Oversendelse av folkerettslig utredning om Statens pensjonsfond utland og ICJs r\u00e5dgivende uttalelse om Palestina
\nJeg viser til utvalgets arbeid med \u00e5 gjennomg\u00e5 det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (SPU eller Oljefondet).
\nP\u00e5 vegne av Amnesty International Norge, Fagforbundet, Kirkens N\u00f8dhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna oversender jeg vedlagt utredningen \u00abFolkerettslige forpliktelser for Statens pensjonsfond utland i lys av ICJs r\u00e5dgivende uttalelse fra 2024 om Legal Consequences arising from the Policies and Practices of Israel in the Occupied Palestinian Territory, including East Jerusalem\u00bb, utarbeidet av professor Kjetil Mujezinovi\u0107 Larsen ved Universitetet i Oslo.
\nUtredningen ble bestilt for \u00e5 f\u00e5 en uavhengig folkerettslig vurdering av hvilke rettslige konsekvenser Den internasjonale domstolen (ICJ) sin r\u00e5dgivende uttalelse fra juli 2024 har for Norge gjennom Oljefondets investeringer. Denne uttalelsen fra ICJ er ikke omtalt i mandatet til utvalget. Likevel har norske myndigheter lagt til grunn at uttalelsen har betydning for Norges folkerettslige forpliktelser. Dette kommer blant annet til uttrykk i regjeringens h\u00f8ringsnotat om forslag til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina, hvor uttalelsen fra ICJ danner et sentralt rettslig utgangspunkt for forslaget. Vi mener derfor utredningen til Larsen er et viktig bidrag til utvalgets arbeid med \u00e5 belyse forholdet mellom Norges folkerettslige forpliktelser og de etiske forpliktelsene som gjelder for fondets forvaltning.
\nUtredningen inneholder flere konklusjoner som er s\u00e6rlig relevante for utvalgets videre vurderinger:
\n\u2022\tFor det f\u00f8rste konkluderer utredningen med at ICJs r\u00e5dgivende uttalelse fastsl\u00e5r at tredjestater har en folkerettslig plikt til ikke \u00e5 yte \u00abaid or assistance\u00bb til opprettholdelsen av Israels ulovlige tilstedev\u00e6relse i de okkuperte palestinske omr\u00e5dene. Utredningen legger til grunn at denne plikten ogs\u00e5 omfatter statlige investeringer, og fremhever at investeringer uttrykkelig omtales av ICJ som en aktivitet som kan omfattes av tredjestatenes forpliktelse til ikke \u00e5 bidra til opprettholdelse av den ulovlige situasjonen.<\/p>\n
\u2022\tFor det andre konkluderer utredningen med at det ikke finnes tilstrekkelig rettslig grunnlag for \u00e5 oppstille generelle terskler basert p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 fondets eierandel, investeringens \u00f8konomiske betydning, investeringens faktiske p\u00e5virkning p\u00e5 selskapets virksomhet eller hvor stor del av selskapets samlede virksomhet som er knyttet til folkerettsbrudd. Etter utredningens analyse er det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let om selskapets virksomhet bidrar til \u00e5 opprettholde den ulovlige situasjonen, ikke hvor stor del av selskapets samlede aktivitet som gj\u00f8r det.<\/p>\n
\u2022\tFor det tredje understreker utredningen at de praktiske, \u00f8konomiske og politiske utfordringene som f\u00f8lger av slike konklusjoner ikke kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for forst\u00e5elsen av de folkerettslige forpliktelsenes innhold. Slike hensyn kan ha betydning for politiske valg, men ikke for hva folkeretten krever.
\nDisse konklusjonene reiser et viktige sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til enkelte deler av mandatet som utvalget har f\u00e5tt fra Finansdepartementet.
\nMandatet ber blant annet utvalget vurdere om det i anvendelsen av kriteriene b\u00f8r legges vekt p\u00e5 \u00abhvor stor andel av selskapets virksomhet som kan knyttes til eventuelle etiske normbrudd\u00bb. Videre bes utvalget vurdere sp\u00f8rsm\u00e5l om verdikjeder, indirekte medvirkning og de bredere konsekvensene av utelukkelser for fondets st\u00f8rrelse, diversifisering og avkastning.
\nUtredningen til Kjetil Larsen utfordrer dette premisset i mandatet om at slike forhold if\u00f8lge folkeretten kan tillegges vekt n\u00e5r man skal lage nye etiske retningslinjer for Oljefondet. Larsen argumenterer nemlig for at plikten til ikke-assistanse ikke \u00e5pner for generelle terskler basert p\u00e5 hvor stor del av et selskaps virksomhet som er knyttet til den aktuelle aktiviteten, eller hvor begrenset investeringen er.
\nUtredningen reiser dermed et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom folkerett og etikk i fondsforvaltningen. Dersom en investering omfattes av Norges folkerettslige plikt til ikke-assistanse, er dette da et sp\u00f8rsm\u00e5l om avveiing mellom ulike hensyn, eller representerer folkeretten en ytre rettslig ramme som setter grenser for hvilke avveiinger som i det hele tatt kan foretas? Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som fortjener s\u00e6rskilt oppmerksomhet i utvalgets videre arbeid.
\nVi h\u00e5per utredningen vil v\u00e6re et nyttig bidrag til utvalgets vurderinger og vi stiller gjerne til disposisjon dersom utvalget \u00f8nsker en n\u00e6rmere dialog om de sp\u00f8rsm\u00e5lene som reises i utredningen.<\/p>\n
Med vennlig hilsen<\/p>\n
Mads Harlem
\nAdvokat og folkerettsr\u00e5dgiver i Redd Barna<\/p>\n