommuner har ikke ressurser og kompetanse til å drive godt boligsosialt arbeid
I Husbankens årsrapport 2024 (s.165) framgår det at kun 45 % av kommunene mener de har en velfungerende organisering av boligsosialt arbeid. Bare 19 % oppgir at det settes av nok ressurser til å gjennomføre arbeidet, og bare 56 % av kommunene mener at de har tilstrekkelig kompetanse. Flertallet av kommunene sliter med å bruke virkemidler som startlån, tilskudd og tilvisingsavtaler effektivt.
Det er stort eierpotensiale blant de som får avslag på startlån
For 2024 vurderte Husbanken at rundt 3 750 husstander hadde potensiale til å eie bolig, blant de cirka 9 500 som fikk avslag på søknad om startlån. (Startlånanalysen 2024, s.42).
Startlån er blitt en ordning for barnefamilier med god inntekt.
Kommunene tildeler i større grad enn tidligere startlån til søkere som har så god inntekt at det ikke er behov for ytterligere tilpasninger. (Startlånanalysen 2024, s.24). Kommunene velger søkere som ved enkel saksbehandling kan tildeles lån, og benytter i for liten grad de gode virkemidlene som gjør at flere kan eie sin egen bolig:
• Startlån i kombinasjon med etableringstilskudd, boligtilpasningstilskudd og investeringstilskudd.
• Nedbetalingstid opp til 50 år.
• Hundre prosent belåningsgrad.
• Avdragsfrihet og lavere rente.
• Reutlån av startlån som blir innfridd.
Konsekvensene av mangel på godt boligsosialt arbeid er at den opprinnelige målgruppen med uføretrygdede og lavinntektshusstander faller ut av startlånordningen når renteprisen øker. Mange som kunne hatt en sjanse på boligmarkedet presses i stedet inn i dyre utleieboliger som de ikke har råd til å betale for. Resultatet er at flere enn nødvendig trenger bostøtte.
CP-foreningen mener at det var et stort feilsteg å overføre tilskudd til etablering og tilskudd til boligtilpasning til kommunerammen i 2020.
Statistikken viser at vi nå er i ferd med å avvikle disse virkemidlene som tidligere gjorde det mulig for flere å kjøpe sin egen bolig. Kommunene prioriterer ikke disse virkemidlene i sine kommunebudsjetter (Husbankens årsrapport 2024, s.31 og Husbankens årsrapport 2019, s.14).
Husbanken bør forvalte boligsosiale tilskudd
CP-foreningen er ytterligere bekymret over at kommunekommisjonen allerede nå varsler at de i sin neste delrapport før jul vil foreslå å innlemme også investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem i kommunerammen. Konsekvensen av å avvikle ytterligere et av Husbankens boligsosiale virkemidler vil være at det blir vanskeligere for foreldre som ønsker kommunen med på laget for å bygge gode omsorgsboliger og bofellesskap for sine unge voksne. Investeringstilskuddet spiller en viktig rolle for at utviklingshemmede skal kunne eie egen bolig. (Startlånanalysen 2024, s.58).
Når det boligsosiale arbeidet svekkes, øker behovet for bostøtte og sosialhjelp. CP-foreningen mener at etableringstilskudd, tilskudd til boligtilpasning og investeringstilskuddet må forvaltes der det fins ressurser og kompetanse, for å minske presset på bostøtten. Foreningen mener at Husbanken bør forvalte disse tilskuddene, slik at færre trenger bostøtte.