Regjeringen har besluttet \u00e5 sette ned et utvalg som skal utrede sal\u00e6rordningen og regelverket knyttet til den, jf. Prop. 1 S (2024\u20132025). M\u00e5let med utredningen er \u00e5 sikre et godt kunnskapsgrunnlag for reguleringen av godtgj\u00f8ring til advokater, sakkyndige og tolker i offentlige oppdrag. De tjenestene som godtgj\u00f8res under sal\u00e6rordningen er viktige for en velfungerende rettsstat. Det er s\u00e6rskilte problemstillinger rundt uavhengighet, kvalitet og tilgjengelighet i tilbudet av disse tjenestene, som gj\u00f8r at endringer i ordningen m\u00e5 bygge p\u00e5 et bredt kunnskapsgrunnlag. Utvalget skal foresl\u00e5 en helhetlig regulering og organisering av sal\u00e6rordningen, som legger til rette for \u00e5 ivareta kvaliteten p\u00e5 tjenestene som godtgj\u00f8res under sal\u00e6rordningen samtidig som statens ressurser benyttes s\u00e5 effektivt som mulig.<\/p>\n\n\n\n
Staten bidrar til \u00e5 ivareta borgernes rettssikkerhet p\u00e5 flere ulike m\u00e5ter. Blant annet dekker det offentlige utgiftene til forsvarer og bistandsadvokat i straffesaker og til rettshjelp i saker etter rettshjelploven. Sal\u00e6rordningen har hjemmel i straffeprosessloven \u00a7\u00a7 78, 107 og 107 d, lov om vidners og sakkyndiges godtgj\u00f8relse m.v. \u00a7 10 og rettshjelpsloven. Den n\u00e6rmere reguleringen er gitt i forskrift om sal\u00e6r fra det offentlige til advokater mv. (sal\u00e6rforskriften) og forskrift om sal\u00e6r fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften). Det er med hjemmel i straffeprosessloven \u00a7\u00a7 101 og 107 g ogs\u00e5 fastsatt egen forskrift om faste forsvarere og bistandsadvokater.<\/p>\n\n\n\n
Bakgrunnen for at departementet mener det er behov for \u00e5 utrede sal\u00e6rordningen og regelverket knyttet til den er sammensatt:<\/p>\n\n\n\n
For det f\u00f8rste kan reguleringen av sal\u00e6rordningen fremst\u00e5 uoversiktlig og fragmentarisk. Regelverket er utdatert og skj\u00f8nnspreget. I tillegg kommer at sal\u00e6rregelverket anvendes av mange akt\u00f8rer, noe som kan inneb\u00e6re en risiko for uensartet praksis.<\/p>\n\n\n\n
For det andre bruker staten betydelig ressurser p\u00e5 s\u00e6rskilte straffesaksutgifter og fri rettshjelp. I 2024 ble det brukt over 2 milliarder kroner til sal\u00e6r fra det offentlige, fordelt p\u00e5 1,6 milliarder kroner til s\u00e6rskilte straffesaksutgifter (kap. 466, post 01) og 652 millioner kroner til fri rettshjelp (kap. 470, post 01). Domstolene regnskapsf\u00f8rer 98 prosent av straffesaksutgiftene og om lag halvparten av de totale utgiftene til fri rettshjelp. I 2023 gikk om lag 65 prosent av de s\u00e6rskilte straffesaksutgiftene til forsvarere, 15 til 20 prosent til bistandsadvokater og mellom 5 og 10 prosent til henholdsvis tolker og sakkyndige. Utgiftene til bistandsadvokatene er den utgiftsposten som relativt sett har \u00f8kt mest siden 2015. I lys av utviklingen i statens utgifter og de hovedutfordringene norsk \u00f8konomi st\u00e5r overfor, jf. Meld. St. 31 (2023-2024) Perspektivmeldingen 2024<\/em>, er det n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere b\u00e5de kostnads- og form\u00e5lseffektiviteten i sal\u00e6rordningen. Det vises for \u00f8vrig til Menon Economics Analyse av utviklingen i statens utgifter til fri rettshjelp og s\u00e6rskilte straffesaksutgifter i perioden 2008 til 2014<\/em><\/a> (2016), Menon Economics og Oxford Research Analyse av stykkpris og medg\u00e5tt tid – For utbetaling av sal\u00e6r til advokater<\/em><\/a> (2019), Vista Analyse Evaluering av endring i godtgj\u00f8ringsreglene ved reisefrav\u00e6r<\/em><\/a> (2020) og Sal\u00e6rr\u00e5dets anbefalinger til Justis- og beredskapsdepartementet.<\/p>\n\n\n\n For det tredje kom regjeringen og Advokatforeningen 1. juli 2024 til enighet om flere tiltak knyttet til sal\u00e6rordningen, herunder at departementet \u00abvil sette i gang et st\u00f8rre arbeid i form av en utredning av sal\u00e6rordningen og regelverket knyttet til den\u00bb, jf. pressemelding nr. 74-2024. Enigheten kom i stand etter at Advokatforeningen aksjonerte for h\u00f8yere sal\u00e6rsats v\u00e5ren 2024. Dette var den andre aksjonen p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r, der den forrige aksjonen resulterte i blant annet opprettelsen av Sal\u00e6rr\u00e5det, jf. avtale 24. juni 2022 mellom Advoktatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet.<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av sal\u00e6rordningen og regelverket som regulerer den. Det inneb\u00e6rer \u00e5 kartlegge og analysere sammenhengen mellom utgifter og akt\u00f8rer, sakstyper og godtgj\u00f8ringsform etter dagens ordning. M\u00e5let med utvalgets utredning er \u00e5 sikre et godt kunnskapsgrunnlag for reguleringen av godtgj\u00f8ring til advokater, sakkyndige og tolker i offentlige oppdrag. Utvalget skal foresl\u00e5 en helhetlig regulering og organisering av sal\u00e6rordningen som vil bidra til at ordningen og bruken av den skal bli rettferdig, kostnadseffektiv, anvendelig og kontrollerbar. Utvalget skal vektlegge hensynet til rettssikkerhet i forslagene til regulering og organisering av sal\u00e6rordningen, samt akt\u00f8renes mulighet for \u00e5 utf\u00f8re oppdraget p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Utvalget skal ikke utrede sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke sakstyper som gir rett p\u00e5 rettslig bistand i straffesaker eller etter rettshjelploven, men det er relevant \u00e5 se p\u00e5 omfanget av bistand til rettshjelp og utgifter knyttet til de enkelte sakstypene.<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal redegj\u00f8re for relevante menneskerettslige rammer og for tilsvarende ordninger i andre nordiske land, eventuelt ogs\u00e5 i andre land som det kan v\u00e6re naturlig \u00e5 se hen til.<\/p>\n\n\n\n Utvalget bes s\u00e6rlig om \u00e5 utrede og vurdere f\u00f8lgende problemstillinger:<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal foreta de unders\u00f8kelsene og innhente de opplysningene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 besvare mandatet. Utvalget skal innhente en ekstern kartlegging som kan bidra til \u00e5 opplyse problemstillingen i punkt 1 andre kulepunkt (om inntjeningspotensialet til advokatene). Utvalget skal involvere relevante akt\u00f8rer, for eksempel gjennom innspillm\u00f8ter eller invitasjon til skriftlige innspill, herunder, men ikke begrenset til Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda, relevante arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og andre relevante fagmilj\u00f8er mv.<\/p>\n\n\n\n \u00d8konomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag, herunder forslagenes betydning for rekruttering til og tilgjengelighet av og kvalitet ved tjenestene, skal fremg\u00e5 av utredningen. Utredningsinstruksen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, herunder problemforst\u00e5else og vurderinger av ulike tiltak. Minst ett av utvalgets forslag skal ta utgangspunkt i uendret ressursbruk for staten totalt sett. Anslagene for \u00f8konomiske konsekvenser over tid skal beskrives, herunder ogs\u00e5 for drift og forvaltning av eventuelle digitale l\u00f8sninger (livsl\u00f8p). For tiltak med vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger skal det gjennomf\u00f8res en analyse i samsvar med gjeldende rundskriv for samfunns\u00f8konomiske analyser. Utvalgets forslag b\u00f8r v\u00e6re realiserbare, og utvalget b\u00f8r ha dialog med relevante virksomheter for \u00e5 sikre et godt grunnlag for \u00e5 beskrive \u00f8konomiske og administrative konsekvenser, herunder digitale behov og behov for data og statistikk.<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal utforme lov- og forskriftsforslag i tr\u00e5d med anbefalingene Justis- og beredskapsdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse<\/em> (2000). Et vesentlig siktem\u00e5l med regelarbeidet er \u00e5 oppn\u00e5 brukervennlige regler. Lov- og forskriftsforslagene b\u00f8r derfor ha god systematikk og et enkelt og klart spr\u00e5k. Utvalget kan i den forbindelse vurdere om begrepsbruken i ordningen er hensiktsmessig. Utformingen av regler skal v\u00e6re teknologin\u00f8ytrale og ta h\u00f8yde for st\u00f8rre grad av digitalisering av saksbehandling og oppgavel\u00f8sning, herunder automatisering av saksbehandlingsprosesser og avgj\u00f8relser.<\/p>\n\n\n\n Utvalgets budsjett vil bli fastsatt s\u00e6rskilt. Om godtgj\u00f8ring gjelder de til enhver tid gjeldene bestemmelser i Statens personalh\u00e5ndbok<\/em> om godtgj\u00f8ring mv. til leder, medlemmer og sekret\u00e6rer i utvalg, samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder forskrift om offentlege arkiv \u00a7 2 og eventuelle utfyllende bestemmelser. Det vises for \u00f8vrig til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets veileder Utvalgsarbeid i staten<\/em> (oppdatert desember 2024).<\/p>\n\n\n\n Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2026.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n3. Mandat<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n\n
<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n\n
4. Utvalgets arbeid<\/h3>\n\n\n\n