Dette innspillet er en redigert versjon av det muntlige innlegget som ble presentert under Sal\u00e6rutvalgets dialogm\u00f8te i Oslo 12. mai 2026. Innlegget ble presentert p\u00e5 vegne av TiA \u2013 Tolkene i Akademikerforbundet \u2013 som er et fag- og interessefellesskap for tolker som er fagorganisert i Akademikerforbundet. <\/p>\n
Det er positivt at tolkene er inkludert i sal\u00e6rforskriften. Det er slik det absolutt b\u00f8r v\u00e6re n\u00e5r b\u00e5de norsk lov og den europeiske menneskerettskonvensjonen sier at det skal v\u00e6re tolk i retten ved behov.<\/p>\n
Kvalifisert tolk skal v\u00e6re en selvf\u00f8lgelig og integrert akt\u00f8r i retten, fordi det er \u2013 for \u00e5 sitere Mette Yvonne Larsen i utvalget \u2013 \u201dhelt n\u00f8dvendig med kvalifiserte tolker for \u00e5 ivareta rettssikkerheten til personer som ikke snakker norsk\u201d. N\u00e5r noen i retten ikke kan norsk, bidrar bruk av tolk til rettssikkerheten og til at de profesjonelle rettsakt\u00f8rene f\u00e5r gjort sin jobb. <\/p>\n
Med det som utgangspunkt, er det urovekkende at justisdepartementet har presset gjennom et radikalt kutt i tolkenes honorar. Kuttet inneb\u00e6rer en kraftig devaluering av tolkene, og viser manglende forst\u00e5else for hva tolk og tolking er, og for rettstolkens rolle. <\/p>\n
Dette synet ser vi ogs\u00e5 igjen i oppnevnelsen av sal\u00e6rutvalget, der tolkene ikke v\u00e6re representert.
\nDette er symptomatisk; tolkene og deres interesser har systematisk blitt satt til side og diskriminert.<\/p>\n
Resultatet er elendige betingelser for tolkene; en uanstendig lav timesats som kun gis for medg\u00e5tt tid, en ensidig avlysningsrett der tolken taper inntekt om domstolen avlyser fordi det kun godtgj\u00f8res for medg\u00e5tt tid, begrenset reisegodtgj\u00f8ring, manglende godtgj\u00f8ring for forberedelse og en uforutsigbar og lite konsekvent praksis hos de ulike domstolene. Dette gj\u00f8r oppdrag i justissektoren alt annet enn attraktive, noe som med all tydelighet vises i de problemene domstolene og politiet n\u00e5 har med \u00e5 f\u00e5 tak i kvalifiserte tolker.<\/p>\n
I media meldes det om saker som m\u00e5 utsettes, mistenkte som m\u00e5 l\u00f8slates og rettsm\u00f8ter som m\u00e5 avbrytes grunnet mangel p\u00e5 kvalifiserte tolker. Og domstolene forteller at de n\u00e5 bruker mye mer tid p\u00e5 \u00e5 administrere bestillingen av tolker \u2013 ofte uten \u00e5 f\u00e5 tak i tolk. <\/p>\n
I f\u00f8lge NOU 2014: 8 \u201dTolking i offentlig sektor\u201d f\u00f8rer mangel p\u00e5 kvalifiserte tolker til gale domsavsigelser, saksbehandlingsfeil, lav effektivitet og \u00f8kt ressursbruk. Alts\u00e5 f\u00f8rer honorarkuttet b\u00e5de til \u00f8kte kostnader i justissektoren og en betydelig risiko for rettssikkerheten.<\/p>\n
Kuttet i tolkenes sal\u00e6rsats f\u00f8lger for \u00f8vrig ikke form\u00e5let med sal\u00e6rsatsen. Da sakkyndige og tolker i 2017 ble satt ned fra full til 4\/5 sal\u00e6rsats, var det fordi \u2013 som det st\u00e5r i lovkommentaren \u2013 \u201dden offentlige sal\u00e6rsats er ment \u00e5 dekke utgifter til kontorhold og selvpensjonering, og at tolker generelt har lavere utgifter til kontorhold enn advokater\u201d.<\/p>\n
Sakkyndige som er ansatt i det offentlige har ikke s\u00e5nne utgifter, men fikk samme sats som tolkene. Og mens tolkene \u2013 som faktisk HAR utgifter til kontorhold og selvpensjonering \u2013 n\u00e5 har f\u00e5tt et kraftig kutt i sitt honorar, s\u00e5 har sakkyndige beholdt 4\/5 sal\u00e6rsats, uten \u00e5 v\u00e6re selvpensjonert eller \u00e5 ha utgifter til kontorhold. <\/p>\n
Dette er ren diskriminering og devaluering av tolkene, og det f\u00f8lger heller ikke sal\u00e6rsatsens form\u00e5l.
\nTil alt overm\u00e5l s\u00e5 sl\u00e5r forskriftens \u00a7 2 fast at sakkyndige som er offentlig ansatte har mulighet til \u00e5 \u00f8ke sin timesats fra 4\/5 til full sats om de \u201dkan dokumentere utgifter til kontorhold og selvpensjonering som utgj\u00f8r minimum 1\/3 av n\u00e6ringsinntekten\u201d. En muligheten tolkene ikke har.<\/p>\n
For tolkene er dagens sal\u00e6rforskrift urettferdig, inkonsekvent, diskriminerende og devaluerende.<\/p>\n
Utvalget har etterspurt TiA sine tanker rundt tilgjengelighet og kvalifikasjoner. Her vil jeg f\u00f8rst sitere arbeidsgruppen for felles tiltak p\u00e5 tolkefeltet i justissektoren, som i januar 2025 slo fast at \u201dgodtgj\u00f8relse p\u00e5virker tilgangen p\u00e5 kvalifiserte tolker\u201d. <\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te sl\u00e5r IMDi-rapporten fra 2022 fast at \u201dd\u00e5rlige l\u00f8nnsvilk\u00e5r vil v\u00e6re begrensende for tilgangen p\u00e5 kvalifiserte tolker, og s\u00e6rlig begrensende for tilgangen p\u00e5 h\u00f8yt kvalifiserte tolker\u201d. Det er disse tolkene justissektoren er avhengig av.<\/p>\n
Dette var akkurat det som TiA og mange andre pekte p\u00e5 og advarte sterkt mot b\u00e5de f\u00f8rste og andre gang justisdepartementet foreslo kutt i tolkenes honorar; at det ville f\u00f8re til mangel p\u00e5 tolker.
\nDet er akkurat det vi n\u00e5 ser skje, og som gir justissektoren store utfordringer og \u00f8kt ressursbruk.<\/p>\n
Etter at tolkeloven ble innf\u00f8rt 1.1.2022, har myndighetene gjennomf\u00f8rt en solid satsing p\u00e5 rekruttering og kvalifisering av tolker. Tall fra IMDi viser at det er brukt rundt 45 millioner i \u00e5ret p\u00e5 slike tiltak innen tolkeyrket. Fordi \u00f8kt utdanning, kvalifisering og profesjonalisering gir \u00f8kt kompetanse og \u00f8kt kapasitet, som igjen gir bedre tilgang p\u00e5 kvalifiserte tolker. <\/p>\n
Men som den nevnte arbeidsgruppen ogs\u00e5 skrev i januar 2025, s\u00e5 er det slik at \u201dendrede satser vil kunne p\u00e5virke rekrutteringen til tolkeutdanningene og \u2013yrket\u201d. Det er ogs\u00e5 noe som vi advarte sterkt mot f\u00f8r honorarkuttet, og som vi n\u00e5 frykter kan sl\u00e5 inn for fullt. <\/p>\n
For det er ingen tvil om at vilk\u00e5rene i dagens sal\u00e6rforskrift gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 livn\u00e6re seg som tolk. Det kan f\u00f8re til frafall fra yrket, og dermed d\u00e5rligere tilgang p\u00e5 kvalifiserte tolker. Dermed vil satsingen til godt over 100 millioner p\u00e5 kvalifisering av tolker v\u00e6re bortkastet. DET er alt annet enn god ressursbruk \u2013 og det kan gi langsiktige utfordringer for rettssikkerheten og beredskapen. For det hjelper ikke om det finnes mange h\u00f8yt kvalifiserte tolker, om disse tolkene ikke lenger er tilgjengelige.<\/p>\n
Tolkenes vilk\u00e5r i sal\u00e6rforskriften p\u00e5virker ogs\u00e5 rammene for tolkeoppdrag i andre sektorer.
\nArbeidsgruppen for felles tiltak p\u00e5 tolkfeltet i justissektoren har sl\u00e5tt fast at \u201dstore endringer i godtgj\u00f8relsesmodellene kan p\u00e5virke tolkemarkedet\u201d. Dette gjelder b\u00e5de timesats, honorering av forberedelse, reisegodtgj\u00f8ring, godtgj\u00f8ring for ventetid og honorering ved avlysninger. Andre tolkebestillere ser til sal\u00e6rforskriften og justerer seg ofte etter den.<\/p>\n
Sal\u00e6rforskriften er derfor en fantastisk mulighet for myndighetene til \u00e5 f\u00e5 til en bedre regulering av et ganske s\u00e5 uregulert tolkemarked, og med det styrke profesjonaliseringen av tolkeyrket og tilgangen p\u00e5 kvalifiserte tolker som det allerede er brukt mye ressurser p\u00e5. I stedet g\u00e5r en alts\u00e5 hen og raserer alt dette gjennom et uanstendig kutt i tolkehonoraret, som igjen har f\u00e5tt store konsekvenser for hele det norske tolkemarkedet. <\/p>\n
Noen offentlige tolkebestillere har holdt igjen, og er blitt attraktive oppdragsgivere \u2013 p\u00e5 bekostning av justissektoren. Men totalt sett har kuttet f\u00f8rt til at det tolkemarkedet som IMDis rapporter omtaler som d\u00e5rlig betalt og med d\u00e5rlige arbeidsvilk\u00e5r, har blitt enda d\u00e5rligere.
\nAt det offentlige saboterer seg selv p\u00e5 denne m\u00e5ten, er oppsiktsvekkende og skremmende \u2013 og det er \u00f8deleggende for tolkeprofesjonen og for justissektorens tilgang p\u00e5 kvalifiserte tolker.<\/p>\n
S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let hva en kan gj\u00f8re \u2013 og da kommer jeg til TiAs forslag. <\/p>\n
Det f\u00f8rste er en sentralisert formidling av tolkeoppdrag i egenregi. Tolkene \u00f8nsker formidling i egenregi, IMDis rapporter er klare p\u00e5 at egenregi gir bedre tilgang p\u00e5 h\u00f8yt kvalifiserte tolker, og arbeidsgruppen for felles tiltak p\u00e5 tolkefeltet i justissektoren anbefaler en sentralisert formidlingsl\u00f8sning fordi det er effektivt og kostnadsbesparende.<\/p>\n
V\u00e5rt andre forslag er at tolkenes rettssats settes tilbake til 4\/5 av timesatsen, tilsvarende dagens sats for sakkyndige, og at det honoreres for bestilt tid. <\/p>\n
Videre m\u00e5 tolkene ogs\u00e5 f\u00e5 mulighet for full timesats, tilsvarende som for sakkyndige.<\/p>\n
Det m\u00e5 innf\u00f8res faste satser for n\u00f8dvendig forberedelse. Disse m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 bestilt tid, og ikke p\u00e5 sakstype. All tolking krever forberedelse, og tolking i justissektoren krever mye forberedelse for \u00e5 sikre forsvarlig tolking. <\/p>\n
Reisegodtgj\u00f8ring gis for den reelle reise- og ventetiden, fra en drar hjemmefra til en begynner p\u00e5 den bestilte tolketiden.<\/p>\n
Ved avlysning inntil tre virkedager eller mindre f\u00f8r oppstart av den bestilte tolkingen \u2013 eller tidlig avslutning av p\u00e5begynt oppdrag \u2013 ytes fullt honorar for bestilt tid for inntil tre dager. <\/p>\n
Dette er anstendige og rettferdige vilk\u00e5r som tar hensyn til at tolkene er selvstendige og selvpensjonerte. De skaper bedre forutsigbarhet, lavere formidlingskostnader, bedre tilgang p\u00e5 kvalifiserte tolker \u2013 og dermed bedre rettsikkerhet.<\/p>\n
For \u00e5 gi rettstolkene gode vilk\u00e5r er \u00e5 investere i rettssikkerheten. Menon Economics analyserte utviklingen av statens rettsutgifter frem til 2016, p\u00e5 oppdrag fra justisdepartementet.
\nKonklusjonen var enkel: En \u00f8kning i kostnader til tolk er proporsjonal til den \u00f8nskede rettsikkerhetseffekten, mens en reduksjon i utgifter til tolk vil svekke rettssikkerheten.<\/p>\n
Tydeligere kan det ikke sies.<\/p>\n