Tilgangen p\u00e5 h\u00f8yt kvalifiserte tolker for oppdrag i domstolene m\u00e5 styrkes, og det kan kun skje ved en styrking av tolkenes godtgj\u00f8ring og arbeidsbetingelser etter sal\u00e6rforskriften. Godtgj\u00f8relsen m\u00e5 minst tilbake til 4\/5 av den offentlige sal\u00e6rsats, men ogs\u00e5 \u00f8vrige betingelser m\u00e5 bedres for \u00e5 sikre at domstolene igjen f\u00e5r tilgang p\u00e5 de h\u00f8yest kvalifiserte tolkene.<\/p>\n
Tidligere tingrettsdommer Astri Aas-Hansen har nylig selv skrevet et referat som behandler dette temaet (trolig 2024), en tekst som st\u00e5r i sterk kontrast til de grep hun som justisminister n\u00e5 har tatt ved \u00e5 redusere tolkenes godtgj\u00f8relse dramatisk. <\/p>\n
\u00c5 redusere en godtgj\u00f8relsen til en hel yrkesgruppe bidrar ikke til effektivisering av justissektoren, tvert om, den forverrer tilgangen p\u00e5 de h\u00f8yest kvalifiserte tolkene og vil p\u00e5 sikt medf\u00f8re manglende rekruttering. Tolkene har aksjonert mot kuttet siden desember 2025, og nekter fremdeles \u00e5 ta korte oppdrag for domstoler og nemnder. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at domstolene ikke f\u00e5r tak i «tolk», men innehar de de facto n\u00f8dvendige ferdigheter? Kan domstolene leve med at statsautoriserte tolker velger bort domstolene i 9 av 10 tilfeller? <\/p>\n
Hvordan skal advokater og sakkyndige psykologer kunne utf\u00f8re sitt viktige arbeid om de ikke har tilgang p\u00e5 de beste tolkene? Samme hvor dyktige de er, vil rettssikkerheten likevel henge i en tynn tr\u00e5d om de ikke f\u00e5r tilgang p\u00e5 h\u00f8yt kvalifiserte tolker.<\/p>\n
I vedlagte dokument\/referat skriver justisminister Astri Aas-Hansen bla. f\u00f8lgende:<\/p>\n
«Er kvaliteten p\u00e5 tolkingen i nordiske domstoler god nok for \u00e5 ivareta rettssikkerheten? Sp\u00f8rsm\u00e5let oppsummerer en rekke problemstillinger knyttet til bruk av tolk i domstolene. »<\/p>\n
Videre viser hun til Fritz Moen-saken, norgeshistoriens mest kjente justismord, hvor alvorlige feil ved tolkingen var en av de viktigste \u00e5rsakene til at Moen ble d\u00f8mt for to drap han ikke hadde beg\u00e5tt.<\/p>\n
Aas-Hansen skriver videre at «Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk i domstolene er utarbeidet av den norske Domstoladministrasjonen, \u00abmed form\u00e5l om \u00e5 sikre at domstolene alltid bruker den best kvalifiserte tilgjengelige tolken\u00bb. »<\/p>\n
Videre heter det at «Utviklingen i Norge har i l\u00f8pet av tjue \u00e5r g\u00e5tt fra det stadiet hvor enhver med spr\u00e5kkunnskap ut over norsk kunne kalle seg tolk, til i dag hvor domstolene kan bestille de best kvalifiserte tilgjengelige tolkene.» <\/p>\n
Aas-Hansen viser ogs\u00e5 at domstolene selv m\u00e5 bestille tolk, da er det gode betingelser etter sal\u00e6rforskriften som m\u00e5 ligge til grunn:
\n«De best kvalifiserte tolkene \u00f8nsker oppdrag direkte, ikke via et tolkeformidlingsbyr\u00e5, med henvisning til at det de m\u00e5 betale for byr\u00e5et ikke gjenspeiler at de f\u00f8r flere og bedre betalte oppdrag. N\u00e5r tolkeformidlingsbyr\u00e5ene ikke kan garantere at de kan levere de best kvalifiserte tolkene, har domstolene vurdert det som uaktuelt \u00e5 inng\u00e5 rammeavtale med byr\u00e5ene.
\nDomstolene har i dag en felles l\u00f8sning for tolkebestilling, som har automatisert store deler av bestillingsprosessen. Den gj\u00f8r det enklere for saksbehandler \u00e5 finne den best kvalifiserte og tilgjengelige tolken. »<\/p>\n
Avslutningsvis stiller Aas-Hansen sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor langt domstolene i dag er kommet med hensyn til kvalitet p\u00e5 tolkingen og sikring av rettssikkerheten siden Fritz Moen. Hun mener vi ikke er helt i m\u00e5l enda:<\/p>\n
«Kvaliteten p\u00e5 tolkefeltet er utvilsomt styrket. For dommeren har utviklingen medf\u00f8rt profesjonelle tolker som oversetter riktigere, og som kjenner rutinene i alle typer saker. <\/p>\n
Kan vi i dag sl\u00e5 fast at domstolene i Norge og Norden oppfyller ansvaret for at det brukes tolk n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre rettssikkerheten til personer som ikke snakker spr\u00e5ket, og for at tolken er kvalifisert? <\/p>\n
N\u00e6r 20 \u00e5r etter Moen-frifinnelsen og evalueringen er opptak av parts- og vitneforklaringer under hovedforhandlingen fortsatt p\u00e5 prosjektstadiet. Samtidig testes det hvordan en ogs\u00e5 kan f\u00e5 opptak av tolkespr\u00e5ket, ikke bare gulvspr\u00e5ket (norsk). En l\u00f8sning med opptak ogs\u00e5 av tolkespr\u00e5ket, vil gi mulighet for \u00e5 kontrollere at tolkingen har v\u00e6rt riktig. <\/p>\n
F\u00f8rst n\u00e5r dette er p\u00e5 plass, kan vi etterpr\u00f8ve at tempoet i rettsforhandlingene ikke er uforsvarlig h\u00f8yt, den tiltalte tross (d\u00f8ve-)tolk ikke forst\u00e5r fullt ut det som blir forhandlet, og dette ikke er synbart for aktor, forsvarer eller dommer \u2013 slik Moen-utvalget vurderte det. »<\/p>\n
Hele dokumentet f\u00f8lger vedlagt, og b\u00f8r tas inn i sal\u00e6rutvalgets kunnskapsgrunnlag n\u00e5r blant annet tolkenes godtgj\u00f8relse og \u00f8vrige betingelser etter sal\u00e6rforskriften skal vurderes.<\/p>\n