Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. <\/p>\n\n\n
Bakgrunn<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tannhelsetjenesten i Norge best\u00e5r av en offentlig (fylkeskommunal) sektor som ytertannhelsetjenester til deler av befolkningen etter tannhelsetjenesteloven, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tjenester til den \u00f8vrige befolkningen. I tillegg gis spesialiserte tjenester ved tannhelsetjenestens kompetansesentre, p\u00e5 studentklinikkene ved l\u00e6restedene, i private tannklinikker og i noen grad i spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n\n\n\n Det offentlige engasjementet innen tannhelsefeltet har v\u00e6rt og er basert p\u00e5 prioritering av grupper av befolkningen som barn og unge, psykisk utviklingshemmede, mottakere av kommunale helse og omsorgstjenester, institusjonsbeboere mv., samt pasienter med bestemte sykdommer. For grupper som omfattes av tannhelsetjenesteloven, gis det bl.a. et opps\u00f8kende forebyggende tilbud. Endringer i organiseringen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har hatt og vil kunne ha f\u00f8lger for grupper med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Den offentlige tannhelsetjenesten behandler ogs\u00e5 voksne betalende pasienter og er enkelte steder i landet den viktigste tilbyderen av slike tjenester, s\u00e6rlig der det i liten eller ingen grad er private tannleger tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n Stortinget har ved behandlingen av Prop. 64 L (2021-2022) Endringer i lov om endringer i helselovgivningen (oppheving av overf\u00f8ring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret) 19. mai 2022, vedtatt at ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt skal ligge p\u00e5 fylkeskommunalt niv\u00e5. Stortingets vedtak inneb\u00e6rer en oppheving av lovendringene som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Prop. 71 L (2016-2017) Endringer i helselovgivningen (overf\u00f8ring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m).<\/p>\n\n\n\n Privat sektor st\u00e5r for st\u00f8rstedelen av all tannbehandling av voksne. De fleste tannleger i privat sektor har inng\u00e5tt avtale om direkte oppgj\u00f8r med Helfo og f\u00e5r utbetalt st\u00f8naden som pasienten har rett til iht. folketrygdens st\u00f8nadsordninger til tannbehandling. I tillegg utf\u00f8res det meste av tannregulering for barn og unge i privat sektor. Det gis st\u00f8nad til dekning av utgifter til unders\u00f8kelse og behandling utf\u00f8rt av tannlege eller tannpleier ved femten n\u00e6rmere angitte diagnoser og\/eller tilstander. Folketrygden gir st\u00f8nad basert p\u00e5 takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Egenandeler ved enkelte st\u00f8nadsberettigede behandlinger inng\u00e5r i egenandelstaksordningen. Det er fri prisfastsetting hos tannleger i privat sektor, slik at egenbetalingen ofte kan v\u00e6re betydelig, selv om pasienten har rett til st\u00f8nad fra folketrygden.<\/p>\n\n\n\n I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 38 (2020 \u2013 2021) Nytte, ressurs og alvorlighet, sluttet et samlet Storting seg til et sett med kriterier og prinsipper for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Meldingen viser til at prioriteringskriteriene danner et godt utgangspunkt for en gjennomgang av pasienters rettigheter og fylkeskommunenes plikter i tannhelsetjenesteloven og rettigheter etter folketrygdens st\u00f8nadsordninger.<\/p>\n\n\n\n Samfunnsutviklingen har stor betydning for tannhelsen. En \u00f8kende andel eldre beholder egne tenner hele livet. Andelen eldre personer forventes \u00e5 \u00f8ke betraktelig i \u00e5rene fremover, og forekomst av bl.a. kognitiv svikt, demens og kroniske sykdommer \u00f8ker med alderen. Dette p\u00e5virker igjen behovet for n\u00f8dvendig forebygging og oppf\u00f8lging ogs\u00e5 av denne gruppens orale helse. Samtidig har st\u00f8rstedelen av barn og unge sv\u00e6rt god tannhelse, mens en liten andel barn og unge har sv\u00e6rt d\u00e5rlig tannhelse. Nasjonale kvalitetsindikatorer gir den fylkeskommunale tannhelsetjenesten mulighet til \u00e5 f\u00f8lge barn og unges tannhelse over tid. Indikatorene muliggj\u00f8r ogs\u00e5 sammenligning med andre fylker.<\/p>\n\n\n\n Det er en sammenheng mellom oral og generell helse. D\u00e5rlig tannhelse sammenfaller i mange tilfeller med d\u00e5rlig helse generelt, slik at en del personer har et h\u00f8yt forbruk av b\u00e5de helse- og tannhelsetjenester. Sykehusodontologiprosjektet har bidratt til \u00e5 avdekke denne sammenhengen og vist at det er behov for st\u00f8rre innslag av orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n\n\n\n Sosial ulikhet i tannhelse er en global utfordring, men ogs\u00e5 et problem i Norge. Prosjektet med et tverrfaglig tilbud til personer utsatt for tortur, overgrep og med sterk angst for tannbehandling (TOO) har avdekket et betydelig behov hos de som har opps\u00f8kt tilbudet. Videre er det ogs\u00e5 slik at om lag 10 pst. av befolkningen ikke opps\u00f8ker tannhelsetjenesten (SSB). \u00c5rsaken til et slikt udekket behov\/underforbruk er i liten grad kjent, men b\u00e5de svak \u00f8konomi og d\u00e5rlig levek\u00e5r kan v\u00e6re en forklaring. Sykdomsbyrde gjennom opphopning av helse- og tannhelseproblemer, sammen med opphopning av d\u00e5rlige levek\u00e5r, kan ha betydning for hvordan tjenestene b\u00f8r organiseres og finansieres.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Form\u00e5l og oppdrag<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Prinsippene for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten, nytte, ressurs og alvorlighet, slik de er beskrevet i Meld. St. 38 (2020 \u2013 2021) skal legges til grunn for gjennomgangen og for vurderinger og forslag.<\/p>\n\n\n\n Form\u00e5let er \u00e5 legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet i hele landet. Utvalget skal blant annet utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder modeller for egenandelstak. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 vurdere en \u00f8kning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, for eksempel gjennom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, gjennom st\u00f8nad til tannbehandling over folketrygden og\/eller tannhelsetjenester integrert i spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n\n\n\n Utvalgets forslag skal baseres p\u00e5 tilgjengelig kunnskap og utredninger, med utgangspunkt i status og ev. framskrivninger av befolkningens tannhelse. Herunder kommer sosiale og geografiske forskjeller i bruk og tilgang, \u00e5rsaker til forskjeller, forholdet mellom tilbud i privat og offentlig regi, samt forskjeller i priser og behandling.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Utvalget bes s\u00e6rlig vurdere;<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal belyse og vurdere konsekvenser b\u00e5de av dagens system og av forslag som utvalget fremmer. Dette omfatter vurdering av nytte og kostnader av forslagene, men ogs\u00e5 sammen-setningen og vektingen av tiltak\/virkemidlene som foresl\u00e5s. Utvalget bes ogs\u00e5 om \u00e5 utrede og beskrive de \u00f8konomiske og administrative konsekvensene av de ulike forslagene for hhv. staten og for fylkeskommunene og deres \u00f8konomi. Utvalget skal legge prinsipper for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner til grunn, herunder prinsippet om \u00f8konomisk rammestyring.<\/p>\n\n\n\n Utvalget bes om \u00e5 innhente og trekke p\u00e5 erfaringer fra de mange ulike prosjektene og utviklingsarbeidene som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i tannhelsetjenesten de siste \u00e5rene, inkludert, men ikke begrenset til; sykehusodontologiprosjektet, tilbudet til tortur- og overgrepsofre og personer med sterk angst for tannbehandling (TOO-prosjektet), prosjekt med kommunal tannpleier, kompetansel\u00f8ft 2025, forsknings- og innovasjonsstrategien p\u00e5 tannhelsefeltet (2017-2027) og etableringen av kommunalt pasient- og brukerregister. Utvalget bes ogs\u00e5 vurdere behov for justeringer i innretningen av aktuelle tiltak i slike, tilst\u00f8tende arbeider.<\/p>\n\n\n\n I vurderingene av n\u00e5situasjon og tiltak m\u00e5 utvalget gjerne se hen til de andre nordiske landene. Utvalget skal avgrense sine forslag mot kosmetisk behandling i tannhelsetjenesten og vektlegge n\u00f8dvendig helsehjelp. Utvalget skal s\u00f8rge for bred involvering av alle relevante akt\u00f8rer i sitt arbeid.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n \u00d8konomiske og administrative konsekvenser og rammer<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utvalget bes om \u00e5 utrede de \u00f8konomiske og administrative konsekvensene av forslag som dr\u00f8ftes. Positive og negative virkninger ved ulike tiltak skal dr\u00f8ftes i tr\u00e5d med utredningsinstruksen. Minst ett av utvalgets forslag til tiln\u00e6rming for likestilling av tannhelsetjenestene med \u00f8vrige helsetjenester skal kunne gjennomf\u00f8res innenfor dagens \u00f8konomiske rammer for tjenestene. Utvalget bes om \u00e5 vurdere muligheten for delleveranser underveis som kan inng\u00e5 i departementets arbeid.<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal legge til grunn at fylkeskommunene fortsatt skal ha ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er likevel ikke til hinder for at utvalget kan vurdere behov for endringer i oppgavedeling mellom akt\u00f8rene p\u00e5 tannhelsefeltet, eller endringer i andre deler av helse- og omsorgstjenesten, enten dette dreier seg om utvikling av kompetanse knyttet til sammenhenger mellom oral helse og \u00f8vrig helse, \u00f8kt samhandling eller utvikling av oppgaver for \u00e5 bedre ivareta det ansvaret helse- og omsorgstjenesten allerede har.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Leveranser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Utvalget skal levere sin endelige rapport innen utgangen av juni 2024.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bakgrunn Tannhelsetjenesten i Norge best\u00e5r av en offentlig (fylkeskommunal) sektor som ytertannhelsetjenester til deler av befolkningen etter tannhelsetjenesteloven, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tjenester til den \u00f8vrige befolkningen. I tillegg gis spesialiserte tjenester ved tannhelsetjenestens kompetansesentre, p\u00e5 studentklinikkene ved l\u00e6restedene, i private tannklinikker og i noen grad i spesialisthelsetjenesten. Det offentlige engasjementet\u2026<\/p>\n","protected":false},"author":181,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"dss_simple_post_excerpt":"","dss_show_featured_image":true,"footnotes":""},"class_list":["post-14","page","type-page","status-publish","hentry"],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/14","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/users\/181"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/14\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":81,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/14\/revisions\/81"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/tannhelseutvalget\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}