{"id":27,"date":"2020-02-20T10:05:48","date_gmt":"2020-02-20T09:05:48","guid":{"rendered":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/?page_id=27"},"modified":"2026-09-02T14:32:54","modified_gmt":"2026-09-02T12:32:54","slug":"mandat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/mandat\/","title":{"rendered":"Mandat"},"content":{"rendered":"

Mandat for Straffelovr\u00e5det \u2013 gjennomgang av straffelovens bestemmelser om heleri og hvitvasking mv. \u00a0<\/strong><\/p>\n

    \n
  1. Bakgrunn<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n

    I Meld. St. 15 (2023\u20132024) Felles verdier \u2013 felles ansvar: Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av \u00f8konomisk kriminalitet <\/em>varsler regjeringen at den vil prioritere \u00e5 styrke politiets arbeid mot hvitvasking og annen \u00f8konomisk kriminalitet. I meldingen vises det til at EU gjennom sine hvitvaskingsdirektiver legger til grunn at etterforskning av hvitvasking, herunder fratakelse av utbytte, er et effektivt virkemiddel mot all profittmotivert kriminalitet. Ogs\u00e5 Financial Action Task Force (FATF) mener at en effektfull bekjempelse av \u00f8konomisk kriminalitet m\u00e5les gjennom innsatsen mot hvitvasking. Det fremg\u00e5r av meldingen at andelen hvitvaskingssaker i Norge likevel er forholdsvis lav, og at politiet fortsatt i stor grad etterforsker prim\u00e6rlovbruddet fremfor den etterf\u00f8lgende hvitvaskingshandlingen. Dette kan tilsi at det er et ubenyttet potensial i straffelovens regler om heleri og hvitvasking. I meldingen presenteres derfor ulike tiltak som kan bedre politiets muligheter til \u00e5 gjennomf\u00f8re effektive og mer konsentrerte heleri- og hvitvaskingsetterforskninger, s\u00e6rlig i saker om organisert profittmotivert kriminalitet, se Meld. St. 15 (2023\u20132024) punkt 12.3 side 100\u2013103.<\/p>\n

    Riksadvokaten har i brev til departementet 22. september 2022 trukket frem enkelte utfordringer med straffelovens regulering av heleri og hvitvasking. I brevet viser riksadvokaten til at ren oppbevaring av utbytte fra straffbare handlinger ikke rammes av heleribestemmelsen i dag, og at straff for hvitvasking heller ikke er aktuelt hvis oppbevaringen av utbyttet utvilsomt skjer i egen interesse. Etter riksadvokatens syn er det gode argumenter for at loven b\u00f8r ramme den rene oppbevaringen av utbytte fra straffbare handlinger, enten dette skjer i egen eller andres interesse. Riksadvokaten mener imidlertid at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke b\u00f8r vurderes isolert, og at det er behov for en bredere vurdering av straffelovens regler om heleri og hvitvasking, herunder grenseoppgangen mellom bestemmelsene.<\/p>\n

    For regjeringen er det viktig at straffebudene om hvitvasking og heleri har en hensiktsmessig utforming som legger til rette for effektiv straffeforf\u00f8lgning av profittmotivert kriminalitet. Som varslet i stortingsmeldingen er det derfor \u00f8nskelig \u00e5 gjennomg\u00e5 og vurdere behovet for endringer i straffelovens regler p\u00e5 dette omr\u00e5det. Videre er det \u00f8nskelig \u00e5 vurdere om det b\u00f8r innf\u00f8res et eget straffebud om n\u00e6ringshvitvasking i norsk rett. Bakgrunnen for dette er at kriminelle nettverk ofte benytter profesjonelle akt\u00f8rer som pengemuldyr, ved at slike akt\u00f8rer stiller klientkontoer eller andre tjenester til disposisjon for hvitvasking. I Sverige er det innf\u00f8rt et eget straffebud om n\u00e6ringshvitvasking for \u00e5 ramme tilfeller der n\u00e6ringsdrivende tar en uakseptabel risiko med hensyn til at verdiene stammer fra straffbar virksomhet.<\/p>\n

      \n
    1. N\u00e6rmere om oppdraget<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n

      Straffelovr\u00e5det skal foreta en helhetlig gjennomgang av bestemmelsene om heleri og hvitvasking i straffeloven \u00a7\u00a7 332 til 341 og vurdere behovet for lovendringer.<\/p>\n

      R\u00e5det skal belyse og dr\u00f8fte hvilke utfordringer som gj\u00f8r seg gjeldende ved etterforskningen og straffeforf\u00f8lgningen av heleri og hvitvasking, og om gjeldende regelverk er godt nok tilpasset disse utfordringene. R\u00e5det skal vurdere hvordan heleri- og hvitvaskingsbestemmelsene b\u00f8r utformes for \u00e5 sikre en effektiv straffeforf\u00f8lgning av profittmotivert kriminalitet. R\u00e5det bes blant annet vurdere den n\u00e6rmere grenseoppgangen mellom straffebestemmelsene, og om det er grunn til \u00e5 videref\u00f8re systematikken med at heleri og hvitvasking er regulert i separate straffebud.<\/p>\n

      Som ledd i sine vurderinger skal r\u00e5det se hen til relevante internasjonale rettslige instrumenter om befatning med utbytte fra straffbare handlinger og den strafferettslige reguleringen av heleri og hvitvasking i andre land det er naturlig \u00e5 sammenligne med. Konkrete forslag til lovendringer skal utarbeides og begrunnes. I den grad r\u00e5det anser det som n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre en sammenhengende regulering og oppn\u00e5 form\u00e5let om en mer effektiv straffeforf\u00f8lgning, st\u00e5r r\u00e5det fritt til \u00e5 foresl\u00e5 endringer i andre bestemmelser i straffeloven eller i straffeprosessloven.<\/p>\n

      Straffelovr\u00e5det skal videre vurdere om det er behov for \u00e5 innf\u00f8re et nytt straffebud om n\u00e6ringshvitvasking i norsk rett, for effektivt \u00e5 ramme den som i n\u00e6ringsvirksomhet yter tjenester som kan v\u00e6re bistand til hvitvasking. Ved vurderingen skal r\u00e5det s\u00e6rlig se hen til erfaringene fra Sverige med \u00e5 innf\u00f8re et slikt straffebud. Dersom r\u00e5det mener at det er behov for et nytt straffebud om n\u00e6ringshvitvasking, skal et forslag til en ny straffebestemmelse utformes og begrunnes.<\/p>\n

      Som ledd i utredningen er det naturlig at r\u00e5det innhenter erfaringer og innspill fra \u00d8kokrim og andre sentrale akt\u00f8rer p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n

      R\u00e5dets forslag skal vurderes opp mot de grunnleggende kriminaliseringsprinsippene gjeldende straffelov bygger p\u00e5, og r\u00e5det skal p\u00e5se at regelverket er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. R\u00e5dets lovforslag skal utformes med utgangspunkt i veilederen Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. R\u00e5det skal utrede og vurdere virkningene av forslaget i tr\u00e5d med utredningsinstruksen. Utredningen skal kunne sendes p\u00e5 alminnelig h\u00f8ring uten ytterligere utredning av departementet.<\/p>\n

      Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig, og r\u00e5det kan be departementet supplere og presisere mandatet ved behov.<\/p>\n

      R\u00e5dets budsjett fastsettes s\u00e6rskilt. Om godtgj\u00f8ring gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens personal­h\u00e5ndbok om godtgj\u00f8ring mv. til leder, medlemmer og sekret\u00e6rer i utvalg samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder arkivforskrifta \u00a7 4 og utfyllende bestemmelser.<\/p>\n

      Straffelovr\u00e5det skal avgi sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet senest 1. november 2027.<\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Mandat for Straffelovr\u00e5det \u2013 gjennomgang av straffelovens bestemmelser om heleri og hvitvasking mv. \u00a0 Bakgrunn I Meld. St. 15 (2023\u20132024) …<\/p>\n","protected":false},"author":306,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-27","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"language":"nb-NO","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/27","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/users\/306"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/27\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":411,"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/27\/revisions\/411"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nettsteder.regjeringen.no\/straffelovradet\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}